Etter å ha proviantert på Nesjestranda, fant vi oss en flott vik, sammen med en hel haug andre mennesker som også trengte å kjøle seg ned i varmen. Her i Gåsøyvalen er det en bøye, men da vi kom var den opptatt så det var bare å få ut ankeret og hive seg i sjøen for avkjøling.

Plasket rundt og koste oss, lagde middag og plutselig så en observant kaptein at båten som lå i bøyen startet opp og skulle dra. Da fikk han opp dampen gitt, treiv opp ankeret og fikk flyttet skuta til bøyen. Og det liiiike før en annen båt som hadde tenkt samme tanken. Men altså, vi hadde ikke dårlig samvittighet altså, vi hadde lagt på anker her i timesvis før de kom så det så.

Vi kunne nok lagt på anker om natten, men det var litt ymse tilbakemeldinger på oppankring her, så vi gikk for den sikre bøyen når det likevel var mulighet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror vi nesten fikk svømmehud mellom både fingre og tær denne dagen, for vi badet så mange ganger vi må ha mistet tellingen. Mulig varmeste dagen hittil, så deilig å få avkjøle seg.

Neste morgen stod vi opp til nok en flott dag, i følge værmeldingene den siste godværsdagen på ei stund. Så bare å utnytte været med to runder med bading før frokost før vi satt kursen mot Molde igjen. Det skulle være best vær her denne dagen, så da bare tar vi sol og varme når muligheten byr seg.

Mens skittentøyet fikk seg noen runder i gjestehavnas vaskemaskin, tok vi sparkesyklene rundt om i Molde. Kapteinen fikk bestemme middagen, så da stakk vi fra kokkelering og oppvask ombord og inntok middagen på Sabrura.

Og tenk, etter middag var det rene sengeklær å hente. Lite slår rene sengeklær når en skal krype til køys altså 😍

Merket at temperaturen ikke lenger var på 30 tallet når en trengte pels både på føttene og under rauva 😅. Omveltningen var enorm.

Etter en kjapp morgenproviantering kastet vi loss i gråværet. I 13 tiden la vi til kai på Misund og der var det tykk tåke så fjelltoppene var godt skjult. Da tråkket vi litt rundt i havna og de 3 butikkene som de har her.

Litt etterhvert lettet tåka, og vi spente på oss turskoene for en trappetur opp noen av Misundtrappene.

Mannskapet syntes det var tungt å løfte beina opp alle trappetrinnene denne dagen, og alle småpauser var ekstra kjærkomme.

Første mål for dagen var Digergubben og sakte men sikkert kom vi oss til slutt opp alle disse imponerende trappene og opp på toppen. Lurer på hvor i all verden de har fått noen av disse enorme steinhellene hit og på plass altså…

Mens vi stod der på toppen av Digergubben la mannskapet merke til et skilt til Klausethornet. Det så jo ut som en ganske enkel topp å nå, tenkte mannskapet som akkurat så vidt hadde kommet seg til Digergubben – tunge bein og småpjaskete i kroppen. Kapteinen var nok en smule skeptisk, ikke at han ikke ville gå dit, men omtenksom som han er lurte han egentlig på om mannskapet orket det denne dagen.

Men vi besluttet å prøve, så ett skritt om gangen, og vipps (ikke helt såå enkelt da men), så stod vi på toppen av Klausethornet og.

Siden vi nå hadde kommet så langt, da kunne vi gå via Trollhesten og Misundhornet, for da hadde vi fått en rundtur oppå fjellet. Og rundturer det liker vi best 😁.

Da vi kom ned igjen til båten var klokken blitt 2030, og lysten på å lage middag var så som så med. Da var det jammen godt det var en åpen thaimat-vogn rett ved, så vi bestilte mat slik at vi rakk å ta et bad mens maten ble laget. Vinn-vinn, andre lager maten mens vi kjølte oss ned etter fjellturen.

