Dag 2 og på vei til Edinburgh hadde vi bestemt oss for å stoppe og se et av Skottlands uendelig mange slott. På vei til slottet fant vi brått ut at det er fullt mulig å kjøre en liten omvei, for omveier det er vi gode på. Anbefaler omveier til alle som ikke er så gode på det, for en vet aldri hva som kan dukke opp.

For det som dukket opp for oss  var rett og slett en koselig liten by/landsby ved sjøen, Stonehaven. Regnet pøste ned, og likevel bestemte vi oss for å gå fra Stonehaven til slottet, en liten spasertur på rundt 40 min hver vei. Men først måtte vi ha noe mat, og det ble enkelt med salat fra stedets Coop butikk i bilen mens regnet silte ned.

Det er nå ikke så innmari enkelt å få på seg fullt med regnklær i bilen, men smått om senn var vi klare for å både utforske stedet og finne slottet, Dunnottar Castle.

Det var jo lagt opp med flott vei og greier, bort til det slottet. Og til tross for regnet som silte ned og vinden som blåste fra alle kanter, så var det en fin gåtur. Minnet oss på et vis litt om fjorårets vårtur til Italia og veiene mellom de små byene langs kysten der faktisk.

Og mens vi gikk der og så på utsikten,  bølgene som slo mot land og de bratte klippene ned mot sjøen, så dukket det opp et monument øverst oppe på en høyde. Minnesmerke for falne under 1. og 2. verdenskrig, og det gjør noe med en når en står der og ser på navnene fra distriktet her som falt. Tenker på hvor mange år det er siden, og fortsatt har det ikke blitt tatt lærdom av det og klart å holde fred på jord! En blir sjakk matt av det.

Imponerende bygninger altså, ruvende på en klippe. Til nærmere en kommer jo mer utrolig er det hva de fikk til for noen hundre år siden.

Nå er det ikke slik at sola plutselig dukket opp, men det var bare et oversiktsbilde av området der slottet står. Innenfor murene var det et helt lite samfunn, med massevis av folk som jobbet der, stall med mange hester, egne hus for voksne barn med sine familier, fangehull, smie, bryggeri og en hel haug med andre ting.

Vindusglugger vendt mot alle retninger, for å passe seg for evnt fiender. Små kriker og kroker for vindusgluggene der vaktposter satt i timesvis…

Egentlig kan en jo lure litt på hvordan i alle vide verden har en overlevd i disse steinslottene rundt om… Det kan jo ikke ha vært så innmari varmt med all den steinen, selv om de nok hadde litt mer tak enn det var her alle steder og forhåpentligvis noe glass til vinduer… For ikke å snakke om hvor kaldt det må ha vært med de korte skjørtene (kiltene altså) der alt dingler i all slags vær under….

Det var kaldt på tur, men i det vi nærmet oss bilen kom to unggutter med noen iskuler i kjeks som så så fristende ut. Så da gikk vi på det vi trodde bare var en liten kiosk med kaffe og is…

Stor var overraskelsen da det viste seg at det gikk an å få sette seg ned og varme seg. Så kan en nå lure på om en blir varm eller kald av kakao/kaffe og is da.

Stonehaven var en koselig liten by, helt utenom vår reiserute der vi kun skulle ha kjørt rett bort til slottet via en annen vei. Men det er dette som er så flott med å ikke alltid følge det en har plottet inn på GPSen.

Mulig mannskapet hadde blitt litt herdet av det lille som hadde vært av bilkjøring til nå, for etter å ha satt seg i bilen igjen, så skled øynene stille igjen der kapteinen førte farkosten langs motorveien mot neste bestemmelsessted:

Edinburgh…

Mannskapet gikk glipp av både en flott bro og et slott på veien, men takk og lov våknet hun før det var på tide å kjøre inn i Edinburgh. Da var det bare å holde seg fast igjen, og kommentere kjøringen i alle kryss. Skikkelig travelt denne kjøringen på feil side, og ekstra ille når en ikke helt vet eksakt hvor en skal. Men mens vi ventet på grønt lys et sted i nærheten av hotellet, ja da dukket jo plutselig hotellets parkering opp. Da stod nesten jubelen i taket i bilen, og vi kunne bare pent og pyntelig svinge inn på parkeringen i stedet for å kjøre gjennom lyskrysset. Puh.. da var det slutt på kjøringen et par dager 😅.

