Siste dag i Tromsø, og vi hadde bestemt at vi måtte se litt utenfor Tromsø også.
Bil var leid på forhånd, og en fjong Outlander stod og ventet på oss denne søndagsmorgenen i tett snødrev. Det snødde så tett at vi lurte på om det var noen hensikt å ta løs, men kanskje vi skulle ta sjansen og stole på værmeldingene? De meldte opplett og kanskje endatil noe sol i 10 tiden, så det kunne jo bli bra.
Vi tok sjansen, fant leiebilen etter litt dårlig service fra leiebilfirmaet, og startet opp. Nå skulle vi på ekspedisjon 😍.
Først fomlet vi veldig med den GPSen, altså når en er vant til det detaljerte kartet i en Tesla, var dette her helt hinsides dårlig, og vi lurte nesten på om vi i det hele tatt kom oss ut av Tromsø sentrum med det kartet her altså. Nå er jo ikke Tromsø akkurat kjempestort og uoversiktlig altså, men den GPSen her var utrolig lite samarbeidsvillig…
Mens kapteinen prøvde å skjønne hvor GPSen skulle ha oss til å kjøre, ble mannskapet mer opptatt av en del plinglyder i tiden og utide fra bilen.
Mannskapet har en sånn flott tendens til å passe på kapteinens lommebok når han kjører. Ja, ikke slik at hun sitter å holder lommeboken altså, men litt mer sånn at det til tider kommer noen sånne kommentarer om at det kan bli ganske dyrt for kapteinens lommebok både her og der hvis det skulle vise seg å være fartskontroll liksom 🤷♀️.
Dessuten er kapteinen en kløpper til å få med seg vakker natur, steile fjellsider, stilige hus og alt annet som en passerer når en kjører bil rundt om. Noen ganger så mye at mannskapet ikke rekker å få med seg det som passeres, for noen må jo tross alt også følge med på det som er foran bilen på veien liksom 🤷♀️.
Og disse plingelydene på denne leiebilen, ja det ble som å ha ei kjerring til gnålende ved siden av seg. Bare at nå trengte jo egentlig ikke mannskapet passe verken lommeboken eller veien, for nå plinget bilen hveeeeer eneste gang kapteinen kjørte så mye som en km over fartsgrensen eller endatil tok øynene bort fra veien 🤪.
Mannskapet kunne studere alt som passerte på vår vei, og kapteinen fikk med seg det foran bilen. Rene vinn vinn situasjonen spør du mannskapet 😉.
Det sluttet å snø, og vi kjørte gjennom flotte vinterlandskap, og første stopp var Sommarøy.
Søndag, og vi hadde på forhånd vært usikker på om det var noe mat å få kjøpt på turen, så vi hadde på forhånd robbet hotellets søtdisk under frokosten.
Visste du forresten at Senja har nasjonal turistvei? Det hadde vi funnet ut, og vi tenkte å kjøre deler av strekningen, sånn så lenge det var lyst nok til å se noe hvert fall. Så da måtte vi ta ferge fra Brendsholmen til Botnhamn på Senja.
Dessuten var det utrolig hyggelig mannsksp på dekk på denne fergen og, ja rett og slett så trivelig var mannskapet og serveringen på denne turen at dette skrivende mannskapet her, sendte selskapet en mail og skrøt av de.
Tenkte rett og slett at det er flott å vise hvor fornøyde en også kan være, ja sånn fordi dette skrivende mannskapet har svart belte i å klage på varer og tjenester som ikke holder mål. Og hvis du ikke klager på varer ig tjenester som ikke holder mål, ja da vet du heller ikke at stort sett så får du gjennom det meste, og får nytt produkt eller erstatning for det som har vært dårlig service. Så nå vet du det, men det var vel egentlig ikke det vi holdt på med denne søndagen, var det vel ? 🤔
Tilbake til der vi egentlig var, i et utrolig flott landskap her langt mot nord. Det var fortsatt opplett, humøret i bilen på topp -husk, vi var jo full av sukker, og lite en kunne klage over der vi la bak oss kilometer på kilometer i denne bilen som fortsatt peip for hver kilometer over fartsgrensen eller når kapteinen kastet et blikk sidelengs.
Vi passerte flotte bygg og til tider så spektakulær natur at vi ble litt satt ut. Og vi er vant til spektakulær natur hjemmefra og, men vi skjønner godt hvorfor turister tar turen til det lekre landet vårt.
Høye fjell, flotte fjorder og få timer med dagslys…. Men en må jo prøve å få rørt litt på beina også på en slik tur.
Til tider kan det være utfordrende å få satt fra seg bilen slik at en kan få strekt på beina. Det er jo ikke alle steder der en kunne tenkt seg å strekke på beina, at det er parkeringsmuligheter. Andre ganger kan det hende at parkeringsmulighetene er så store at det kan være vanskelig å velge hvor på plassen en skal sette fra seg bilen.
Liker at det er kommet opp flere og flere toalettfasiliteter langs norske veier. Imponerende utseende på disse byggene mange steder er det også.
Vi sloss mot klokka når det gjaldt dagslyset, for å kjøre på nasjonale turistveier og tro at en ser noe nytt og spektakulært når mørket har kommet, det er som å tro på julenissen. Så vi stoppet ved Devils teeth, og snudde bilen motsatt retning.
Vi rakk fergen med det hyggelige mannskapet, lot vaffel være vaffel og prøvde en veldig god pølse I brød i stedet, såpass at vi kanskje klarte å holde sukkersyken på en ørliten armlengdes avstand for resten av turen.
Vi hadde ønsket oss et magisk og spektakulært øyeblikk med nordlys på vei tilbake til Tromsø. Det fikk vi ikke siden det var så overskyet.
Men nok en flott dag i nord, og en fole flott julegave fra kapteinen ❤️. Tro om han hadde vært like fornøyd med å gi bort en slik julegave om han ikke hadde fått være med selv 🤔🤨🤪😂🤣.
I tidlige morgentimer dagen etter satte vi kursen hjemover. Og et finere og klarere flyvær skal en lete lenge etter. Så fint at vi kunne se helt hjem fra luften da vi passerte over Ålesund og omegn.
Vinket til barnebarn i nabokommuner kunne vi også gjort 😊
