Frihetsgudinnen? Tatt turen over dammen?

Da vi tøffet oss inn mot Skudeneshavn hadde sola trengt gjennom tåka og det hadde begynt å bli veldig varmt.

På vei inn mot nok en smak av Sørlandet her på Vestlandet

Må bare vite at her i Skudeneshavn, her skulle vi være så heldige å ligge til kai på en helt egen privat brygge, og det sånn nesten midt i sentrum.

Her lå vi vet du
Helt for oss selv og uten å måtte krangle om plassen eller ligge utenpå noen andre

Kjekt med kjentfolk som er så rause og låner bort bryggen sin altså 😍.

Sola stekte og gradestokken krøp nærmere 30 tallet enn 20 tallet, og vi fant ut av vi måtte utforske Skudeneshavn.

En liten perle av et sted
Kapteinen sjekker om gjestehavna hadde gode stoler
Hadde vi hatt dette stedet så kan det hende vi hadde byttet bort S/Y Flora…

Ruslet gjennom gamlebyen, små trange og koselige gater. Smakte på baksten på Norges minste kafé,

Hihi, var ikke så godt bilde av kafeen da men

og wrapsen på en annen koselig kafe ved sjøen.

Fine fruer sitter i skyggen vet dere 🤭

Koselig å gå i slike små gater og det var heldigvis ikke så mye folk heller.

Vel tilbake i båten på vår private brygge, klarte ikke kapteinen å vente lenger. Han måååååtte prøve badetemperaturen. Etter litt ablegøyer kom han seg jammen uti, ikke bare en gang, men opptil flere ganger. Mannskapet derimot prøvde etter beste evne å ligne ut noe farge, siden all brun/rødfargen hadde kommet foran på kroppen her en dag tidligere. Dessuten har det skjedd noe med den gamle bikinien, hva nå enn det kan være, siden den sitter litt annerledes på kroppen gitt….

Frihetsgudinnen?? Har vi plutselig kommet oss fra Skudeneshavn til New York med S/Y Flora så fort? Eller ble det nok med alt der ustabile været på Vestlandet til slutt?

Nei, så langt hadde vi nok kommet oss, og heller ikke hadde vi sviktet S/Y Flora heller.

Nå en er så heldig å kjenne enda flere folk enn de som låner bort bryggen sin til oss, her på Karmøy, så har vi da vært så heldige at vi har blitt guidet rundt omtrent hele øya.

Flotte dameguiden og mannskapet klare for sightseeing

Kjekke karmøyinger hentet oss helt på kaia, og viste oss at Karmøy har mer å by på enn fine Skudeneshavn.

Ikke visste vi at kobberet som Frihetsgudinnen er laget av kommer fra Visnes på Karmøy. Visste du? Og det er laget en mindre, men tro kopi av Frihetsgudinnen som står i Visnes.

Litt mindre enn den i New York, men flott altså

Visste du at dommedag kommer den dagen denne steinen her treffer kirka da?

Jomfru Marias synål… bittelitt til øverst oppe før det blir dommedag
Avaldsnes kirke, og det er her Jomfru Marias synål er

Så klart måtte vi gå langs noen av de flotte sandstrendene her også. Sol, finkornet sand og varme, nesten slik at til og med mannskapet kunne badet. Men så var det den bikinien da….

Rabinowitzplass ved Åkrasanden
Bildet tatt gjennom linsen på Rabinowitz plass

Nydelig å gå på tur i slike flotte omgivelser, og med så kjekke guider. Kan nok hende at gjengivelsen ikke blir helt nøyaktig, men det må nok det skrivende mannskapet ta på egen kappe i så fall, for guidingen var eksemplarisk.

Fishermen memorial – minnesmerke for fiskere som har forulykket på havet i amerikanske farvann:

Så jaktet vi etter naturfenomenet Dueglåp, som er tøffe steinformasjoner og jettegryter. Her tas det massevis av flotte bilder, og vi er jo ikke verre enn at det må vi og prøve på.

Det er mye dyrket mark og sauehold på Karmøy, og det hadde vært fristende å gå på “slang” i gulrotåkeren vi passerte på vei til Dueglåp, men vi er nå voksne ansvarlige folk, så vi motstod fristelsen. Vi får heller lage vår egen grønnsaksåker når vi kommer hjem.

Det er en del gulrøtter i disse imponerende beine radene
Koselig når en blir ønsket velkommen inn i beiteområdene med trapper med “Stig på”

Timene fløy i godt selskap og omvisningen nærmet seg slutten. Men en siste Karmøyspesial måtte til. Her har de altså noe de kaller Kanuttapølser, og kapteinen som har vært på disse trakter tidligere uten å ha fått prøvd, gledet seg veldig til å endelig få sjansen.

Bestillingen må være som følgende: “Kanuttapølse med rubbel og rakje, og sju til værs”.

Til kapteinens store fortvilelse så var det ikke “sju til værs” å oppdrive (seven up), men kanuttapølse med alt tilbehør det fikk vi.

Kanuttapølse med rubb og rakje

En innholdsrik og varm dag ble avsluttet med flotte farger på himmelen i båten.

Før vi kastet loss neste dag, så tok vi sparkesyklene med på luftetur. Til tross for litt regn på nattestid, så dagen lovende ut hva det gjaldt vær, så regnklær er oppskrytt.

Syreneset fort fikk seg et besøk. Dette er et tysk kystfort fra 2. Verdenskrig.

Puh, nådde toppen i gjørmete føre
Mannskapet blir varm så fort det blir antydning til oppoverbakker, og da må klærne av for å luftes
Det står igjen noen gamle bevis
Ganske store maskiner som var her en gang i tiden
God kontroll over kysten herfra
Også kom regnet… som vi ikke var kledd for
Måtte søke ly for det verste regnet

Heldigvis er det mer bygevær enn sånn regn som vi er vant til på Sunnmøre som går over uker i strekk, så det ga seg etterhvert.

Minnesmerke for Krigsseileren. Utformet som baugen på en båt, og gresset rundt som bølger.

Så forlot vi Karmøy, Skudeneshavn og vår private brygge, for nye opplevelser.

Øyhopping og ribbede måser

Været var ikke så verst, men bølgene var forholdsvis store på turen mot Espevær. Seilene fikk luftet seg godt, og det gikk ganske fort.

Ikke så verst temperatur, shortsen har kommet frem
Inn mot Espevær

Mannskapet er ikke så innmari glad i å ligge utenpå andre båter, men her var det ingen valg. Kjekke folk i nabobåten hjalp til med fortøyningen, så det gikk som en lek. Livredde for at stedets butikk skal stenge før vi får tatt oss en tur, så måtte vi i land med en gang.

Vi er jo innom alt som av butikker og spisesteder på disse små øyene, så det er ikke det at vi egentlig trenger så mye på butikken noen gang, men noen kroner legger vi igjen stort sett alle steder…

Andre ganger slår et sunnmørsgen til, og en går for tilbud. Sånn som her…

3 for 2 på all småis… ja, da går vi for sparing på kroner, og ikke på kalorier 🤷‍♀️

Akkurat da isen var spist og vi tenkte oss en luftetur, så begynte det å regne. Nå skulle det jo egentlig ikke komme så mye regn, men det stoppet liksom aldri… Da ble det middag ombord før vi ikledde oss fullt Helly Hansen antrekk og gikk på oppdagelsesferd. Fine hus, velstelte hager og koselige gater og småkaier.