Nå skal det sies at en merker godt at temperaturen har gått nedover. Denne kvelden viste det ca 20 grader i vannet, men vi har sett vanntemperaturer helt opp i 27 grader denne uken vi har vært på tur. Så det ble bare et kjapt bad denne kvelden, og muligens også turens siste utedusj på badeplattformen.

Eneste fordelen med lavere temperaturer på kvelden, er at det er koselig å tenne stearinlys mens en koser seg med thaimat og noe godt i glassene.

Neste dag våknet mannskapet litt småpjaskete, så da orket vi kun en liten tur på sparkesyklene og ruslet oppover til Ørnekula. Var innom et gammelt handelssted på veien, for vi liker disse gamle bygningene som finnes overalt. Skulle bare ønske de ble tatt bedre vare på, for noen er direkte falleferdige.

Vel tilbake ombord sov mannskapet noen timer på dekk og våknet i bedre form. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bli til neste dag, men etter en deilig fiskekakemiddag ble vi plutselig rastløse.

Så da bare kastet vi loss og fikk fantastiske seilforhold ut til Sandøy.

På Sandøy har de “den blå timen” med ulike konserter, rekeaften mm hvert år, og vi var så heldig at det var akkurat denne helgen. Som oftest kommer vi når alt er over.

Med fare for at noen kan risikere å kjenne seg igjen, men vi tror nok ikke vi har nådd så veldig langt i blogglivet, så må vi nok fortelle litt om tanker og funderinger vi til tider gjør oss om våre båtnaboer hist og her.

Det var så mye skrik og skrål i nabobåten da vi la til her, så her var vi sikre på at det var en barnefamilie på tur. Men så dukker plutselig nabodama opp dansende og hoiende på dekk, og prøvde etter beste evne å få mannen (hvert fall slik vi trodde det måtte være) til å komme ut og danse med henne. Må også si at akkurat da spilte de ganske høy musikk fra denne båten, samtidig som en annen nabobåt spilte høyt en annen type musikk. Så her var vi midt i smørøyet når det gjaldt ulike “konserter”, det eneste vi trengte å gjøre var å snu rette øret til det vi ville lytte til.

Men tilbake til den dansende damen i nabobåten – ingen kom for å danse med henne og etterhvert forsvant hun ned igjen til det vi mente var mann og barn utfra lydene som kom derfra. Men etter en del utbrudd av “hiiiihaaa” lyder, så måtte vi ta bort de barna fra våre spekulative fantasier. Kanskje de var slike som drev med ulike kinkige leker som ikke er for barn? Gjerne høylytt så naboene skulle få det med seg?

På dette tidspunktet fant vi ut at det beste var å forlate “åstedet” en stund, så vi tok sparkesyklene en runde rundt om på øya.

Etter å ha sparkesyklet rundt øya, beundret de vakre sandstrendene og funnet ut at stedets butikk hadde åpnet en stund dagen etter, våget vi oss tilbake til båten.

Stille og rolig fra nabobåten, så da kunne vi sjenke oss et glass og nyte kvelden.

Dagen etter skinte sola, det var varmere i været og vi pakket med oss en sekk med badetøy. Vi tenkte å våge oss på et bad på en ordentlig langgrunn sandstrand til en forandring. Til nå hadde jo all bading foregått rett fra S/Y Flora, så det store spørsmålet denne dagen var om mannskapet nå klarte å få kroppen under vann. Men jammen gikk det til slutt, sånn etter å ha gått milevis unna en brennmanet og hylt så høyt at stedets redningsmannskaper nesten kom løpende. Du skulle sett den svære grønnkrabben som tok veien over mannskapets fot!!!

PS, i den nabobåten med mye lyder fra dagen i forveien, viste det seg at det var to voksne par. Da vi fant ut av det under frokosten, ble vi enda mer usikre på hva de hadde hatt seg fore kvelden i forveien 🫣😉.

