Tenk å våkne til en dag med strålende sol og varme da 🤩. Vi har jo ikke hatt det beste været til strandliv denne uken, men jammen har det vært flott vær å gå i altså. Men nå skiftet det, sånn akkurat i tide til at vi fikk kjenne sola litt på kroppen og solkremen fikk luftet seg bittelitt (så var den ikke heeeelt forgjeves likevel 😆).

Frokost i hagen på hotellet før vi tok beina fatt. Vi hadde en plan om å sjekke ut jetsetlivet i Portofino, se om vi møtte en kjendis eller to, sånn før vi avsluttet Italiaturen.

Fordi vi er overvettes glad i å spasere, så spaserte vi de 5 km fra Santa Margherita til Portofino. En opplever mer i sakte fart, og har også muligheten til å være litt mer impulsive. Dessuten var det mye å se på underveis også.

Badestrender, borger og flotte hoteller, for å ikke snakke om eksklusive badestrender og restauranter for de med litt flere feriepenger enn oss 🤷‍♀️😜. Ikke at vi klager neida, vi får bare komme oss tilbake på jobb og tjene litt mer til en ny runde med ferie 😅.

Men vi er jo gode på å late som vi har flust med penger, så vi stoppet på en sånn eksklusiv badestrand og restaurant nesten fremme i Portofino. Vi bestemte oss fort for å bare ta et glass drikke hver, du vet… når alt på menyen har ørten “dollartegn” bak, så er det best å være litt realistiske også 🤷‍♀️🙈.

En øl og et glass av de billigste boblene på menyen ( Ferrarri Perle til 20 euro) fikk holde i denne omgangen. Vi hadde jo tross alt tenkt å leske oss litt i Portofino også 😋🥂.

Men sånn bortsett fra det, så syntes vi jo selv at vi kledde et sånt liv, så neste år tar vi S/Y Flora ned for å late som vi er stinn i gryn som de andre båteierne her nede 🤭🤭.

Portofino var et koselig lite sted, tykt i turister som surret rundt og fotograferte alt de så ( hæ, turister vi også?? 🤔😆).

Takk og lov hadde de leskende til litt lavere priser også her i denne turistifiserte jetsetbyen, i tillegg til is (det har vi spist hver eneste dag denne uken 🥴) så vi slapp å nøye oss med bare et glass hver 🤭🤭.

Det koselig fyrtårnet helt ytterst ute på odden i Portofino fikk vi også sett, og herlig at det var muligheter med leskende der ute i varmen. Og ekstra digg at ikke alle turistene orket å ta turen ut til fyrtårnet 🤩.

Siste rest av solstråler denne dagen nøt vi på en restaurant i Santa Margherita med en porsjon pasta og deilig dessert.

Jammen har vi opplevd mye denne uken vi har vært på farten.

Beina har fått kjørt seg, trapper og bakker oppover og nedover, masse flotte steder, ikke mindre enn 11 byer har vi vært i siden forrige søndag. Koselige små steder, massevis av turister og hyggelige folk. Masse utlendinger og noen få nordmenn har vi møtt på vår reise.

Takk for nå – Pisa, Monterosso, Vernazza, Corniglia, La Spezia, Riomaggiore, Manarola, Portovenere, Lavanto, Santa Margherita og Portofino ( alle i riktig rekkefølge 😅). Hvem vet, kanskje vi kommer tilbake en gang 🤷‍♀️.

Tiden var inne for å reise videre for nå var våre dager i Monterosso og omegn over. Egentlig høyt på tide, for sengen på hotellet var steinhard. Resten av hotellet var supert, men en god overmadrass og en dyne hadde ikke vært å forakte.

Men før vi fant toget videre, forhåpentligvis riktig på første forsøk denne gangen, måtte vi se hva den årlige Sitronfestivalen i Monterosso hadde å by på. Gater og butikkene var pyntet i gult og grønt, og produkter av sitroner var enda mer tilgjengelig enn de hadde vært før. Det var massevis av boder rundt om, og vi våget å prøve oss på noe hjemmelaget av sitron i en av de. Valgte oss ut det som så ut som en god sitron terte (veldig god faktisk!) og et glass av det vi forstod var en form for sitronsaft. Kapteinen ble spurt om han ønsket sukker i saften, men det benektet han. En slurk til mannskapet, grøss og gru, så fikk kapteinen supe og grøsse i seg resten av den usukrete sitronsaften 😜.