Er ikke kjip på trillebårene her omkring hvert fall
Snåle greier… folk som ikke tar med seg skiten finnes visst på slike småsteder og…
Mannskapet lurte på om det er mulig å få haik til puben..
Var et lekkert hus med flott hagestue rett fremfor mannskapet her

Mens vi gikk der og beundret det ene huset og hagestuen der, så rundet vi hjørnet og så kule keramikkfigurer i et blomsterbed. Da åpnet døren seg, og stedets keramiker (Kristina Wilhelmina keramikk) lurte på om vi ville se keramikkverkstedet hennes.

Jammen og det var det ikke akkurat oss hun hadde laget jo 🤭

Vi surret rundt i regnværet, men så går det som det ofte gjør…

Små holmer med hus og små bruer
Gøy å gå her og se
Brått dukket en gartnerrumpe opp også 😅
Bibliotek finnes alle steder, og her matchet det til og med mannskapets antrekk
Stedets gamle posthus…

Vi ble litt lei av å gå, og dessuten tørste. Da var det jo helt perfekt at vi akkurat da kom til det gamle posthuset. Det (ja, bygget på andre siden av bildet over) hadde nå blitt restaurant og pub, så her skulle vi få lesket oss og tørket litt opp igjen, ja klærne altså.

Gamleposten 5444 på Espevær, kjempekoselig sted og superhyggelige eier

Med tålelig tørre klær etterhvert, var det bare å ta beina fatt tilbake til skuta. Måtte bare innom stedets kabelferge før vi anså oss ferdige med dette fiskeværet.

Kapteinen var fornøyd med gamleposten
En gammel sykkel
Øyas knutepunkt
Kapteinen vil se kabelfergen
Kabelfergen, men den var vanskelig å få benyttet da den kun gikk på 20 kroners mynter… og det funker dårlig i disse kort og vipps tider
S/Y Flora klar for natten

Fredag, ny dag og nye muligheter. Kaster loss og heiv oss ut på bøljan blå. Været var ikke så verst, men bølgene var svææære og seilene fikk atter luftet seg.

På vei inn til Røvær
Mye seilbåter i alle havner for tiden, så også her

Etter vel 2 timer var det godt å få satt beina på jorda på Røvær. Ble tatt godt imot i havna og invitert på grillfest lørdagskvelden, men vi skulle jo bare ha en ørliten pittstopp på Røvær, så vi måtte takke nei denne gangen.

Kapteinen studerer akvariet i havna på Røvær

Liten øy, så her tok vi bare beina fatt til en oppdagelsesferd.

Kapteinen utforsker Røvær
Flott badstu
Kulturhotellet på Røvær
Kapteinen, mannskapet og kyrne
En ørliten fjelltopp
Utkikkspost
JA
Kart over Røvær
Røvær er kjent for spisestedet sitt som serverer komle (les; potetball), så da tok vi middagen på pensjonistvis kl 13 🤭😅
Gosj… tenk å være taxisjåfør på Røvær da 😅🥴
Flotte blomsterbed
Her kan du gjøre et ordentlig Røværkjøp 🤣🤣🤣
Et trangt lite sund, og litt lav bro… når kapteinen sier det “går sikkert”, så er mannskapet veeeeldig i tvil og vil helst ta den sikre veien
Røvær sett fra “oven”

Ut fra Røvær var vi akkurat litt i seneste laget med å kaste loss, og vi var nr tre i rekken av seilere som seig ut fra havna… skitt om de også skulle til Utsira, og det var trangt om plassen…..

Lang, lang rekke på vei ut fra Røvær

Her var rådyra gode, eller er det råda dyre…. i hvert fall så satte vi skuta i full fart og fikk passert de før vi skulle gjennom et sund, så da var hvert fall vi først om alle skulle samme vei.

Litt smått om senn etter å ha kommet et godt stykke utom sundet, ser vi at de setter kursen en annen vei og vi kunne slappe av så godt det lar seg gjøre i bølger som nærmer seg 3 meter høye….

Inn til Utsira, og vi har allerede fått øye på noe av gatekunsten de er kjent for der

Kapteinen bukserte sparkesyklene på land på Utsira, og vi var klare for ekskursjon.

Over asfalt og grus, gjennom myr og hei gikk det, og langt om lenge fant vi første mål.

Første stopp inkluderte en is, men siden kalorier ingen andre ser spises, de teller ikke. Derfor ble det ikke foreviget 🤭
Hmmm …
Natur og menneskeskapt i ett…
Tursti…
Måtte krangle om plassen på toppen…
Disse evinnelige vindmøllene…

Mens vi går, eller mer hopper fra tue til tue for ikke bli våt på beina i disse myrene, så snur plutselig kapteinen seg mot mannskapet og sier: “Hørte du den lyden?? Hva dyr kan det være??” Hvorpå mannskapet nesten dør av latter, og kapteinen skjønte hvor den lyden kom fra… Skulle jo bare prøve på en ørliten smyger, jo…. (og den som har levd hele livet i den tro at dette er kun mannfolk som gjør, ja du ble nok skuffet nå).

Rester av en måsefelle

Her var det en del rester etter måsefeller fra svunne tider. Den gangen da ungjentene ribbet måser for å få fjør til dynen som skulle være til bryllupsnatten. Det gikk 80-100 måser til en slik dyne, og egentlig rart måsene ikke er utryddningstruet, eller var det kanskje ikke så mange friere på den tiden?

Men så kom vi til å lure på… for vi regnet vel egentlig med at måsene først ble drept, deretter ribbet for fjør… hvis de ribbet de uten å ta livet av de… er det vondt å bli ribbet?? Kapteinen mente at det var det sikkert, for de var jo innmari vondt de gangene mannskapet kom med pinsetten for å ta et øyebryn eller annet hår på vidvanke i kapteinens pene ansikt 🤷‍♀️. Og vokser fjør ut igjen om de blir ribbet i live??? Vi glemte å google alt dette ser vi nå, men kanskje du har svaret til oss?

På jakt etter et turmål til, så kom vi over et galleri i en gammel kjeller, og her var gatekunsten litt skumlere enn andre steder på øya.

Med litt feillesing av kart, fant vi til slutt frem til loshytten vi var på jakt etter. Tenk at de stod på disse fjellknausene og speidet etter båter, heiv seg i småbåter og rodde omkapp med andre loser fra stedet for å komme først og håpe på å få loset fartøyet til land. Det var ikke pyser disse losene som rodde i all slags vær ut altså.

Glad vi ikke er loser
Men har omtrent muskler som loser da 🤣

I nordhavna på Utsira kom vi jammen og det over en restaurant der vi kunne få et glass på benken på utsida. Passet ypperlig med en pause altså.