Etter badingen var vi i det kulturelle hjørnet, så da var vi innom et galleri med flotte malerier.

Enda litt lengre borti veien var det utstilling og noe salg av redesignet klær og etasjefat. Kreativiteten hos mannskapet holdt på å gå berserk etter inspirasjon herfra, og en kunne formelig høre syrommet rope etter mannskapet…

På stedets butikk der vi fikk kjøpt oss en is,

kom vi i snakk med en eldre dame som hadde flyttet hit for 70 år siden. Hun var dårlig til beins og hadde glemt solbrillene sine inne i butikken. Kapteinen, gentleman som han er, tilbød seg å hente de. Så han gikk inn, lette febrilsk, kom ut igjen og spurte etter farge og hvor hun kunne ha lagt de, fikk informasjon og gikk inn igjen. Kom ut igjen uten å ha funnet solbrillene, og mannskapet tenkte litt sitt… (er ikke første gangen kapteinen har lett etter noe uten å finne det, og mannskapet har funnet det rett foran øynene hans altså). Men akkurat før mannskapet tenkte på å gå inn og sjekke, så oppdaget vi solbrillene 🤭. De satt i halsen på damens t-skjorte 🤷‍♀️

Tenk å komme hit som 15-åring for å tjene, også 2 år etter ha giftet seg med en av øyas kjekke beboere. Som hun sa” fant mannen min her, eller kanskje det egentlig var han som fant meg”. Et fint liv hadde de hatt i lag, men det er også rart med hvor mye informasjon en sitter igjen med etter noen minutters prat med noen av våre eldre. Da de forlovet seg i Molde for mange mange år siden, fikk hun trekkspill av sin da fremtidige mann. I mange år spilte hun, men etter å ha mistet sønnen i en arbeidsulykke på en annen øy her ute, så ble trekkspillet lagt bort. Livet gir, og livet tar.

Neste stopp ble så Finnøya. Her inntok vi lunsj med bobler og øl på Finnøya Havstuer.

Det er koselig å ligge slik i en gjestehavn også, der en møter rare, artige, til tider sure, og også trivelige båtnaboer. Kapteinen som er den mest utadvendte introverte personen mannskapet vet om, kommer i kontakt med alle andre som beveger seg i sonene rundt oss. Feks da han skulle rusle seg en tur og se etter en badestrand i nærheten her på Finnøya, ja da brukte han sikkert en halv time bare å komme seg av kaia her 🤷‍♀️.

Men mange veldig trivlige folk i havna her altså, til kapteinens forsvar 🤭

Etter nok en god natts søvn, og våknet til naboer som mente det skulle bli veeeeeldig mye vind neste dag, valgte vi å ta turen hjemover en stund. Så kan en få vasket klær og funnet ut om en skal ta båten en tur til eller om bilen også skulle fått luftet seg litt.

Det var spenning knyttet til om det ble noe soving på oss, med S/Y Flora på svai for første gang. Men da kvelden kom, vinden hadde løyet og det var på tide å krype til køys, så lå alt til rette for en god natts søvn.

Og jammen ble det ikke det! Vi våknet uthvilte, litt spenning da vi kom ut på dekk for å se om vi lå på samme sted som da vi la oss kvelden i forveien. Her hadde vi bekymret oss unødvendig, for Floraen hadde holdt seg på akkurat samme plass.

Med senkede skuldre og helt klare på at dette måtte gjentas, hoppet vi sprett nakne rett i sjøen! For en deilig start på dagen altså 😍.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Egentlig var det skikkelig digg å ligge på svai her i Hvitvinsbukta, men vi tenkte at vi også ville utforske flere steder, så etter å ha tørket etter morgenbadet, så heiste vi ankeret og satte kursen videre innover i fjorden.