Så fant vi riktig tog til neste by og utsjekking om jetsetlivet kunne være noe for oss. Egentlig skulle vi hatt en siste natt i Pisa nå, men siden vi var så (u)heldige at KLM hadde flyttet returen vår en dag frem så kunne vi jo like godt benytte oss av muligheten til å sjekke ut jetsetlivet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Toget satt oss av i Santa Margherita akkurat slik vi hadde tenkt, og vi labbet avgårde til hotellet vi hadde bestilt.

Egentlig er det bra en ikke vet så altfor mye om hotellene en finner på nettet, for da hadde en kanskje hoppet bukk over noen av de. Rommene her har da hver sin forskjellig farge med mønstret velurtapet, og siden vi var så heldig å få den med rosa tapet, og det var knapt med lys som virket på rommet, ja da fikk en følelsen av “Red light district” på rommet 🙈🤣.

Men sånn ellers var senga myk og vi fikk til og med dyne her 🤩 O’ himmelrike etter fem døgn på stein 😜

På jakt etter et sted å spise middag ruslet vi rundt i byen her. Skikkelig imponert over de flotte fasadene på husene, kikket vi mer oppover enn nedover til tider. Helt til vi fant ut at det som så ut som “utskjært” pynt alle steder, egentlig er malte fasader. Men ikke mindre imponert altså, for det ser jo skikkelig ut som utskjæringer og pynt på alle husene.

Nedom havna og kikket på de store båtene, og kjente at det snart var på tide med sjølivet igjen.

Kapteinen har en forkjærlighet for kirker (sikker på vi har vært inne i minst to hver dag hele uka 🤷‍♀️), og fra enden av havna så han plutselig ei lang trapp på andre siden av byen som gikk til en flott kirken på toppen av trappa. Dit måtte vi, i følge kapteinen.

Og tror dere ikke det ble bryllup på oss da, ja ikke vårt altså, men her havnet vi midt i et italiensk bryllup 😁.

Etter bryllupet var det tid for middag. Egentlig vanskelig å velge blant alle disse restaurantene, men vi fant en med god pasta til slutt.

Var litt tidlig å avslutte dagen etter middag, så havnet på et sted der vi fikk nesten et helt måltid inkludert da vi bestilte oss hver vårt glass drikke. Og da vi bestilte enda et glass til, tok de restene av det vi ikke hadde fått spist opp og kom jammen med et nytt fat😜🤩.

Det er hardt dette blogglivet, så mens mannskapet jobbet iherdig med et blogginnlegg skrollet kapteinen på telefonen etter forslag til gjøremål for denne dagen vi ikke hadde lagt noen planer for.

Vet at mange er misunnelige på ferien til varmere strøk, men fole varmt kan vi nå ikke si at det har vært til nå. Denne fredagen startet med regn, slik flere av dagene har gjort til nå, og det mest bortkastete vi har drasset med oss på ferie er solkrem. En skulle jo tro at det var det en brukte masse av når en dro til varmere strøk, men niks… ikke denne uken hvert fall… Vi har heldigvis heller ikke oppholdt oss på steder her i Italia som har flom, slik en kanskje har fått med seg i media at det har vært her.

Mens regnet silte ned og mannskapet blogget, så hadde kapteinen funnet en høyde like ovenfor hotellet som hadde et utkikkspunkt. Det var en god ide syntes han, og ikke var det langt heller ifølge kapteinen. Men det regnet fortsatt så for å ikke fryse (!?) og heller ikke bli våt, så ble det langbukser, langermet ullgenser fra Devold og allværsjakker som var dagens outfit.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mannskapet er jo alltid sulten så fort en kommer seg ut av døra, så på jakt etter en veldig tidlig lunsj så ruslet vi først litt i gatene i Monterosso. Foccachia (og kaffe til kapteinen) og litt sjokolade, så var vi klare for den lille turen til kapteinen.