Anbefaler en tur hit

Visste du forresten at Utsira fyr er det høyest plasserte fyret i Norge? Vi måtte jo ta turen også hit.

Gærne folk på tur
Slikker sol så fort den er å få fatt i

Flagrende fanter på tur lengtet nå tilbake til skuta, så det var på tide å snu sparkesyklene og sette kursen tilbake til sørhavna.

Nydelig kveld i havna.

Våknet til tykk tåke og vind, men vi kastet likevel loss og forlot Utsira.

Sol og tåke om hverandre i havna
Håpte på at sola kom helt gjennom til slutt

Sørlandsidyll på Vestlandet

Bakkesund– våknet til antydning til sol, og som de vikingene vi er var det bare å hive seg i shortsen og fiske frem el sparkesyklene for en ørliten sightseeing i Bakkesund. Godt stedet ikke var så stort, for jammen var det oppskrytt med shorts….

Klar for sightseeing
Flott sted med koselige sund
Flott næringsbygg på “hi sida” av båthavna
Litt forfrossent mannskap ved stedets fyrlykt
Liten sandstrand med vannaktiviteter på en holme
Forlater Bakkesund

Ankom Bekkjarvik i strålende sol etter en ørliten stripe på sjøen. Sjelden vi er så tidlig på an, men jammen var det godt denne dagen. De som skulle forlate Bekkjarvik var på vei ut, og vi fikk en flott plass i havna midt i sentrum. Like etterpå strømmet det på med båter, og på et lite blunk var det stappende full i denne sørlandsidylliske lille perlen.

“Innseiling” til Bekkjarvik
Mange flotte båter

Ruslet litt rundt, men måtte fort i gang med økende kaloriinntak….

Påbudt med is når sola er fremme og det er ferie

Flere havner i Bekkjarvik, og vi ruslet litt rundt og så på alle de millionene som flyter langs norskekysten.

Mulig innleggelse snart?
Eller er det bilde uten dobbelthake som er intensjonen her??
Kapteinen viser frem det flotte stedet her
Fullt i folk og båter

Mannskapet prøvde seg på at kanskje kjøpesenteret måtte få er besøk… Men eneste fornuftige der i varmen:

Helt sant 😘

Tross alt bedre å tilbringe noen timer på dekk i det nydelige været, der vi kunne få med oss alt folkelivet “hjemmefra”.

Dagens middag ble på land sammen med paret i nabobåten, før vi knyttet på oss fjellskoene og ruslet oppover i høyden. Bekkjarvik har flotte sherpatrapper opp til en utrolig fin gapahuk der en også kunne hengt opp hengekøyer. Men det visste jo ikke vi, så det ble med solnedgangen før vi gikk ned igjen.

Funnet deg ny trollkjerring, kapteinen?
Måtte gjennom en liten trollpark på veien
Joho, jeg vil også bli fotografert
På vei til Kongskleivo
Kapteinen har startet på trappetrimmen
Mannskapet nyter utsikten… eller bare måtte få igjen pusten 🤔
Gravrøys på toppen
Love is in the air 🤭🥰
Utsikt mot ene havna
Flott gapahuk og snart solnedgang
Kaptein i solnedgang
Jammen heldige med denne kvelden

På vei til og fra sherpatrappene måtte vi gjennom en superflott park. Helt imponert, og har sjelden sett mer strøken park. Ikke ett eneste ugress å se, og det ble sagt det var 5-6 gartnere der til enhver tid 🤔🤷‍♀️

Nydelig kveld etter fjellturen, og nå var stedet nesten helt tom for mennesker og båter.

Skalket alle luker og forberedte oss på et vannvittig regnvær som skulle komme til natten og neste dag. Våknet til litt regn, men ikke så ille som meldt. Gikk på kunstutstilling, biblioteket og kjøpesenteret i det regnværet som var, men så fant vi ut at det ikke var så ille vær, så da kastet vi likegodt loss.

Kjøpesenteret
Fra kunstutstillingen og ut mot Bekkjarvik
Kapteinen på kunstutstilling
Åååå
Sluttet å regne?

Anbefaler på det sterkeste en tur til Bekkjarvik!

På vei til Fitjar så åpnet så klart alle himmelens sluser seg, og vi var tålelig våte. Eller kapteinen var, for han var utom kalesjen storparten av turen. Da vi la til kai i Fitjar så ble vi fort enige om at her ville vi ikke bli lenge, så vi marsjerte i øspøs regn opp på stedets “fjelltopp”

Mannskapet holder på å dø av varme i seilerklærne på toppen
Gravrøys her og..

Stedets butikksenter fikk og et besøk, og gjett hva… her gikk vi til innkjøp av campingstoler uten bein der ryggen kan stilles i flere posisjoner. Sier det bare!!! Hvordan i alle dager har vi overlevd uten tidligere?? All overfart har nå fått en ny mening, og en sitter som en konge uansett hvilken vei en vil se. Endatil kan en sove i de 😅 (mannskapet hvert fall 🤷‍♀️).

Ferden gikk videre i øsende regnvær gjennom koselige passasjer og smale sund, til Brandasund.

Og akkurat da vi hadde lagt til kai, så sluttet det å regne. Mens kapteinen styrte med strøm og styr, så vasket mannskapet opp. Og med ryddig båt så fristet det lite å begynne å lage middag.

Så da ble det middag på Fabrikkloftet, og som de lite gourmetfolkene vi er, ja så gjorde det ikke noe at de var tom for ris og serverte chips til vårrullene. Maten smakte fortreffelig, vi slapp unna oppvasken og i kjent stil støtter vi lokale steder nok en gang.

Karen i nabobåten ville gjerne ha oss med i puben for å se fotballkamp, men siden pubens vert ikke fikk til å vise den, så tok vi gladelig en fjelltopp i stedet. Opplett, så da tar en ikke med regnklær…

Regn og vind sa du…
Ble ikke så mye utsikt i gråværet
Nå tror sikkert alle at vi er super spreke, men sannheten er at stort sett alle toppene er under 100 moh….
Tja… ikke mye å si her

Var godt å komme tilbake til S/Y Flora og stearinlyskos innomhus denne kvelden.

Vi så frem til stedets spennende landhandel neste dag, der vi til nå bare hadde kunne vindusshoppe.

Ordknappe, men dogg hyggelige folk altså, både i landhandelen og kafeen på dette stedet, men vi fikk oss jo både middag kvelden i forveien, og ferske frokostboller og rundtur i landhandelen denne morgenen.

Kapteinen hadde sett skilt om landhandel på andre siden av sundet og han, så da stakk vi likegodt innom til landhandelen på Solheim. Kan jo ikke risikere å gå glipp av en landhandel… Her var de litt mer på salgssiden og vi kom visst ut igjen med både nystekte, hjemmelagde vaniljeboller og lunsjbrød. Ja, i tillegg til oppfordring til å besøke gamlebutikken på stedet så nå var litt museum.