Det er flere fordeler med dette utrolig deilig og varme været, feks så er hårvask av mannskapets svære hårmanke skikkelig digg å gjøre i utedusjen mens en sakte glir innover fjorden. Både kropp og hår tørker på et blunk, og vipps, når en legger til kai så føler en seg fresh og fin 🤷‍♀️

Vi la til kai i Åndalsnes, og vi som kom fra en bukt uten andre folk, fikk nesten sjokk av dagens havn. Gjestebrygga her er rett og slett midt i stedets badeland. I hvert fall føltes det slik, for her badet det folk i alle aldre hele døgnet, kun 50 cm fra ripa vår. Takk og lov var vi ferdige med middagen da en veldig godt voksen mann kom opp av vannet, snudde rumpa til oss og dro ned badebuksa så både rumpa og bjellene dinglet rett i fleisen på oss. Hjalp lite med håndkle på fremsiden ved skifting av klær gitt…

Skal tro om det var denne opplevelsen som gjorde at kapteinen en liten stund senere kom opp fra byssa og måtte innrømme at han hadde smugdrukket restene av Baileys flaska som lå i kjøleskapet? Eller var det en sannhet i det at han bare ville ha den nesten tomme flaska ut av kjøleskapet som ikke er så innmari stort??? Kanskje han virkelig bare var lei av den lille skvetten som stod igjen i fra kjærleiksfesten tidligere på året… Hvem vet…

Våknet dagen etter til nok en utrolig heit dag, og med et fortsatt pysete mannskap med kraftig høydeskrekk, men likevel lystne på en fjelltur før det ble for varmt, så ble det en tur med Romsdalsgondolen. Nå kunne sikkert mannskapet muligens klart å komme seg opp til Rampestreken, men stykket over er mer høydeeksponert, så da gjorde vi det på den enkle måten.

Vi synes jo at disse turene med gondoler er en smule dyre, kanskje mer enn en smule, og som de Sunnmøringene vi er, fant vi oss en QRkode med en spørreundersøkelse, og etter å ha svart litt i hytt og pine, så fikk vi hvert fall 10% avslag på billettene 🤪🤭

Så med god matpakke, rolig tempo og blant en skokk med både turkledde og mindre turkledde turister, så ruslet vi i rolig tempo et par hundre høydemetre og inntok lunsjen i høyden med flott utsikt. Vi kom oss til der første eggen startet, da konstaterte mannskapet av det var på tide å sette seg ned, og deretter sette snuten nedover samme vei som vi kom.

Til opplysning til andre Sunnmøringer, eller andre med smågniene lommebøker – isen og kanelbollene i Eggen kafépå toppen var ikke noe billige de heller for å si det slik.

Vel nede igjen kastet vi loss og satte kursen utover igjen. Vi jaktet på nye steder med mindre folk, og kanskje en ny natt på svai. Sola stekte og temperaturen ble bare høyere og høyere, og plutselig sier kapteinen: “skal vi stoppe og bade?” Sånn her liksom? Midt i fjorden og med hundrevis av meter under oss??? Skepsisen regelrett lyste av det noe mer pysete mannskapet….

Men kapteinen stoppet skuta, og hoppet i sjøen. Og det pysete mannskapet kunne ikke være noe verre, altså sånn bortsett fra at hun ikke hopper i sjøen altså. Men fra å ha brukt laaaang tid på å få kommet seg uti, sånn senket seg noen få cm i gangen, så bare klatret hun ned badestigen og kom seg uti på et blunk. Og følte seg tøffere enn toget! Tenk både gått rett uti og badet på sååå dypt vann!! Ny pers begge deler jo. Her utfordres høydeskrekken både over og under vann 🙄😅

Vi ser mye på kart når vi er på sjøen, leter etter steder vi ikke har vært på tidligere og fine plasser å ankre opp. En av fordelene med å bare putre rundt som vi gjør nå, er at det er lov å først se seg ut et sted på kartet, men så finner en plutselig et nytt sted.