Var ikke kommet mer enn 5 meter opp i bakkene så var jakken av, regnet hadde jo plutselig sluttet må en jo skjønne…

Langbuksene klistret seg til beina og genseren var veeeldig overflødig, for nå var det plutselig blitt skikkelig klamt. Det gikk oppover og oppover, noen steder bare bakker og andre steder trappetrinn, mens svetten silte og en forbannet dagens påkledning. Etter å ha pest oss oppover til målet, og på veien innsett at dette var turveien til Levanto, og fått igjen pusten og delt det siste vannet vi hadde med, så bestemte vi oss for å bare gå videre til Levanto. Det var jo nesten forgjeves å gå ned igjen når vi først hadde tatt alle oppoverbakkene likevel 🤷‍♀️

Turen var fin, litt varm og klam med dagens utrustning bare, og det gikk lett det stykket som gikk bortover og nedover.

Nesten fremme i Levanto gikk vi feil, så vi fikk litt ekstra skritt, men kom oss nå ned til byen til slutt. Uttørket og varme gikk vi til nærmeste vannhull for å få slukket tørsten.

Ruslet bare litt rundt før vi fant et tog tilbake til Monterosso. Kapteinen synes vi ikke kunne ha vært rundt Middelhavet uten å ha prøvd badevannet, så mens mannskapet kjente på vannet i dusjen så kjente kapteinen på det kalde vannet i Middelhavet. Vinn vinn situasjon for begge 😅🤣😜.

Middagen ble inntatt på et pizzeria i gamledelen av Montorosso. Her var pizzaen skikkelig god og en strøm av kunder og folk som ruslet forbi i den trange gaten stod for kveldens underholdning.

Godt mette var det bare å springe tilbake til hotellet mellom regndråpene, der vi tok noen runder med kortspill i baren før Ole Lukkkøye kalte på oss.

Ble en innholdsrik dag med et besøk til nok en ny by, til tross for en dag helt uten planer 🤭. Godt vi er skikkelig impulsive gitt 🤷‍♀️

Himmelfartsdagen startet med sol og vi bestemte oss for en dag uten massevis av gåing. Gikk til gamledelen for å kjøpe dagstur med båt slik at vi kunne gå av og på i de byene vi ville.

Troppet opp på billettkontoret for å kjøpe billetter, bare for å få høre at de kun tok kontanter!! Hæ… alt annet har vi jo kunne betalt med kort på hele turen, men billetter til 1000 lappen da måtte en finne cash ja…. rådyra var gode også denne dagen, og vi tok beina på nakken på let etter en ATM… tror dere at italienere er gode å forklare veien eller???? Neiiiiii…

Fikk ut disse hersens pengene og sprang tilbake for billetter og rakk båten med et nødskrik 🥵

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sol, varme og sjø gjør noe med en, og det litt småstresset humøret forsvant som dogg for solen, og vi kunne nye turen til Portovenere.

Vel i land var det rusling i smale gater, litt mindre trapper enn i noen av de andre byene, en borg å studere og ikke minst smake på en veldig god foccachia😋.

Et par timer senere gikk vi ombord igjen, og nå gikk turen til Riomaggiore. Vi hadde bestilt vinsmaking der dagen før, og så frem til å sitte på et fortau og få servert vin og historie og studere alle folkene som passerte. Fantastisk flink dame som fortalte om vindyrking i det ulendte terrenget her, og at den yngre garde synes det var enklere å jobbe med noe helt annet enn å dyrke jorden i disse terrassene som er bygd over hele dette området for å kunne dyrke druer, oliven og sitroner. Etter at området ble UNESCO verdensarvområde, har de fått flere hjelpemidler og flere orker å drive med jordbruk igjen. Dette gjør at disse små byene også kan leve, for det er fare for at området raser ut om ikke jorden er bygd opp i terrasser og dyrkes slik.

3 hvitviner, 1 rødvin, 1 rose` og til og med 1 sciacchetra fikk vi smake og høre om. Området er kjent for sine tørre hvitviner med litt salt mineralsmak. Sciacchetra er en spesiell vin som produseres av de beste druene som plukkes for hånd noen uker før høstingen, tørkes i klaser en og en i skyggen så de ikke tørkes for fort. Denne er eksklusiv og alle familier bruker den til spesielle anledninger, som fødsler, jubileer og bryllup. Søt og med veldig mye smak.