Du vet du e i en liten landhandel når fiskekrokene omtrent står oppå håndsåpen
Var den i den tiden far brukte nylonstrømper fra Lamote 🤭🤔
Her kom en rett inn i “gamle” dager
Lettere med skanning av varer i dag
Usikker på om det er klesvasken som er til tørk kamuflert mellom gamle klær, eller 😅
Var vanskeligere å få “gårsdagens” telefoner i lomma gitt
Snarvissitt hos Solheim

Så duvet vi videre på vår ferd, og som alltid like søvndyssende for det trøtte mannskaper.

Sommerferie? Minner mer om høstferie….

Egentlig så var vi litt i tvil om det er sommerferie vi har begitt oss ut på. Det regnet så mye natt til lørdag at vi som hadde tenkt å kaste loss lørdagsformiddag, kom oss ikke avgårde før nærmere to. Da var vi utstyrt med så mange lag med ull og vind/vanntett utenpå der, at det føltes mer ut som høst, eller vinterferie, vi var lagt ut på.

Det var virkelig ikke noe vær å skryte av, selv om vi kom oss unna regnet. Og bølgene banket imot helt fra vi la fra kai. Var skikkelig godt med en pause i Fosnavågen, der vi fikk laget oss noe middag i rolig farvann.

Så stod Staden for tur. Nå skulle nå vært fall vinden komme fra annen retning, og bølgene skulle ikke stå så rett på. Sola hadde kommet frem, og det var blått og glinsende på havet selv om bølgene lå på rundt 1,5 meter.

Hadde et ørlite uhell med kloakken, så baderomsmatten henger bak båten til vask over Stadhavet
Er jo vakkert dette sjølivet da
Turtelduer i kveldssol
Et og annet skip som også er ute i kveldssolen
Mannskapet nyter litt varme fra solen
Mørkt på himmelen innom Ervika
Håper på en magisk solnedgang
Natten kommer krypende

Etterhvert ble de bølgene litt mye for mannskapet, kroppen var litt følsom og det var litt antydning til sjøsyke å spore. De siste timene måtte kapteinen klare seg alene på dekk, mens mannskapet fant lugaren for natta. Rundt kl 2 om natten fortøyde kapteinen skuta i Kalvågen og fikk tatt seg en velfortjent hvil.

Vi startet søndagen med en ørliten fjelltur, slik at vi fikk bevegd oss litt før mange nye timer ombord i S/Y Flora. Vi hadde satt oss som mål å komme lengst mulig sørover de første dagene, før vi deretter tok livet litt mer med ro.

Kapteinen på Knutholmen
Kunst på fjelltur
Der nede et sted ligger S/Y Flora
O la la, en ny fjelltopp på listen 🤭
Utsikt over Kalvågen
Adjø for denne gang, Kalvåg

Dag to fikk vi god seilvind fra nordvest med det samme vi dro fra Kalvåg. Kapteinen var i sitt ess, og med god vind gikk det radig nedover langs kysten. Mannskapet gikk tidlig på en “smell” og sov seg stort sett gjennom hele dagen. Det ble litt mye med så mye vær også denne dagen for mannskapet.

God vind i seilene
Passerer litt ymse natur og greier på turen
En søt liten ferge
Et sovende mannskap på skrå…
Ligger ganske på skrå i vinden
Bare å holde seg fast etter beste evne 😅

Så da vi endelig så Fedje etter 11 timer med seilvind og mye sjø, ja da var mannskapet glad for å sette beina på fast land. Det var hele 10 andre seilbåter på Fedje denne natta så et populært sted for seilere.

Liten “ferge” over sundet til butikken på Fedje
Kaptein på denne skuta og gitt
Flott miniatyrvindmølle i en hage på Fedje
Noen som koser seg med å lage miniatyrby i hagen
Kveldskos ombord

Veldig rart at mannskapet som hadde sovet store deler av dagen, også fikk sove til natten. Men både mannskap og kaptein sov som søte barn hele natten, og våknet uthvilte og klar for en ny dag med nye eventyr.

Men før ferden gikk videre nedover langs kysten, så kom sparkesyklene frem og vi måtte utforske resten av det vi ikke gjorde sist vi var her (sommeren for 2 år siden).

I dette bygget med de kule vinduene kunne vi fått kjøpt middag… om vi ventet til uke 29 og 30 😅
På let etter Fedjebjørnen
Utforsker høye fjelltopper 🤭 Fedjebjørnen er hele 42 meter over havet
Flott badeplass med massevis av aktiviteter på Fedje
Kapteinen på blåbærtur

Ordentlig artig å fyke rundt på sparkesykkel og utforske nye steder. Av og til tror vi at det er mulig med rundturer, men veldig ofte må vi innse at vi må tilbake samme vei som vi kom. Men da kan det jo hende en ser noe flott på sin vei, når en har kommet til endes på veien…

Et flott fyrtårn dukket plutselig opp
Kjekt å finne en liten perle på tur
Fotografen i hockeystil 🤣

Så freste vi videre innover skog og hei, på grusveier så grusen spratt rundt oss. Snarvei eller ei, men vi fant en ørliten fjelltopp til i blesten etter å ha forsert noen berg utmed havet.

Hvis myrullen ligger slik i vinden… betyr det vel vind og bølger på sjøen og 🤔😅
Kaptein og hulder på “topptur”

Så var det å kaste loss, og sette kursen videre mot sør. Mannskapet var litt skeptisk til nok en dag i vind og bølger, men denne dagen gikk det fint, og sjøsyken uteble til tross for fulle seil og skråseiling.

Noen hadde kvitret om mulighet for is på butikken på Brattholmen, og slikt frister jo alltids. Svingte inn for å få kjøpt den isen, men med dårlige flytebryggeforhold skulle vi prøve å legge til ved høy kai med slike gummidekk du vet. Hjelpsom dame på land tok fint imot fortøyningene, og bandt oss fast. Skulle til å klatre opp, da kom det en svær hurtigbåt med noen sinnsyke bølger og vi hadde vårt svare strev med å holde imot så ikke S/Y Flora skulle bli kastet mot dekkene og få ødelagt rekken. Nei, den isen var det bare å se langt etter… Hjelpsomme damen knyttet oss opp igjen, og vi var atter en gang til sjøs igjen.

Uten is i magen, var det bare å begynne på middagen. Mannskapet duger dårlig til ting innomhus når det bølger, så grønnsakene ble skrelt og skåret på dekk, så fikk kapteinen ta seg av selve varmingen av maten innomhus mens mannskapet holdt kursen.

Wok er godt på sjøen også
S/Y Flora blir liten i møte med cruiseskip
Sotrabroen

Bakkesundet ble nattens havn. Her var vi litt uheldige og fikk ikke strøm, så det ble dårlig med oppvask etter middagen…

Flotte bygg på en holme ved havna
Kapteinen elsker Joker butikker… de har alt krimskrams en ikke viste en hadde bruk for, eller ikke bruk for 🤷‍♀️🤭
Mannskapet på land i Bakkesund
Flotte benker langs hele baksiden av Joker butikken

Men vi fikk tent stearinlysene, og funnet noe godt i glassene før vi fant køya…

Ørlite grann koselig med kvelder som begynner å bli mørkere også

Den som hadde vært en slusevokter…

Siden kvelden i forveien ikke var helt av det store slaget når det gjaldt utforsking av Inverness, så måtte vi få sett oss litt om denne siste hele dagen på Skottlandsturen.

