Det var spenning knyttet til om det ble noe soving på oss, med S/Y Flora på svai for første gang. Men da kvelden kom, vinden hadde løyet og det var på tide å krype til køys, så lå alt til rette for en god natts søvn.
Og jammen ble det ikke det! Vi våknet uthvilte, litt spenning da vi kom ut på dekk for å se om vi lå på samme sted som da vi la oss kvelden i forveien. Her hadde vi bekymret oss unødvendig, for Floraen hadde holdt seg på akkurat samme plass.
Med senkede skuldre og helt klare på at dette måtte gjentas, hoppet vi sprett nakne rett i sjøen! For en deilig start på dagen altså 😍.
Egentlig var det skikkelig digg å ligge på svai her i Hvitvinsbukta, men vi tenkte at vi også ville utforske flere steder, så etter å ha tørket etter morgenbadet, så heiste vi ankeret og satte kursen videre innover i fjorden.
Det er flere fordeler med dette utrolig deilig og varme været, feks så er hårvask av mannskapets svære hårmanke skikkelig digg å gjøre i utedusjen mens en sakte glir innover fjorden. Både kropp og hår tørker på et blunk, og vipps, når en legger til kai så føler en seg fresh og fin 🤷♀️
Vi la til kai i Åndalsnes, og vi som kom fra en bukt uten andre folk, fikk nesten sjokk av dagens havn. Gjestebrygga her er rett og slett midt i stedets badeland. I hvert fall føltes det slik, for her badet det folk i alle aldre hele døgnet, kun 50 cm fra ripa vår. Takk og lov var vi ferdige med middagen da en veldig godt voksen mann kom opp av vannet, snudde rumpa til oss og dro ned badebuksa så både rumpa og bjellene dinglet rett i fleisen på oss. Hjalp lite med håndkle på fremsiden ved skifting av klær gitt…
Skal tro om det var denne opplevelsen som gjorde at kapteinen en liten stund senere kom opp fra byssa og måtte innrømme at han hadde smugdrukket restene av Baileys flaska som lå i kjøleskapet? Eller var det en sannhet i det at han bare ville ha den nesten tomme flaska ut av kjøleskapet som ikke er så innmari stort??? Kanskje han virkelig bare var lei av den lille skvetten som stod igjen i fra kjærleiksfesten tidligere på året… Hvem vet…
Våknet dagen etter til nok en utrolig heit dag, og med et fortsatt pysete mannskap med kraftig høydeskrekk, men likevel lystne på en fjelltur før det ble for varmt, så ble det en tur med Romsdalsgondolen. Nå kunne sikkert mannskapet muligens klart å komme seg opp til Rampestreken, men stykket over er mer høydeeksponert, så da gjorde vi det på den enkle måten.
Vi synes jo at disse turene med gondoler er en smule dyre, kanskje mer enn en smule, og som de Sunnmøringene vi er, fant vi oss en QRkode med en spørreundersøkelse, og etter å ha svart litt i hytt og pine, så fikk vi hvert fall 10% avslag på billettene 🤪🤭
Så med god matpakke, rolig tempo og blant en skokk med både turkledde og mindre turkledde turister, så ruslet vi i rolig tempo et par hundre høydemetre og inntok lunsjen i høyden med flott utsikt. Vi kom oss til der første eggen startet, da konstaterte mannskapet av det var på tide å sette seg ned, og deretter sette snuten nedover samme vei som vi kom.
Til opplysning til andre Sunnmøringer, eller andre med smågniene lommebøker – isen og kanelbollene i Eggen kafépå toppen var ikke noe billige de heller for å si det slik.
Vel nede igjen kastet vi loss og satte kursen utover igjen. Vi jaktet på nye steder med mindre folk, og kanskje en ny natt på svai. Sola stekte og temperaturen ble bare høyere og høyere, og plutselig sier kapteinen: “skal vi stoppe og bade?” Sånn her liksom? Midt i fjorden og med hundrevis av meter under oss??? Skepsisen regelrett lyste av det noe mer pysete mannskapet….