Kan det kalles tradisjon, når vi 2. året på rad drar på kjærestetur på vårparten og atter en gang oppsøker steder på kloden som ikke nødvendigvis har flere varmegrader enn hjemme?

Det er hvert fall Skottland som nå har fått besøk av kapteinen og mannskapet, og nei, vi har ikke seilt med S/Y Flora over. Men hvem vet, kan hende det kan bli en gang det og.

Vi har jo så klart bestilt leiebil så vi kan være unge (?!), frie og uavhengige, og gjøre akkurat som vi vil uten å måtte planlegge så mye. Sånn akkurat som vi liker det!

Det ante mannskapet at det her med leiebil kunne bli en utfordring – hun er jo tross alt en smule pysete. Vet virkelig ikke hva som er verst, å skulle ha kjørt selv eller sitte på, når alt skal foregå på helt feil side av veien….

Men av gårde gjorde det, og selv om kapteinen glemte å se til høyre i første rundkjøringen, og mannskapet brølte av full hals, så gikk det bra. Men etter 10 min på veien var mannskapet nervevrak og trengte en liten pittstopp, så da ruslet vi litt ved sjøen i Aberdeen.

Så var det bare å ta løs igjen da. Nå for å finne hotell og parkering. Kapteinen prøvde etter beste evne å konsentrere seg om å kjøre etter andre biler for å holde riktig side, mannskapet derimot knep hardt rundt sikkerhetsselen og ropte ut i alle svinger og kryss. Tror egentlig begge to var godt fornøyde da bilen endelig var parkert.

Så ruslet vi rundt i Aberdeen, og så på lørdagslivet mens vi vurderte hvor vi skulle ta oss en matbit.

Vi fikk sjekket inn på det som må være det mest knølete hotellrommet noen gang. Så trangt at koffertene måtte løftes over senga for å få plass til de, og en måtte neste krype over sengen for å komme til badet. For et enormt klesskap skulle de visst absolutt ha på dette lille rommet…

Men det var flott i gangen da, selv om frokosten ikke var noe å skrive hjem om.

En herlig gjeng arbeidskolleger med følge av kapteinen var også i Aberdeen.

De hadde lagt opp til en pub til pub runde vi gjerne deltok på. Det var KI (kunstig intelligens) som hadde satt opp ruten, og den var som følger:

1. Start: BrewDog Castlegate

Starter turen med et besøk til BrewDog, kjent for sitt innovative utvalg av håndverks øl. Det er et perfekt sted for å smake på noen lokale brygg.

2. The Grill

En historisk pub kjent for sitt brede utvalg av whisky. Interiøret er sjarmerende gammeldags og skaper en autentisk atmosfære.

Her var det så innmari fullt at vi bare stakk hodene innom, så gikk vi for neste på lista 😅

3. Prince of Wales

En koselig og tradisjonell pub, kjent for sitt vennlige personale og gode utvalg av ale og whisky.

4. Archibald Simpson’s (Wetherspoon)

En del av Wetherspoon-kjeden, dette er et godt valg for rimelige drikker og et bredt utvalg av øl og cider.

5. Slains Castle

Et unikt sted med et gotisk slott-tema. De tilbyr et godt utvalg av drikkevarer og en spennende atmosfære.

6. Drummonds

Utested med levende musikk. Fullt trøkk da vi kom, men en ulykke med en gjest gjorde at stedet raskt ble tømt slik at ambulansepersonell fikk hjulpet vedkommende.

7. Under the Hammer

En sjarmerende, litt skjult pub med en avslappet atmosfære og et godt utvalg av skotske ales.