Oppover trapper
Og nedover samme trappene

Lørdag og markedsdag, betydde verdens dyreste hjemmebakte boller fra en markedsbod mens vi lette etter en kopp kaffe til kapteinen.

Det ble hvert fall en ordentlig god kopp kakao på et noe redusert mannskap

Inverness ligger ved Lock Ness, men siden vi ikke helt tror på legenden om Nessie, var vi (hvert fall kapteinen) mer interessert i slusene her i byen.

Mens vi gikk der og så på slusene, så kom det en seiler som skulle gjennom. Ordentlig bonus å bare sitte der å følge med mens noen gikk frem og tilbake på land for å åpne og stenge sluser, mens mannskapet ombord i seileren sakte men sikkert kom seg nedover elven i hvert kammer.

Tror kapteinen gjerne kunne vært slusevokter. Tenk å få gå der og trasket opp og ned, se på båter og bare kose seg hver dag. Jaja, det er lov å drømme, kaptein 😘.

Kanskje S/Y Flora med kaptein og mannskap får ta en slik slusetur i Skottland en gang 🤔. Den som lever får se.

Etter hvert måtte vi komme oss videre, for på et eller annet tidspunkt skulle vi tross alt rekke et fly hjem til hverdagen igjen.

Men vi kjører litt hit, og litt dit, stopper her og der, mens vi legger noen kilometer med asfalt bak oss. Noen steder var det nesten helt dødt i disse små landsbyene vi passerte på vår vei.

Utforsker både små og store steder på vår vei. Mannskapet litt feberblank i øynene, men får sett litt inni mellom sovingen mens kapteinen kjører rundt.
Nok en kirke 😅 denne gangen i Forres
Kapteinen er nok over gjennomsnittet glad i gamle kirker 🥰
Vi hadde ikke fått spist Fish and Chips på vår ferd enda, så det måtte vi gjøre før vi dro fra Skottland. I Forres så vi en sliten sjappe som reklamerte for sorten, og selv om vi var litt skeptiske, så tok vi sjansen. Og det angret vi ikke ett eneste sekund på, for dette var ordentlig god sort altså. Så moralen er: Ikke skue hunden på hårene!
Rizza’s i Huntley, sikkert verdens største utvalg i kuleis 😅 valgets kval altså, og det var mer enn denne ene isdisken

I en annen småby gikk vi rett og slett på en liten kiosk, sånn av ganlesorten du vet. Med bare massevis av forskjellig godteri og det støøøøørste utvalget av kuleis vi noen gang hadde sett. Her var det ikke lett å velge seg noen få kuler altså…

Alle reiser har en ende, også denne. Vi har kost oss masse i Skottland, og det eneste vi ser vi skulle gjort annerledes var å ha booket flere steder å sove på forhånd. Men vi ville jo være fri til å oppleve det vi ønsket selv, så derfor gjorde vi det slik.

Leiebilen ble parkert, et hotell på flyplassen ble siste stoppested, og tidlig neste morgen gikk ferden hjem til gamlelandet.

Nå er det bare å jobbe og tjene noen flere kroner, så kan nye steder oppleves ved en annen anledning, men først blir det noen uker ombord i S/Y Flora. Hun kan ikke ligge ensom og forlatt i havna for lenge hun heller 😁

Lettlurte nordmenn

Noe av det som er så kjekt ved å ikke ha planlagt så mye når en drar på tur, er jo at det plutselig kan dukke opp noe en har lyst å se nærmere på.

Fairy Pools var et slikt sted. Reklamen lokket med klare kilder og flotte kulper der en kunne nyte et forfriskende bad om ønskelig. Lettlurte turister på tur, heiv seg i bilen og kjørte avgårde. Langt om lenge, på smale og svingete grusveier, så kom vi omsider til det forlokkende stedet, Fairy Pools.

Vi skjønte jo litt lenger borti veiene at her kom vi ikke til å være alene, men likevel var overraskelsen stor da det var organisert med flere platå med parkeringsplasser og usmakelig dyr parkeringsavgift. Nå var hvert fall forventningene til stedet til å ta og føle på i denne leiebilen!

Var nå noe vannvittig til vind på dette reklamerte stedet

Mannskapet var fortsatt pjaskete i formen, og med gjennomtrengende vind fra alle kanter, var det bare å få på seg flere lag med klær.

Så var det bare å begynne å gå da… først nedover, deretter oppover… massevis av folk som tråkket rundt, fotograferte og bare sullet i veien langs denne gruslangte stien som slynget seg i landskapet.

Flink å reklamere, det skal de ha
Bortover der slynger stien seg

Så da gikk vi der da, først i heise til vind, deretter kom sola og stekte…

Fant vi noe som så ut som badekulper?

Niks, ikke i våre øyne. Det er jo nesten mer vann i småelvene som renner nedover våte lokale fjell hjemme jo. Så det er bare å begynne å reklamere og ta godt betalt for parkeringen, for her har vi gått glipp av store penger. Putt på et kult navn, så har en til smør på brødskiva resten av livet 🤷‍♀️.

Fant oss et lite sted for litt medbrakt mat, og deretter fant vi bilen igjen, en smule skuffet over dagens opplevelser hittil.

Fikk nå hvert fall satt oss ned og spist noe mat da…

Så gikk turen mot Inverness. Mannskapet dubbet, mens kapteinen kjørte.

Vel fremme i Inverness fant vi et parkeringshus vi følte det kunne være trygt å sette fra seg bil og det meste av bagasje over natten. Ble nok egentlig litt mindre betrygget da vi så skiltet ved heisen i parkeringshuset….

Føltes ikke så beldig trygt ut i denne byen gitt 🫣

Mannskapet trengte en hvil, formen var rett ikke bra, og kapteinen gikk for å utforske byen. Han er god han der kapteinen, for etter en stund var han tilbake til det syke mannskapet, med alt av remedier de hadde å oppdrive på stedets apotek.

Litt smått og senn kom mannskapet seg ut av sengen og vi kunne lete etter et sted å spise middag.

Bråkete sted for kveldens middag, men vi fikk da i oss litt mat

Kapteinen kunne nok tenkt seg å prøve ut stedets uteliv denne fredagen, men det syke mannskapet måtte nok kapitulere og håpe at formen var stigende neste dag.

Hæ? Blir det bryllup i Skottland??

Etter en sånn passelig ok frokost i destilleriet, gikk ferden atter ut på veiene igjen. Vi hadde nå bestemt oss for å sette kursen mot Isle of Skye.

Men først skulle vi se nok et slott, Eilean Donan Castle som ligger i Kyle of Lochalsh.   En gang i tiden var det ikke mulig å gå tørrskodd hit ut, men noen lure sjeler hadde fått bygd dn bro en gang i tiden, så da slapp vi å bli våte på beina.

Her kom vi intetanende inn på parkeringsplassen for å få satt fra oss bilen, og det første som møter oss var dette:

What????

