Tenker nok mange ble litt skuffet etter å ha lest om dagen vår i Pisa som ikke inneholdt noe giftermål… Men fortvil ikke, en eller annen gang blir det nok 😁 (ikke denne uken altså 😆)
Ankom Monterosso Al Mare for to dager siden, solen skinte og Middelhavet lå der og fristet med sine blågrønne farger. Kapteinen kunne nok glatt tenkt seg et bad, mannskapet derimot lar seg ikke friste så lett når det ikke er ekstremt varmt i vannet… Vi ruslet heller rundt i byen, kikket på folket rundt oss og kjøpte så klart hver sin italienske is 😋.
Monterosso er delt i to med en borg og tunell, og vi tok turen til gamlebyen. Koslige, trange gater, massevis av trapper og små butikker som selger suvenirer, linklær, olivenolje, vin og andre saker en ikke har bruk for 🤭.
En avstikker litt rundt om, og poff ender en opp på et gravsted og en kirke på toppen av byen. Kunne også fått en vinsmaking over byen her, men vi var aaaltfor sent ute.
Middag på en fortausrestaurant med litt godt i glasset før en ruslet tilbake til den nye delen av Monterosso der hotellet vårt ligger.
Våknet så til en grå dag, meldingene sa litt regn utover dagen, og fant frem turklær og allværsjakken.
Det går stier mellom byene her, og første delmål denne dagen var nærmeste by, Vernazza. Massevis av trapper som snirkler seg mellom vinstokker og oliventrær, litt oppover, nedover og bortover. Noen steder litt bratt nedover til Middelhavet (skummelt for et pysete mannskap), men en flott rusletur. Når noen sier det skal ta rundt 1,5 time og vi bruker myyye lenger tid, for alt skal fotograferes og studeres 😆.
Nydelig når en nærmer seg Vernazza og ser byen ligge der nede med sine flotte farger.
Vel nede ruslet rundt (eller snarere dyttet rundt mellom alle turistene) og kikket på alt livet som var her. Vanvittige mengder turister i disse trange gatene og jammen godt det ikke er høysesong for da er det vel ikke mulig å bevege seg her. Fish and chips på et trappetrinn godt over horden med turister var ikke så dumt 😁.
Nye trapper opp fra Vernazza med kurs for neste lille by på listen, Carniglia. Det er skikkelig herlig å gå på disse stiene, noen steder får blodpumpa kjørt seg mer enn andre så klart, og leggene svir når det blir for mange trappetrinn på en gang 😅 men så lenge en håndterer litt ulendt terreng så kan dette anbefales. Synes forferdelig synd på en guide med turgruppen hans der de aller fleste i gruppen knapt klarte å fote seg i dette terrenget, men håper de kom seg frem til slutt 🙈.
På vei fra Vernazza til Corniglia
Mens vi gikk der og trasket og løste verdensproblemer så dukket det opp et flott sted som klamret seg fast i veggen. Vinrankene klatret seg oppover stokkene, huset lyste rosa mot oss og ble godt fotografert, og rundt hjørnet dukket turens beste “greie” opp 😁. Jammen var det ikke en bar her, med leskende drikker akkurat da sola hadde dukket opp og det fortsatt var oppoverbakker 😅. Vi var ikke sene å be da nei 🤭🤣.
Måtte nå til slutt gå videre da, for å komme oss frem til Corneglia før det ble mørkt… siste halvdelen av veien var lettgått, om det var fordi vi hadde fått noe leskende innenbords eller om det var fordi det var flatt og etterhvert nedoverbakke, det var ikke noe vi spekulerte i. Men vi kom da frem til nok en liten koselig by som klamret seg fast i ulendt terreng på kysten av Italia.
I vant tro så ruslet vi rundt, litt oppover og nedover, på kryss og på tvers, før vi fant ut at litt mat må til.
Pizza med “alt” fikk fort ny betydning..
For ikke å snakke om betjeningen som rettet på alle våre stakkarslige feilforsøk på å lire av oss en italiensk gloser eller to 😵💫. Pizzaen var ikke god og heller ikke servicen, så vi tok likegodt alle trappene ned til togstasjonen og fant et tog tilbake til Monterosso og et kaldt hotellrom med en hard seng og kun laken til dyne…. brrrrr…
Hotellet vi ligger på er fint det, bare forferdelig hard seng og lite varme i et laken på natta 🙈 så det blir ikke den beste hvilen for dager med mye gåing og opplevelser, men bortsett fra det er det ingenting å klage på altså. Til og med utsikt fra rommet vårt i øverste etasje 🤩