Men kapteinen stoppet skuta, og hoppet i sjøen. Og det pysete mannskapet kunne ikke være noe verre, altså sånn bortsett fra at hun ikke hopper i sjøen altså. Men fra å ha brukt laaaang tid på å få kommet seg uti, sånn senket seg noen få cm i gangen, så bare klatret hun ned badestigen og kom seg uti på et blunk. Og følte seg tøffere enn toget! Tenk både gått rett uti og badet på sååå dypt vann!! Ny pers begge deler jo. Her utfordres høydeskrekken både over og under vann 🙄😅
Vi ser mye på kart når vi er på sjøen, leter etter steder vi ikke har vært på tidligere og fine plasser å ankre opp. En av fordelene med å bare putre rundt som vi gjør nå, er at det er lov å først se seg ut et sted på kartet, men så finner en plutselig et nytt sted.
Og det var akkurat det som skjedde på denne tirsdagen. Vi fant et sted vi ikke hadde verken hørt eller sett noe til før.
Veøya – “Med en middelalderkirke, historisk prestegard og vakker natur er Veøya en skatt for alle som er interessert i historie, kultur og naturopplevelser.
Men mens vi gikk oppi der og kikket på de gamle bygningene, samt slo rundt oss med t-skjortene, så kom vi til å lure på noe… Hvordan visste de egentlig i disse ordentlig gamledagene at det akkurat her, langt inni en fjord som en skulle tro ikke hadde noe annet, at her var det et stort handelssted på denne bittelille øya på 1,1 kvadratkilometer?
De hadde jo ikke internett! Brukte de liksom flaskepost til å spre ordet om handling eller???
På vei ned igjen til båten ble mannskapet så frustrert av all den innpåslitne kleggen at hun brølte til jævlene… Da kommer det tålelig tørt fra kapteinen: “Hjelper vel ikke brøle og banne til de, de har vel ikke ører eller?!” Vet vel ikke jeg vel, irriterende er de til gangs hvert fall. På radioen sa de forresten akkurat nå at kleggen har vakre øyne…. Ikke at jeg synes at det veier opp for “kjøttkakene” de legger igjen etter de har tatt seg en stor bit av deg altså…
Vi slikker sol, bader masse og sløver akkurat slik en skal gjøre når det er ferie og over 30 grader. Egentlig varmer vi også litt opp til høsten og sydlige strøk til den tid, for det er fint å få bestilt seg tur til varmere trakter i oktober, for vi ser vel ikke helt for oss at denne temperaturen holder til oktober på disse trakter 🤷♀️.
Å våkne til ny dag med fortsatt samme temperaturene, der det eneste en trenger å ta stilling til er hvilken bikini/badeshorts som skal på til morgenbadet, det gjør virkelig noe med det som har vært frosne sunnmørskropper.
Etter et morgenbad kastet vi loss. Hvis vi skal prøve oss på noe mer ligging på svai, er det greit å ikke gå tom for mat. Ja, ikke at vi ikke hadde hatt godt av en dag eller to uten fråtsing altså, men du vet 😅
Nesjestranda, et sted vi bare har kjørt forbi med bil. Nå la vi til kai i gjestehavna, og her tror jeg de har tatt høyde for at mannskapet også har nå fylt 50. For her var det trapp på kaia slik at det bare var å stige rett frem og gå pent ned trappetrinnene. Kapteinen syntes det var skikkelig snertent med den trappa, for da var det jo superenkelt å få sparkesyklene av skuta.
Bånn gass oppover bakkene for å finne butikken, tok deretter en svingom nedom stedets badestrand, før vi kastet loss og kom oss på sjøen igjen i varmen. Der er det hvert fall litt trekk for tiden ⛵️.
Planen er å finne et sted å ligge på svai for natten, følg med videre om du lurer på om vi finner det og hvor ferden går videre.
