Vi nyter strålende dager ombord i S/Y Flora langs Norges kyst.
I skrivende stund sitter vi ute ombord, med rødvin i glassene og levende lys, nyter en varm sommerdag som er på hell.
De siste dagene har vi hatt dårlig dekning, kun en snap og noen meldinger som har gått gjennom, men vi er likefullt stappfulle av nye opplevelser og herlige minner vi altså 😊.
Siste oppdatering herfra var en smule romlemantisk kveld ombord på S/Y Flora (les; kapteinen lo så tårene trillet av mannskapets skriverier på sosiale medier før han sovnet som en stein 🤷♀️😂) på Værlandet.
Våknet dagen etter til regn på taket… hmmm, det var jo langt ifra planen herfra, så da ble det rydding og støvsuging ombord (rakk ikke det før vi dro hjem i forrige runde) mens vi ventet på bedre vær. Litt før lunsjtider ble det opplett og syklene ble bakset på land, og planen var å utforske Værlandet og Bulandet. Flatt og fint for sykkelturer, og vi koste oss der vi syklet rundt. Brått kom vi over et skilt der det stod “kjempemusling” 🤔🧐. Tuslet avgårde, og der var det jammen laget til en musling vi kunne sitte inne i 😁. Passet jo ypperlig da vi hadde medbrakt lunsj denne dagen, for en vet jo aldri om det er mat å finne på disse øyene 😉. De hadde jo butikk, så en is til dessert kunne vi jo unne oss 😋 siden det er trimming i sykling hadde vi hørt 😅
Koselige øyer dette, der det er satt ut blomsterkasser alle steder og skiltene har fått strikketklær på seg (mulig ekstra kaldt ute i havgapet her om vinteren 🤔🤪).
Vel tilbake ombord på S/Y Flora hadde vi nok sett for oss en natt til på stedet, og et glass vin/øl på kroa i havna, men manglende åpningstider på døra og nett gjorde at vi kastet loss og flyttet oss en halv times tid unna.
La til kai på Alden, en liten øy med et særpreget utseende. En fin kveld, og kaptein og mannskap tenkte å nyte middagen på dekk denne kvelden. Det ble brått en ganske stor utfordring denne middagen gitt… her bør jo egentlig mannskapet ta på seg all skyld…..
Kapteinen skulle tenne på gasskomfyren, men skutas (det vi trodde var) eneste tennkilde virket ikke 🤔🙈. Det visste jo egentlig mannskapet som kvelden i forveien tente stearinlys og plutselig stod der med en tennkilde som ikke virket lenger…. Men det var jo glemt like fort som stearinlyset var tent, så den informasjonen var jo ikke delt med kapteinen 😰. Det må jo også vites at det er fire hus på denne øya og ingen fastboende….
Kapteinen er jo en ordentlig Petter Smart, så etter å ha demontert tennkilden uten at det hjalp, så så det egentlig dårlig ut med tanke på middag denne kvelden. Skuta ble endevendt etter mulige andre tennkilder, uten hell 😪.
Mannskapet gikk for å se etter liv på øya, kunne jo hende noen hadde en fyrstikk å avse 🤷♀️. Men kom ganske slukøret tilbake… det var bare å se for seg tørre knekkebrød til middag, så vannet som var fylt i gryta ble tømt ut, ingredienser lagt tilbake i kjøleskapet og lokket til gassblussen lagt tilbake over blussene…. OG der! Der var det jammen en fyrstikkeske!!!!! 😂😂😂 Kvelden var reddet, og kaptein og mannskap fikk likevel middagen sin på dekk (om enn litt i seneste laget) 😅.
Litt tåkete på toppen på fjellet på Alden morgenen etter, så en sen frokost og vurdering om en skulle se om det var vits å gå på toppen av “den norske hest” (fjellet på Alden). Tåka kom og gikk mens frokosten ble spist, så turklærne ble funnet frem. Det ble en våt og gjørmete (og for mannskapet en krevende tur da høydeskrekken slo inn for fullt på vei opp) tur opp den bratte fjellsiden. Men på toppen forsvant det meste av tåka og en spektakulær utsikt kunne nytes sammen med en milliard knott 😅. Var ikke noe å bli på toppen etter, så med god losing fra kapteinen kom mannskapet seg ned uten å bli hentet med helikopter 🙈😊.
Nesten nede brøt sola helt gjennom og det ble bare veldig, veldig varmt og fint. Bading i sjøen for kapteinen, og neeeesten for mannskapet, og noen timer med soling på dekk før seilene ble heist og turen gikk videre. Litt trolsk og magisk øy 😊