Kan du tenke deg alle tankene som raste gjennom hodet på hver av oss? Hadde den andre booket bryllup i Skottland? Noen som hadde tenkt å overraske oss med bryllup og vi bare måtte møte opp?

Så for oss både det ene og det andre scenarioet, før vi kikket på hverandre og liksom “jøss, her kunne vi visst giftet oss i et slott gitt”…

Men nei, det ble visst ikke noe slottsbryllup i Skottland dette året 🤷‍♀️.

Men at det var fint rundt og i dette slottet, det er sikkert og visst. De tok seg godt betalt for å få en sneakpeak av et mulig bryllupslokale og gitt… Men siden reisekassa ikke var helt skrapet enda, ja så tok vi turen inn 🤭.

Etter å ha fått valuta for pengene, til og med norsk “guide” på sånn “guidemaskin” som kapteinen har på bildet over, så dro vi videre. Kanskje en smule skuffet over at det ikke ble bryllup, men en kan ikke drive å sippe over slikt i lang tid heller 🤭🤭.

Neste stopp var Portree, og her hadde vi virkelig tenkt at her skulle vi bli en natt. Vi ønsket å rusle litt lenger rundt i denne koselige lille byen som har slike søte fargede hus nede ved stranden.

Her kunne vi til og med kjøpt bryllupskake om det bryllupet hadde blitt noe av 🤔
Herlig lite torg der vi kunne nyte en is i sommervarmen

Men etter å ha tråkket rundt og spurt oss for, og prøvd det store internettet og konkludert med at det ene ledige rommet i denne byen til kr 7000,- ville gått vel hardt ut over reisekassa, så var det bare å innse at det var ikke rom i herberget til oss. Litt gale å bruke så mye penger for en  att når det tross alt ikke var bryllupsnatta en gang liksom.🤷‍♀️🤣

Men det var mens vi satt her og spiste is at vi tross alt booket turens desidert dyreste overnatting. Vi måtte kjøre et godt stykke for å komme dit, og vi hadde ingen preferanser for kjøreturen mot vårt rom for natten. Men ved godt mot, is og sol kan ha den virkningen på folk altså, så var planen å kjøre rundt øya for da hadde vi tross alt fått sett den også når vi likevel var her.

Kjent steinformasjon baki der..
Var ikke så innmari lett å se da, men nå har vi tross alt dokumentert at vi var der så…
Så stoppet vi litt rundt omkring, spaserte litt der det var tilrettelagt for det, så noen bratte klipper…
En og annen liten landsby…
Sauer rett som det var…
Og slik nå bilturen rundt Isle of Skye
Et sted var det plutselig så mye vind at vi nesten ikke kunne stå oppreist til og med…
Og det var greit å holde seg fast i hverandre, for det var langt ned..

En blir litt sulten av å kjøre slik rundt, men problemet var at det var begynt å bli tidlig kveld og vi så bare spredte småbygder og hus uten tegn til verken butikker eller noe å spise. Godt vi hadde vært litt fremsynte tidligere i uken og hadde litt frukt og greier liggende i bilen i tilfelle nød.

Da vi plutselig rundet tuppen på øya, så så vi noen benker. Flott sted å se solen som fortsatt skinte på himmelen, mens vi spiste vår medbrakte frukt. Så da satt vi der og dinglet med beina på benken, mens mannskapet litt småfebrilsk kikket seg over skuldra så ikke sauene skulle komme overrumplende på en, da en brått så et litt rart skilt litt lenger nede i bakken…

Nysgjerrig som vi er, måtte det sjekkes ut. Mannskapet som er litt høyderedd sendte kapteinen for å sjekke ut om det var bratt der nede, og hadde kunne melde fra om at han så en sti, og at det var heeelt trygt for pysete mannskap å følge med.

Litt utfordringer å komme seg gjennom et beiteområde for stedets sauer syntes mannskapet, men med kapteinen som buffer så gikk det tålelig greit. Stor var overraskelsen da vi plutselig så noen flotte ruiner foran oss. De lå der så staselig helt på pynten av øya, og her må det ha vært både fantastisk og værhardt en gang å hatt tilholdssted.

Fortsatt et godt stykke igjen til nattens oppholdssted, så det var bare å ta sats og sette seg i bilen igjen. En veldig flott kjøretur rundt øya her, så vi var glade for å ha gjort det.

Hus fra ordentlige gamle dager
Et lite koselig sted ved sjøen
Et lite pittstopp for å finne ut om det er langt igjen til nattens overnatting…
Og mens kapteinen sjekker kart, så ser mannskapet noen ordentlig luringer som hang på et gjerde..

Vi var ikke helt sikre på hvor vi var på et tidspunkt, og stoppet i et veikryss for å sjekke kart og adresser. Hadde vi kjørt 50 meter til hadde vi sett nattens overnattingssted 😅.

Edinbane Inn… anbefales!
Hyggelig betjening, lokale og fullt i folk da vi kom. Populært sted som kjent for god mat.
Koselig og nyoppusset rom, kan diskuteres hvorvidt vegg til vegg teppe er greit, men slik er det i det store utlandet 🤷‍♀️
Turens flotteste bad
Syyyykt god middag 😋
Og godt å endelig få seg noe drikke 😅🤭
God dessert også 😋
Fornøyde med nattens oppholdssted 😁
Jammen var det ikke et keramikk verksted rett rundt svingen her og

På jakt etter Galtvort ekspressen

Ny dag, nye muligheter. Denne dagen hadde vi som mål å komme til Fort William.

Vi har blitt gode på venstrekjøring 👌 dvs kapteinen er god på kjøring, og mannskapet på å sitte på uten å forstyrre sjåføren så mye 🤷‍♀️

Mens vi kjørte gjennom flott natur på veien mot Fort Williams, så steg gradestokken jevnt og trutt. Det er jo ikke til å komme bort ifra at meldinger hjemmefra med strålende sommertemperatur har gjort oss en smule misunnelige der vi har måttet traktere regn- og ullklær på andre siden av “fjorden”.

Gjennom en bru…
På jakt etter eventyr…
Men ikke alltid like lett å huske hvorfor alle bilder tas… 🤷‍♀️
Flotte fjell, innsjøer og himmelen som begynner å bli blå
Naturskjønt i Skottland også ja

 

Vel fremme i Fort William var det bare å få av seg de aller varmeste lagene med ull, for nå hadde jo gradestokken passert 20 grader, og misunnelsen til dere som hadde sommervarme i Norge var begynt å avta noe. På jakt etter et sted å tilbringe natten så ruslet vi rundt i byen. Etter noen nedslående beskjeder, så fant vi ut at stedets kino også serverte mat og drikke, og det endatil ute i varmen. Så mens noen disket opp med noe leskende i glassene og mat på bordet til oss, kunne vi jobbe iherdig på internettet med å finne et sted å overnatte til en overkommelig pris. Det er jo liksom ikke nødvendig å bruke hele reisekassa på ei natt da….

Til slutt endte vi på det vi fikk inntrykk av var et tidligere destilleriet som lå 1,5 km utenfor sentrum. I overkant dyrt, men du vet… noen er desidert flinkere å selge seg på internettet enn andre, så da slo vi til og tenkte samtidig at 1,5 km inn til byen i kveldingen for noe å spise og drikke, det er jo ikke all verden!