Småbrisne og vel fornøyde forlot vi Riomaggiore for å ta båten videre. En siste stopp i Manarola der vi prøvde pannekaker med karamell, før turen på ny gikk over bølgene blå til Monterosso der vi har bodd her i Cinque Terre.

På vei tilbake til hotellet etter en dag fylt med sol og mer varme enn de andre dagene, stoppet vi for å spise middag. Kan ikke si noe annet enn vi var skikelig skuffet (og ranet) over den middagen… lite, dyrt og overhodet ikke verdt det… Blir ikke bestilt noe mer på denne restauranten for vår del…

Toppen av kransekaken var regnet som kom før vi fikk betalt 🤔😵‍💫😜 så vi sprang nesten fra restauranten uten å betale 😜

Veldig kjekt å se alle disse byene, Cinque Terre – Fem land, også via sjøveien 😍

Mannskapet har en tendens til å stole fullt og helt på kapteinen, og han hadde til nå vist seg som en super reiseguide 😁. Det var ingenting som tilsa at det skulle bli noe forandring på det.

17. Mai og planen for feiring av nasjonaldagen var en tur mellom Riomaggiore og Manarola. Men for å komme dit skulle vi ta toget… Togene her i Italia har ikke gått helt når de skal, så da det kom et tog til stasjonen og kapteinen geleidet mannskapet om bord, ja da gikk vi ombord da… I det toget tøffet seg ut fra stasjonen sier kapteinen: “det står så mye folk igjen på stasjonen… kan det være feil tog?”… så oss litt febrilske rundt  og det så vitterlig ut som lite turfolk på toget, men mer ut som de skulle lengre med store kofferter og greier….

Da toget ikke stoppet på stasjonen i Vernazza og heller ikke i Corniglia, var det bare å innse at her hadde vi gått på feil tog… og leve i spenning en stund for å se hvor toget stoppet. Ikke hadde vi billett til annet enn til Riomaggiore heller 🫣

Krysset fingrene for at det ikke var billettkontroll og at toget ikke skulle helt Pisa før det stoppet 🤞. Ved første stopp hoppet vi av så fort det lot seg gjøre, så da ble det plutselig litt muligheter for å se seg rundt i La Spezia da 🤷‍♀️

Ruslet på kaia og kikket på luksusbåtene som lå der, mer som noen enorme flytende palass noen av de… noen seilbåter på størrelse med S/Y Flora lå og duppet der også, og vi begynte å glede oss til nye opplevelser med vår flotte balje 😊.

Og mens vi ruslet der, på vei opp igjen til sentrum for å finne oss litt lunsj i denne byen vi ikke skulle til denne dagen…

Ja der stod det visst santen fire kjekke sunnmøringer foran oss 😁. Flere fra samme kant av landet som oss som syntes 17. Mai kunne være fint i et annet land til en forandring.

Lunsjen ble inntatt på et hjørne i gågata, og her var pizzaen veldig god. Skulle tro at det var den alle steder i landet der pizzaen har sitt opphav, men det er hvert fall sikkert at den ikke er. Men er du på disse kanter, i gågata i La Spezia, akkurat der den store eggefontenen står, så prøv pizzaen her 😋🍕.

Fant riktig tog, og tok turen dit vi opprinnelig hadde tenkt, Riomaggiore.

Ruslet litt rundt, koselig by dette også, før vi startet på gåturen over til Manarola. Det gikk greit oppover trappene helt til vi nesten nådde toppen (ca 250 meter høy), da slo høydeskrekken inn med full styrke hos mannskapet… 😵‍💫

Nå var rådyra gode… eller var det gode råd dyre det heter 🤔 et eller annet måtte hvert fall til, for kunne liksom ikke ringe en venn med et fly for å bli hentet ned heller liksom….