Og det var akkurat det som skjedde på denne tirsdagen. Vi fant et sted vi ikke hadde verken hørt eller sett noe til før.

Veøya – “Med en middelalderkirke, historisk prestegard og vakker natur er Veøya en skatt for alle som er interessert i historie, kultur og naturopplevelser.

Her er det en fin flytebrygge, så da ble det ikke ankring denne dagen, men da kunne vi ligge her og ta oss en tur på land inn i mellom. Så ruslet vi oss da en tur på land for å se på disse flotte gamle bygningene, men hjelpes det var jo nesten ikke til å orke å gå her. Det var så mye klegg at t-skjorten måtte av og benyttes til pisk for å holde de blodsugende ekle dyrene på avstand.

Men mens vi gikk oppi der og kikket på de gamle bygningene, samt slo rundt oss med t-skjortene, så kom vi til å lure på noe… Hvordan visste de egentlig i disse ordentlig gamledagene at det akkurat her, langt inni en fjord som en skulle tro ikke hadde noe annet, at her var det et stort handelssted på denne bittelille øya på 1,1 kvadratkilometer?

De hadde jo ikke internett! Brukte de liksom flaskepost til å spre ordet om handling eller???

På vei ned igjen til båten ble mannskapet så frustrert av all den innpåslitne kleggen at hun brølte til jævlene… Da kommer det tålelig tørt fra kapteinen: “Hjelper vel ikke brøle og banne til de, de har vel ikke ører eller?!” Vet vel ikke jeg vel, irriterende er de til gangs hvert fall. På radioen sa de forresten akkurat nå at kleggen har vakre øyne…. Ikke at jeg synes at det veier opp for “kjøttkakene” de legger igjen etter de har tatt seg en stor bit av deg altså…

Vi slikker sol, bader masse og sløver akkurat slik en skal gjøre når det er ferie og over 30 grader. Egentlig varmer vi også litt opp til høsten og sydlige strøk til den tid, for det er fint å få bestilt seg tur til varmere trakter i oktober, for vi ser vel ikke helt for oss at denne temperaturen holder til oktober på disse trakter 🤷‍♀️.

Å våkne til ny dag med fortsatt samme temperaturene, der det eneste en trenger å ta stilling til er hvilken bikini/badeshorts som skal på til morgenbadet, det gjør virkelig noe med det som har vært frosne sunnmørskropper.

Etter et morgenbad kastet vi loss. Hvis vi skal prøve oss på noe mer ligging på svai, er det greit å ikke gå tom for mat. Ja, ikke at vi ikke hadde hatt godt av en dag eller to uten fråtsing altså, men du vet 😅

Nesjestranda, et sted vi bare har kjørt forbi med bil. Nå la vi til kai i gjestehavna, og her tror jeg de har tatt høyde for at mannskapet også har nå fylt 50. For her var det trapp på kaia slik at det bare var å stige rett frem og gå pent ned trappetrinnene. Kapteinen syntes det var skikkelig snertent med den trappa, for da var det jo superenkelt å få sparkesyklene av skuta.

Bånn gass oppover bakkene for å finne butikken, tok deretter en svingom nedom stedets badestrand, før vi kastet loss og kom oss på sjøen igjen i varmen. Der er det hvert fall litt trekk for tiden ⛵️.

Planen er å finne et sted å ligge på svai for natten, følg med videre om du lurer på om vi finner det og hvor ferden går videre.

Sommerferie… bare å uttale ordet gir smak av sol, varme, late dager, glede, iskrem, båtliv og til og med kanskje bading…

Denne sommerferien hadde vi ikke så mange store planer. Bare lyst å være et sted der sola skinner og en kan nyte sløve dager i sola. Hvem kunne tro at egentlig kunne det bare gjøres hjemme i egen hage denne sommeren, med de temperaturene som Sunnmøre har hatt å by på? Men sjøen og S/Y Flora frister ekstra på slike magiske og varme sommerdager, så da kapteinen kom hjem fra jobb, da var det bare å pakke skuta og kaste loss.

