Bergen – byen hvor kapteinen tråkket sine barne- og ungdomsår. Sent torsdag ankom vi Bergen, og hadde en plan om å ligge i havna ved Lillepudden. Brua inn åpnes bare til faste klokkeslett og hvis det var fullt i havna måtte vi vente 2 timer der inne på å få komme ut igjen. Så mannskapet ble satt i land for rekognosering. Mannskapet som synes lite om å balansere seg over flere båter hvis en må ligge utenpå andre, konkluderte med at det var fullt, for det lå 2 og 3 utenpå hverandre der inne. Så da snudde vi og gikk mot Bryggen i sentrum av Bergen.

Tydelig at mange hadde forberedt seg godt til kommende storkonsert påfølgende søndag, for her lå det enda flere utenpå hverandre enn ved Lillepudden…. Så det var bare å baksle seg utenpå to andre og lære seg klatring og balansering først som sist.

Vi som stort sett bare ligger til samme kai i en natt, sånn bortsett fra i Stavanger på denne turen, skulle nå ligge minst 4 netter i Bergen. Bortsett fra litt selskap av kjentfolk i på Karmøy og Stavanger hadde det jo vært bare kapteinen og mannskapet alene, så for å sosialisere oss litt ekstra så valgte vi å gå for noen timer med 45000 andre. Da blir vi vel nok sosialiserte da vel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men det var ikke før på søndag, og før den tid skulle vi nok nyte Bergen på annet vis. Våknet fredag og mannskapet hadde plutselig blitt et år eldre over natten gitt. Rart det der, når en ene dagen er et tall, og neste dag har tallet blitt ett annet.

Overraskende besøk på bursdagsmorgenen med bakst og blomster var jo veldig koselig da. Fint å starte dagen på sånt vis når en har blitt ett år eldre over natten.

Det er fint å være turister i egen by, ja altså for kapteinen, og han er jo en innmari god guide så her får en sett steder mannskapet ikke har vært før.

Koselig å ligge til kai midt i Bergen, det har vi jo aldri gjort tidligere. Det å ligge der i solskinn og se på alle som går forbi er jo ren underholdning i seg selv. Og med masse kjente som har vært innom S/Y Flora disse dagene i Bergen så har jo det vært ekstra kjekt å være flere dager på samme stedet.

Og slik har dagene gått i Bergen, mye sosialt, litt sløve dager og stort sett fint vær og sol.

Det var ett unntak angående det med fint vær og sol under disse dagene i Bergen. Og som så mange andre måtte også vi ikle oss Bergens standard utrustning etterhvert. For akkurat i de timene “The boss” hadde åpne dører, akkurat da hadde himmelen over Bergen virkelig åpnet seg og tusenvis av søkkvåte mennesker koste seg med god musikk og flott stemning.

Sløve dager i Bergen tok etterhvert slutt, og kursen måtte vel settes videre nordover. Da er det veldig greit når en ligger slik utenpå andre båter. For når den innerste vil gå, ja da kan en likeså godt gå vi andre og.

På vei til neste overnatting, så måtte kapteinen bare sjekke nok en sånn liten butikk langs ruten. Var bare innom Feste for en runde i butikken. Men solen som skinte ga kapteinen lyst på en is, mens mannskapet prøvde ut stedets pommes frites i varmen.

Kan godt ligge her en gang altså, men det ble ikke i denne runden.

Ikke alle steder vi tilbringer så innmari mye tid, og Skjerjehamn intet unntak. Her skulle det være Utkantfestival kommende helg og det var begynt å fylle seg opp med båter som skulle sikre seg plass. Vi fikk heldigvis en plass såpass vi fikk lukket øynene i havn denne natten,  for alternativet om å ligge på svai i den vinden som var, fristet ikke.

Noen kvelder spilles det ulike spill ombord, og de forrige års vinnerlykke hos kapteinen har nå snudd. Nå vinner stort sett mannskapet med god margin. Og om hun var dårlig taper, så er hun ikke desto mindre noen god vinner. Godter seg som bare det, vet du… Nesten synd i stakkars kapteinen. Men bare nesten, han har jo tross alt stort sett gjort reint bord når det gjelder seiere i brett- og kortspill de siste årene.

En av fordelene med et slikt fritt og herlig båtliv, er at en kan selv bestemme hvor neste måltid skal inntas. Så frokost neste dag ble i Eivindvik. Her handlet vi frokosten i stedets butikk, og nøt den i sola ombord før vi igjen bølget oss videre nordover.