Ser jo vitterlig flott ut, dette destilleriet vi fant
Med gamle bygg rundt
Kan nok hende det var utsiktene til å ligge i hengekøyen som var det beste her etterhvert
Hvert fall knølete å komme seg opp i 2.etasjen uten heis og med 2 kofferter syntes kapteinen… legg merke til at noen stod høyere oppe, og da ikke hadde noen kofferter 🫣🤭
Trangt om saligheten gitt

 

Et stykke utenfor Fort William ligger den berømte “Harry Potter brua”, og mannskapet som.en gang i tiden hadde lest alle bøkene og sett alle filmene ytret et sterkt ønske om å se den. Så vi tok fatt på bilkjøringen igjen for å finne brua.

Siden sola skinte og gradestokken var raus på sifrene og kapteinen ikke hadde fått is i byen, så stoppet vi like borti veien etter Fort William for å kjøpe is. Det snedige med slike små stopp er alt en kan komme over som en ikke vet noe om. Og så også her…

Det var for varmt å spise isen i bilen og siden den eneste benken på baksiden av butikken var okkupert av litt småslitne skotter av det litt tvilsomme slaget, så kunne vi spise isen ved vannet vi så et steinkast unna. Til kapteinens stoooore glede så var det sluser der, og han fikk tråkket rundt og sett på slusene mens isen ble fortært og sola stekte oss på toppen av hodet.

Skikkelig digg når en finner et så fint sted å nyte isen helt på impuls 😍
Kaffe til kapteinen må til
Glad mann som fikk se sluser, selv om.det var mer spenning i slusene vi så i Sverige sommeren før 😅🤭
Men at der var flott her, det må en jo innrømme
Langt bakom der er Skottlands høyeste fjell -Ben Navis. Ble ingen tur dit i år da mannskapet var begynt å hangle litt i formen…

Slusene måtte til slutt forlates, og vi kjørte videre for å finne Harry Potter brua. Smale veier og mye trafikk, og med et hadde  i passert stedet for brua. Ikke at vi ikke så hvor det var, men der var jo nesten resten av hele verden og jo… Her var det elendig med parkeringsplasser, selv om det var tillaget for en ganske stor haug med biler. Men stedet var så populært av vi måtte kjøre forbi for å se om det var andre steder å sette fra seg bilen

Ikke at vi var alene om det altså. Det stod biler på alle mulige steder, og etter å ha s udd og kjørt forbi andre veien igjen, fant vi til slutt en grøftekant vi turde sette fra oss leiebilen i. Det var ikke så dumt grøftekamt det, for her var det egentlig en oversvømt og dårlig sti bort mot stedets virkelige attraksjon.

Noen steder var det heldigvis gangvei av tre
Koselig rusletur gjennom skogen
Artig at det var et så fint sted å finne når vi bare satt fra oss bilen i en grøftekant 😁
Slike monumentene er overalt i Skottland
Legg for all del merke til at jakkene henger rundt livet
Disse turistene altså…
Flott landskap
Her støtte vi på et ørlite problem etterhvert som tiden gikk… Men foreløpig ved godt mot 🤭

 

Så gikk vi mot brua på jakt etter Galtvort ekspressen. Litt vanskelig å vite hvilken retning vi skulke gå i, men først peste vi oss oppover en liten haug. Der var det sikkert fint å se brua tenkte vi.

Joda, der er jo den brua…
Prøvde å ta bilder fra de så smått få vinklene vi så brua fra..
Men jammen var den langt unna….
Så… skal vi se om vi får godt litt nærmere..

Så vi tenkte vi kunne gå litt nærmere for å se om det var mulig å få noen bedre bilder. Varmen økte fort, og de jakkene vi absolutt måtte ta med oss fra bilen var unødvendige for leeeeenge siden. Sola stekte, og vi åpnet det som var å åpne av sideglidelåser og luftinger i turbuksene våre. Snakket om is hadde gjort seg, men da vi passerte en liten kiosk som solgte is bestemte vi oss for å vente med den til vi kom på tilbaketuren.

Tegning av Glenfinnan Viaduct, eller Harry Potter brua som den nok er aller mest kjent som
Vi nærmet oss, og det ble lettere å se den
En svær rot som folk drev å slo mynter ned i
Kapteinen måtte også prøve å slå inn mynter 🤭😅
Så nært at nå kunne vi nesten ta på brua
Og vi glemte å si at vi holdt på å renne bort der vi gikk, og at vi aller mest kunne ønsket å stikke føttene ned i den lille elva som rant her
Fin bru da
Nå begynte vi virkelig å få valuta for strevet
Bare litt høyere… og enda litt høyere
Nå følte vi at vi kom så godt ut som vi orket, så da var vi fornøyde 😊
Og på vei ned igjen kom d jammen et tog over brua 😁 selv om det ikke var Galtvort ekspressen… den hadde gått for dagen 😅

 

Fornøyde og veeeldig varme gikk vi mot bilen igjen. Fablet om den isen vi skulle kjøpe i kiosken, og at vi seriøst skulle pakket med oss litt andre klær enn bare ull og vindtette klær… Skuffelsen var til å ta og føle på da kiosken var stengt og vi kunne se langt etter både is og lettere klær…..

Jaja, ikke noe vits å gråte fordi om. Så etter å ha kommet tilbake til destilleriet vårt,  skiftet klær og stelt oss litt etter denne varmen dagen, tok vi beina fatt for å finne litt liv og noe leskende i Fort William.

🤣🤣 her e d skilt som passer den eldste av oss 🤭🤭🤭🤭
Synes dette var et fint skilt og en utrolig flott handling
Og kirker har de også her 🤷‍♀️

Ved den aller første puben i gågata, satt det noen karer med gitar som trallet en strofe og to. Vi var ikke sene om å ta nabobordet og bare la musikken strømme rundt oss mens vi fikk lesket tørste struper.

Nyter livet i Skottland 👌 legg merke til bygget med rødt tak bakom der, det er kinoen hvor vi spiste tidligere på dagen
Snikfotografering bak glassene for å dokumentere levende musikk 😅
Der sitter de og spiller, og de sang og koste seg med
Til og med hunden deres koste seg i stolen 🤭

 

Men det er rart med det, etterhvert skriker magen etter noe å spise. Vi hadde gjort oss gode erfaringer med indisk mat kvelden i forveien, og hadde sett en indisk restaurant på turen gjennom byen tidligere på dag. Men om gårsdagens restaurant var sliten av  utseende, så var denne her riktig så fin. Så her hadde vi store forventninger til maten. Men det ble en stor skuffelse, både på smak, service og pris. Så moralen er: “skue ikke hunden på hårene”.

Fengslet i Stirling?

Vi legger bak oss noen Mile i denne leiebilen som tar oss rundt til ukjente steder i Skottland. Kapteinen er en dyktig sjåfør som kjører stort sett greit på venstre side av veien, og mannskapet har begynt å slappe litt mer av. Det kommer færre kommentarer og utbrudd fra passasjersetet til kapteinens store fornøyelse.