Havskodden lå passe tykk da vi kastet loss, men det var tegn til blå flekker her og der, så vi regnet det med ville bli bra etterhvert. Og ganske riktig, litt etter hvert ble det lettere og til slutt varmt og godt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi la til kai i Molde i en veldig fullstappet havn. Regner med det varme været og jazzfestivalen hadde lokket andre båtfolk fra hjemmehavnene sine. Musikk, festivitas og massevis av folk, skulle jo nesten tro de varmet opp til mannskapets store dag dagen etter 🤭.

50 år!!! Joda, denne spretne ungfolen 🤪 ble plutselig også voksen! Kapteinen var litt redd for at mannskapet skulle bli kjedelig og satt da dagen kom, men noe rart skulle visst skje etterhvert som 50 års dagene gikk.

Lurt å ikke bare sitte stille ombord, så neste dag startet vi med en liten fjelltur i varmen. Sant og si orket vi ikke så innmari langt, men fikk luftet oss litt før vi kastet loss.

Lure som vi tror vi er, så tok vi el-sparkesyklene opp til Varden. Her tenkte vi at det bare kom til å gå unna i en heidundrende fart oppigjennom bakkene, så vi skulle slippe å svette i varmen. Men når bakkene var brattere enn tenkt, og syklene mindre villige enn tenkt, ja da ble det egentlig enda mer strevsomt å måtte dytte de opp de aller bratteste bakkene, enn å ha bare gått hele veien…. Men opp kom vi, gode og varme, men vi ga oss ikke helt med det, så vi ruslet til et par små topper til mens vi likevel var i høyden.

Så måtte vi skynde oss med igjen, selv om mannskapet som hadde fått smaken på bading gjerne ville prøve et vann oppi her. Men vi lå utenpå en annen båt som skulle videre, så da var det bare å komme seg på sparkesyklene. Og nå, ja nå gikk det fort 😅, for nå var det bare nedoverbakker gitt…

Kastet loss, og satte ny kurs… meeeen ikke så langt, bare rett utenfor der vi hadde lagt til kai. Fant oss ei nydelig vik, slapp ankeret og fant badetøyet. Her duppet vi rundt i lang tid, og svømte til og med til land for å ta en Stikk ut kode. Måtte memoreres såpass den kunne logges vel tilbake i skuta.

Mens mannskapet stod nede i byssa for å starte på middagen, hørtes plutselig en sprudlende stemme på dekk. Ja, det kunne jo så klart vært kapteinen, men her dukket det altså opp en søt og hyggelig jente over ripa. Hun dro rundt mellom båtene som lå på svai innimellom ulike viker og solgte is fra en kjøleboks. Noe mer genialt i denne varmen skal en lete lenge etter, og vips så var kaloriinntaket godt i boks denne dagen også.

Så ble det nå dessert før middag, men når en ikke har fryser ombord så har en gode unnskyldninger…

Sol, sjø, pasta og så klart hvitvin, for vi lå jo i Hvitvinsbukta.

Etter middag fant vi frem gummien og padlet oss til land.

Her hadde vi tenkt å utforske Hjertøya litt,

men plutselig begynte det å blåse opp og vi ble nervøse for skuta som lå til ankers alene, så vi småjogget gjennom skog, kratt, siv og over fjøresteiner, heiv oss i gummien og padlet tilbake til skuta. Best å holde oss i nærheten når den ligger på svai gitt 😅.

Nydelig kveld ombord 🤩, vinden løyet etterhvert og mannskapet slo kapteinen 2-1 i Backgammon.

Lurer du på om vi kom oss gjennom den første natten på svai? Fikk vi sove, eller var vi så nervøse at vi gikk i vaktlag gjennom natten?

Følg med videre på vår tur i nærområdet, så får du vite både det og mer til 😘⛵️