God pause på toppen med de medbrakte appelsinene som resten av turgåerne også kunne tenkt seg, før en måtte prøve seg på nedstigningen. Ned samme vei som vi kom fra var ikke et alternativ, for det kunne jo hende det var bedre ned på andre siden en en hadde tenkt. Gikk tålelig greit et stykke, så traff vi en nordmann som kunne fortelle at tidligere den dagen hadde en turgåer skadet seg og måtte hentes med helikopter… Sant og si gjorde ikke akkurat den opplysningen saken noe bedre for mannskapet 🥵.

Men med list og lempe, god guiding fra kapteinen som sikkert ikke fikk sett noe som helst på veien nedover (siden han gikk baklengs for å støtte det pysete mannskapet) og en god porsjon liksomviljestyrke, så kom vi oss til Manarola 😅.

Nye trapper, små smug, pastellfargede hus og turister i alle farger og fassonger preget også denne byen.

Vi hadde til nå spist så mye dårlig mat på all slags restauranter, at nå fant vi frem til et sted der vi hadde funnet anbefaling for.

Nydelig god mat og vin, og skulle du finne på å være i Manarola så anbefaler vi lasagne og tiramisu på La Scogliera i Via Renato Birolli 92 😋 (og hvis du er som oss, så husk å bestille en salat til, for det synes vi er godt).

Tenker nok mange ble litt skuffet etter å ha lest om dagen vår i Pisa som ikke inneholdt noe giftermål… Men fortvil ikke, en eller annen gang blir det nok 😁 (ikke denne uken altså 😆)

Ankom Monterosso Al Mare for to dager siden, solen skinte og Middelhavet lå der og fristet med sine blågrønne farger. Kapteinen kunne nok glatt tenkt seg et bad, mannskapet derimot lar seg ikke friste så lett når det ikke er ekstremt varmt i vannet… Vi ruslet heller rundt i byen, kikket på folket rundt oss og kjøpte så klart hver sin italienske is 😋.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Monterosso er delt i to med en borg og tunell, og vi tok turen til gamlebyen. Koslige, trange gater, massevis av trapper og små butikker som selger suvenirer, linklær, olivenolje, vin og andre saker en ikke har bruk for 🤭.

En avstikker litt rundt om, og poff ender en opp på et gravsted og en kirke på toppen av byen. Kunne også fått en vinsmaking over byen her, men vi var aaaltfor sent ute.

Middag på en fortausrestaurant med litt godt i glasset før en ruslet tilbake til den nye delen av Monterosso der hotellet vårt ligger.

Våknet så til en grå dag, meldingene sa litt regn utover dagen, og fant frem turklær og allværsjakken.
Det går stier mellom byene her, og første delmål denne dagen var nærmeste by, Vernazza. Massevis av trapper som snirkler seg mellom vinstokker og oliventrær, litt oppover, nedover og bortover. Noen steder litt bratt nedover til Middelhavet (skummelt for et pysete mannskap), men en flott rusletur. Når noen sier det skal ta rundt 1,5 time og vi bruker myyye lenger tid, for alt skal fotograferes og studeres 😆.

Nydelig når en nærmer seg Vernazza og ser byen ligge der nede med sine flotte farger.

Vel nede ruslet rundt (eller snarere dyttet rundt mellom alle turistene) og kikket på alt livet som var her. Vanvittige mengder turister i disse trange gatene og jammen godt det ikke er høysesong for da er det vel ikke mulig å bevege seg her. Fish and chips på et trappetrinn godt over horden med turister var ikke så dumt 😁.

Nye trapper opp fra Vernazza med kurs for neste lille by på listen, Carniglia. Det er skikkelig herlig å gå på disse stiene, noen steder får blodpumpa kjørt seg mer enn andre så klart, og leggene svir når det blir for mange trappetrinn på en gang 😅 men så lenge en håndterer litt ulendt terreng så kan dette anbefales. Synes forferdelig synd på en guide med turgruppen hans der de aller fleste i gruppen knapt klarte å fote seg i dette terrenget, men håper de kom seg frem til slutt 🙈.

På vei fra Vernazza til Corniglia

Mens vi gikk der og trasket og løste verdensproblemer så dukket det opp et flott sted som klamret seg fast i veggen. Vinrankene klatret seg oppover stokkene, huset lyste rosa mot oss og ble godt fotografert, og rundt hjørnet dukket turens  beste “greie” opp 😁. Jammen var det ikke en bar her, med leskende drikker akkurat da sola hadde dukket opp og det fortsatt var oppoverbakker 😅. Vi var ikke sene å be da nei 🤭🤣.