Mye vind denne tirsdagen, og i Florø la vi oss til på den ene plassen det ikke var lov å fortøye. Kapteinen godsnakket med havnevakta og begrunnet mye vind med at det var vanskelig å få flyttet på skuta… dessuten skulle vi dra tiiiidlig neste morgen sa han…. Lov med en sånn hvit løgn innimellom påstår han, så 🤭. Ikke for det, vinden var heftig og det hadde bydd på litt utfordringer å få flyttet skuta, men vi hadde vel ikke tenkt oss så innmari tidlig avgårde neste dag.

Vinden var løyet neste dag, og nabobåtene dro. Flyttet på skuta så havnevakta ble fornøyd og fikk luftet sparkesyklene. Går sååå innmari mye fortere med soarkesyklene kontra å gå alle steder, og vi liker å se nye plasser. Nå er kanskje ikke Florø sånn helt ny for kapteinen, da han har dratt på jobb herfra i en årrekker. Men sånn likevel…

Ferien nærmet seg ubønnhørlig slutten, arbeidslivet var begynt å rope litt forsiktig i bakgrunnen og vi nærmet oss faretruende hjemlige trakter. Altså, ikke sånn helt, men mye nærmere hjemme enn vi hadde vært på disse dagene på tur altså.

Men først et siste stopp og overnatting på turen.

Måløy skulle få den ære av å være vår siste havn sommerferien 2024. Solen var forsvunnet fra Måløy sentrum men ikke på fjellet på andre siden av brua…  Ja, da var det bare frem med sparkesyklene og våge seg over denne skumle brua – gikk ikke fort over der med mannskapet på sparkesykkel nei.. Forferdelig høyt ned altså.

Pustet og peste oss opp til en fjelltopp for å nyte siste solstrålene før de tok helt kvelden.

Siste kvelden ombord i S/Y Flora for denne gangen.

Så var det bare å ta siste etappen hjem. 20 dager på sjøen, i all slags vær. Været har vært bedre enn forventet, og mens vi startet ferien med minst to lag ull og seilerklær utenpå der, så avsluttet vi i kortebukser og bikini. Mest dager med mye bølger og noen få dager med litt roligere hav. Massevis av nye steder, noen allerede kjente steder.

Målet denne ferien var å ligge på svai minst en natt, og må innrømme at ikke alle mål (det ene) ikke ble nådd. Men verken livet eller dagene ombord er over, så hvem vet hva en annen runde ombord i S/Y Flora ville bringe?

Har hvertfall vært fantastiske opplevelser både til lands og til vanns.

Noen ganger så er det mest praktisk å spise middag underveis, enten fordi vi vet vi kommer sent i havn, eller fordi det ikke er noe å få kjøpt i neste havn eller bare rett og slett fordi vi er sultne. I Stavanger hadde vi kjøpt det største blomkålen vi hadde sett og kapteinen kokkelerte en skikkelig digg blomkålsuppe her om dagen. Svære blomkåler har en tendens til å bli svære suppekjeler og denne var heller ikke noe unntak fra den regelen. Innseiling til Haugesund med fylte suppemager var ikke så verst.

Vi fikk siste plassen på kaia, og gikk for en dessert i Haugesund mens vi spaserte i gatene her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sent på kveld la vi til kai i Mosterhavn slik at vi fikk ladet oss selv opp med litt søvn. Til tross for at det var sent så måtte vi lufte oss litt og utforske litt av plassen vi var kommet til.

Her fant vi også en flott urtehage og en opplyst sti til et utkikkspunkt på en liten haug. På den opplyste stien var der litt skilt med årstall og ulike hendelser, og mens vi da går der i halvmørket mellom alle trærne, så gisper plutselig kapteinen høyt og litt “skremt”. Mannskapet hyler og omtrent hopper i armene til kapteinen, livredd for hva det nå enn kapteinen var redd for. Hvorpå kapteinen hyler av latter av dette lettskremte mannskapet. Egentlig så bare gispet han på tull av et skilt med Svartedauden på….

Veldig flott tillaget på toppen av haugen med glassrekkverk og benker.

Tidlig neste morgen snek vi oss stille avgårde før nabobåten vi lå utenpå fikk åpnet gluggene.

Hadde ikke før lagt til havn i Rosendal, før vi hadde fått sparkesyklene på kaia og vi var på vei til obligatorisk besøk ved Baroniet Rosendal.