Veiene er omtrent som norske veier, stort sett ikke så innmari god standard. Kan hende de er hakket smalere, og stort sett enda mer gjengrodde, og enda litt mer hullete.. Trærne henger over veiene mange steder, og mange steder der en kunne hatt fin utsikt ser en rett og slett…. ja, trær!

Andre steder er det så nakent og goldt at det jammen er kjedelig det og. Kan jo hende at vi er godt vant også da.. Vi har jo innmari mye og flott natur på Sunnmøre da.

Den ene dagen forsvinner fortere enn den andre, og til tider er vi usikre på hvilken dag det er når vi prøver å booke/finne oss overnatting for natten. Vi liker jo å ta ting som det kommer og å være fri til å bestemme hva som skal skje rundt neste sving. Ikke alltid like smart, hvert fall ikke når det er veeeeldig mange som reiser rundt i Skottland for å gå på turer rundt om i Høylandet på denne tiden av året.

Men etter å ha kjørt fra Edinburgh her om dagen, så havnet vi i Stirling. I sona her hadde vi sett at det skulle være et slags tårn et sted, men først trengte vi å finne noe å spise. Etter flere forsøk og feilkjøring så kom vi oss til slutt inn i et parkeringshus. Mens vi kjørte feil noen ganger hadde vi allerede dømt denne byen til noe kjedelig, så jammen ble overraskelsen stor da vi kom oss ut av det kjøpesenteret og gikk rett ut i en småkoselig gågate. Også her var det fine, gamle bygg, og plutselig var vi nesten fengselet.

Fant til og med statuer av oss selv når vi blir en smule eldre.

Omtrent slik ser vi ut når vi blir litt eldre, nyter fortsatt livet og hverandre, både innen- og utenlands.

Så fant vi til slutt det tårnet, Wallace Monument, etter en liten spasertur gjennom skogen. Kapteinen som er litt tøffere enn mannskapet tok også turen opp de smale trappene i tårnet for å se på utsikten og innholdet i tårnet.

Moralen er: Alltid gjør som kona di sier, ellers ser du hva som kan skje!

Da blir du hodeløs 🤭

Ardlui – mer som et hull i bakken. Hvis noen lurer på hvordan vi da kunne finne det… Jo, når kapteinen bruker Google maps, og ser et sted med masse båter. Da tar vi en omvei på jakt etter noe som sikkert er et koselig sted. Blir litt lang i maska og, når stedet inneholdt kun et hotell og noen hytter… Vi snudde bilen raskt og satte kursen mot opprinnelig sted.

Ikke så verst i hagen på det ene hotellet som var her da
Båtene der var det kapteinen så på Google maps

Siden det ikke var noe hyggelig sted å se, det Google maps stedet, så kjørte vi til Oban. Her hadde vi booket et rom i farta, for det er utrolig lite ledige rom å få tak i. Når en ikke sjekker helt hva en booker, men er mer opptatt av å komme under 7000 kr for natta, ja da hender det en blir litt overrasket underveis. Vi hadde altså booket et “boxroom” i en del av et fiskemottak på kaia. Det luktet så klart ikke noe annet enn fisk, og der stod vi da… i fiskelukta og ikke kom oss inn i bygget. For slike “boxroom” de har visst ikke betjening, og når “koden” på mail ikke virker, da blir det jammen litt krøll. Men etter en lang telefonsamtale på engelsk så klart, kom vi oss til slutt inn i bygget.

Ikke så verst sånn egentlig, så klart uten vindu da. Rommet er ikke større enn bildet

Etter å endelig fått kode og kunne tørre å forlate rommet, var vi på jakt etter mat. Det var blitt sent og alt var stengt ble det sagt. Men plutselig fant vi et slitent lokale med fantastisk hyggelig betjening og nydelig indisk mat. Mutters alene i restauranten var vi også, men det gjorde ikke noe i det hele tatt, for dette var den beste indiske maten vi har spist.

Dagen etter fikk vi sett at dette var en liten og koselig, men småsjabby by.

Inn her bodde vi, fiskemarkedet rett bak kapteinen
Og poff så var kapteinen borte… jammen hadde de ikke en båtutstyrsbutikk her også 🤷‍♀️

På toppen av en høyde i Oban hadde en eller annen fyr for lenge siden bygd et colosseum til minne for en eller annen.

På jakt etter herskapeligheter i Stonehaven

Dag 2 og på vei til Edinburgh hadde vi bestemt oss for å stoppe og se et av Skottlands uendelig mange slott. På vei til slottet fant vi brått ut at det er fullt mulig å kjøre en liten omvei, for omveier det er vi gode på. Anbefaler omveier til alle som ikke er så gode på det, for en vet aldri hva som kan dukke opp.

For det som dukket opp for oss  var rett og slett en koselig liten by/landsby ved sjøen, Stonehaven. Regnet pøste ned, og likevel bestemte vi oss for å gå fra Stonehaven til slottet, en liten spasertur på rundt 40 min hver vei. Men først måtte vi ha noe mat, og det ble enkelt med salat fra stedets Coop butikk i bilen mens regnet silte ned.

Det er nå ikke så innmari enkelt å få på seg fullt med regnklær i bilen, men smått om senn var vi klare for å både utforske stedet og finne slottet, Dunnottar Castle.

Det var jo lagt opp med flott vei og greier, bort til det slottet. Og til tross for regnet som silte ned og vinden som blåste fra alle kanter, så var det en fin gåtur. Minnet oss på et vis litt om fjorårets vårtur til Italia og veiene mellom de små byene langs kysten der faktisk.

Og mens vi gikk der og så på utsikten,  bølgene som slo mot land og de bratte klippene ned mot sjøen, så dukket det opp et monument øverst oppe på en høyde. Minnesmerke for falne under 1. og 2. verdenskrig, og det gjør noe med en når en står der og ser på navnene fra distriktet her som falt. Tenker på hvor mange år det er siden, og fortsatt har det ikke blitt tatt lærdom av det og klart å holde fred på jord! En blir sjakk matt av det.

Imponerende bygninger altså, ruvende på en klippe. Til nærmere en kommer jo mer utrolig er det hva de fikk til for noen hundre år siden.

Nå er det ikke slik at sola plutselig dukket opp, men det var bare et oversiktsbilde av området der slottet står. Innenfor murene var det et helt lite samfunn, med massevis av folk som jobbet der, stall med mange hester, egne hus for voksne barn med sine familier, fangehull, smie, bryggeri og en hel haug med andre ting.

Vindusglugger vendt mot alle retninger, for å passe seg for evnt fiender. Små kriker og kroker for vindusgluggene der vaktposter satt i timesvis…

Egentlig kan en jo lure litt på hvordan i alle vide verden har en overlevd i disse steinslottene rundt om… Det kan jo ikke ha vært så innmari varmt med all den steinen, selv om de nok hadde litt mer tak enn det var her alle steder og forhåpentligvis noe glass til vinduer… For ikke å snakke om hvor kaldt det må ha vært med de korte skjørtene (kiltene altså) der alt dingler i all slags vær under….