Måtte nå til slutt gå videre da, for å komme oss frem til Corneglia før det ble mørkt… siste halvdelen av veien var lettgått, om det var fordi vi hadde fått noe leskende innenbords eller om det var fordi det var flatt og etterhvert nedoverbakke, det var ikke noe vi spekulerte i. Men vi kom da frem til nok en liten koselig by som klamret seg fast i ulendt terreng på kysten av Italia.

I vant tro så ruslet vi rundt, litt oppover og nedover, på kryss og på tvers, før vi fant ut at litt mat må til.

Pizza med “alt” fikk fort ny betydning..

For ikke å snakke om betjeningen som rettet på alle våre stakkarslige feilforsøk på å lire av oss en italiensk gloser eller to 😵‍💫. Pizzaen var ikke god og heller ikke servicen, så vi tok likegodt alle trappene ned til togstasjonen og fant et tog tilbake til Monterosso og et kaldt hotellrom med en hard seng og kun laken til dyne…. brrrrr…

Hotellet vi ligger på er fint det, bare forferdelig hard seng og lite varme i et laken på natta 🙈 så det blir ikke den beste hvilen for dager med mye gåing og opplevelser, men bortsett fra det er det ingenting å klage på altså. Til og med utsikt fra rommet vårt i øverste etasje 🤩

Noen ganger må en opppleve andre steder enn de vi når på noen korte ferieuker ombord i S/Y Flora.

Så når det dukker opp en uke med to ekstra fridager i og til og med kapteinen er hjemme fra jobb, ja da er det bare å hive seg på et fly og satse på varmere vær. Nå har det seg nå slik at værmeldingene her vi er, ikke er av de beste, men hvorfor ikke gamble på at de tar feil med meldingene sine denne gangen også 🤔😜.

Ankom Pisa søndagskvelden, fant overnattingsstedet og ruslet avgårde for obligatorisk utsjekk av turistattraksjoner. Noen hadde hvisket oss i øret at det kunne være fint å se det skjeve tårnet i Pisa også mens det var mørkt. På veien til tårnet, ikke at det var så innmari mange meterne å gå fra der vi overnattet, så stoppet vi på en sånn typisk Lady og Landstrykeren restaurant. Et sånt sted med rød-og hvitrutet duk, kelnere som (nesten) spilte en romantisk trudelutt og en kunne forestille seg kapteinen dytte den siste kjøttbollen mot mannskapet med nesen, før leppene møttes til et kyss da vi slurpet i oss en spaghetti hver som tilfeldigvis var den samme strimmelen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Godt vi bare bestilte en pizza på deling og et glass rødvin hver da 🤷‍♀️🤭. En kunne jo trodd en var i Italia for å inngå ekteskap hvis ikke 😜🫣. For det er mange som har spurt om det er bryllup og bryllupreise, denne turen til Italia, siden forrige reisen vi hadde på land ble krydret med frieri i en isgrotte på Svalbard. Men tror vi får skuffe mange allerede så tidlig på Italiaturen, bryllup får nok bli en annen gang 😁.

Ruslet til det skjeve tårnet, prøvde vårt ytterste å støtte det opp igjen, vi som så mange andre.

Så ruslet til overnattingsstedet vårt og fikk en god (skjønner ikke dette med mangelen på dyner i disse sydlige landene altså, for det er kaldt på natten på denne tiden av året) natts søvn.

Våknet friske og opplagte og før den største horden med turister. Avgjorde at mannskapet var blitt så tøff at det var mulig å våge å bruke en halv formue på å beseire toppen av det skjeve tårnet i Pisa. Litt små skummelt den siste trappen opp til øverste delen, men ellers bare kult å snirkle seg opp skjeve trappetrinn der det føltes ut som en både datt bakover og sidelengs i trappen. God utsikt over Pisa fra toppen hvert fall 😁.

Sen frokost/tidlig lunsj på en fortauskafe mens en kikket på folkene som gikk frem og tilbake.

Videre ferd gikk med tog til Monterosso.