8. Avslutter med denne: Six°North

En belgisk-inspirert bar som spesialiserer seg på håndverks øl, inkludert deres egne brygg.

Denne, kjære KI, var nedlagt, så den ble det ikke noe av.

En kjekk start på Skottlandsturen der vi foreløpig overlevde både kjøring på feil side av veien og pub til pub runde i festlig lag.

Edinburgh, hva skal en si om dagene i denne flotte byen?

Bilen stod hvert fall godt parkert på hotellets parkeringsplass, mens vi fikk tusenvis av skritt i føttene. Vi kom litt sent på dag den dagen vi kom, og etter Innsjekk tok vi oss en bytur på jakt etter noe å spise. Men så har det seg nå slik at mens en jakter på mat, så går en litt hit og litt dit, og klokken den går.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Med et hotell som lå omtrent midt i smørøyet, rundet vi bare hjørnet og var midt i Royal Mile. Royal Mile er 1,1 Mile lang og har Edinburgh Castle i ene enden og Holyrood Palace (der de kongelige bor når de er i Edinburgh). Gaten er full av steder å spise og drikke, og typiske skotske klær og souvenirer.

Vi var jo litt sent ute, så alle butikkene var stengt, så vi endte ved Edinburgh Castle. Det som er det fine med å rusle ute litt sent på kvelden er jo at det ikke er så mye folk. Og akkurat da vi ruslet rundt denne kvelden, så tenkte vi at turistsesongen sikkert ikke hadde startet enda.

Ned noen trapper, og med ett så vi slottet fra nedsiden også. Ganske imponerende skue det og.

Vi var i gamle delen av byen, og vi havnet på et åpent område med barer og spisesteder på rekke og rad. Etter å ha gått innom flere av de der kjøkkenet var stengt, fikk vi endelig mat.

Gode og mette måtte vi snart finne tilbake til hotellet før vi neste dag skulle bruke hele dagen i denne byen.

Etter en god natts søvn og litt frokost, var vi atter på beina.

Utrolig flott by, med fantastiske hus og bygninger. En blir litt sliten i nakken av å bøye hodet oppover for alle flotte “utskjæringene” alle steder.

Samtidig ser vi at de gatene som ikke ligger midt i smørøyet, flyter over av søppel og manglende vedlikehold. Det bor mange løse fugler også i denne byen, og det er vondt å se så mange triste skjebner rundt om.

Vi tok turen til også den nyere delen av byen, men der var det massevis av butikker og travle folk alle steder. På vei tilbake til gamlebyen, så tok vi noen om-/snarveier, alltid kjekt å se noe nytt, og vi fant oss en bitteliten kafé der vi fikk oss noe varmt å drikke.

Den eldste delen ar full av små smug, close, som binder gater på forskjellige plan sammen. Veldig spennende å gå gjennom.disse, for noen steder finner en små perler og andre steder mer søppel.

Måtte visst ha noe mat denne dagen og, og for å være sikker på at det var litt mer å velge mellom gikk vi for å finne middag litt tidligere enn dagen før. Men siden noen hadde tipset om et sted for drikke på en takterrasse med utsikt til Edinburgh Castle, stoppet vi der gitt..

Ble visst middag i 1.etg der etterhvert og… ikke den beste, men ble mett altså likevel.

Før vi forlot Edinburgh måtte vi få med oss en omvisning “under” Edinburghs gater, der de fattigste av de fattige bodde før i tiden. Den gangen da de ikke hadde toalettfasiliteter, men gjorde sitt fornødne i en bøtte som deretter ble tømt rett utfor døren. Siden det den gangen ble “kappet” takene av husene som stod der og bygd nytt gateplan med flere hus, så hadde disse fattigste under her dagslys og vær, så det de tømte ut av bøtta ble aldri skylt bort med regnet heller. Putt på litt dyreekskrementer og litt slakt, så kan en bare forestille seg lukten her nede.

Og poff… der var dagene i Edinburgh over, og vi tok fatt på den bilkjøringen på feil side av veien igjen….