Grunnen til at vi var så kjappe avgårde var fordi vi hadde funnet ut at vi kunne få tatt oss en tur til Bondhusvatnet også. Men da måtte det skje på ved å ta buss kl 1543 fra Rosendal for eneste biss tilbakr gikk kl 2055… Så da ble det slik, og vi busset til Sundal med sparkesyklene medbragt. En stakket stund hadde vi fundert på om vi kunne ta sparkesyklene hele veien inn til Sundal, men etter å ha tatt buss i 35 minutter på litt ymse både smale, svingete og med 80 soner uten fortau så var vi jammen glade vi hadde konkludert med at en busstur i ferien også kunne være kjekt.

Turen opp til Bondhusvatnet på nesten 3 km tok vi på sparkesykler og det var greit å kunne frese forbi alle andre som også skulle opp og ta instabilder av “verdens mest fotograferte båt”.

En gang i tiden kunne isbreen sees i enden av vannet, men sånn global oppvarming og greier har vel gjort til at også denne gar krøpet oppover og en må anstrenge seg litt mer for å få sett den. Nå lot vi oss ikke stoppe av at det ikke var noen isbree der lenger, for vi tok turen til enden av vannet likevel. Her var det langt fra sparkesykkelføre, der det gikk regelrett over stokk og stein langs vannet.

En blir varm av å gå slik over stokk og stein, og noen hengebroer og, men endelig lå stranda i enden av vannet for våre føtter.

Satt oss i vannkanten og den godeste kapteinen som er den heldige utvalgte til å dra på sekken, overrasket nok en gang med innhold som mannskapet ikke hadde fått med seg. Ja, skulle jo litt til å slå ringen han hadde med i sekken i en isgrotte på Svalbard, og det er jo vanskelig å få en prest eller sånn i sekken for å kunne slått til med bryllup innerst i dalen her så…. Men for all del, det var helt fortreffelig da han dro opp kalde øl, smirnoff ice og Troika 😍.

Etter endt tur ved Bondhusvatnet, og mens vi stod der i grøftekanten og ventet på bussen, så måtte kapteinen “vanne” blomstene i grøftekanten. Jammen var det ikke en hel haug høner rundt hjørnet på skuret han tenkte han skulle gjemme seg bak.

Vel tilbake i S/Y Flora etter å ha tatt siste bussen hjem (kl 2055), så benyttet vi anledningen til å få oss litt rene klær. Og mens vaskemaskinen gjorde jobben, gikk vi likegodt en tur på den lokale puben BarOn. Trivelige lokale ungdommer som tok i mot og kom med både drikkeanbefalinger og endatil tilbydde utlån av vaskemaskinen da det hørtes at vi vasket klær. Var endatil bare 10 min unna å gå. Vi hadde jo allerede fått på klesvasken, så vi måtte jo takke pent nei til tilbudet, men veldig koselig med så kjekke tilbud.

Neste dags frokost ble inntatt på en fjelltopp med utsikt over Rosendal og omegn. Her var det satt opp en utrolig flott hytte som alle kunne benytte. Vi lånte bare en benk i solen utenfor mens vi spiste frokost vi, men her hadde en sittet godt også på en regnværsdag.

På vei oppover så måtte vi gjennom grinder og vi hadde parkert sparkesyklene trygt på utsiden av en grind. Vi var sikre på at det var et trygt sted og da vi møtte 5 kyr i grøftekanten på vei opp stadfestet det for oss at det var greit der vi hadde satt de fra oss.

På vei ned igjen så hadde disse 5 kyrne flyttet på seg, og nå var de ikke lenger i grøftekanten, men midt i stien der vi skulke gå…… Mannskapet er livredd for slike store dyr som er på tur uten eiere, og selv om kapteinen heller ikke er overvettes begeistret så bruker gjerne mannskapet å dytte kapteinen fremst i slike settinger. Nå var vi derimot superheldige for det kom et annet par forbi kyrne bare rett før oss, så vi nesten sprang forbi på utsiden av de så de kunne ta støyten.

Litt oppesne nå som vi endelig hadde passert det vi så på som den stoooore utfordringen, så da gikk resten av nedturen lett. Heeeeelt til vi kom til den grinden vi hadde satt fra oss sparkesyklene utenfor. Der var det ikke bare fem kyr nei. Der var det så mange at det hadde vi ikke rukket å telle heller. Nå angret mannskapet på at hun hadde insistert på at sparkesyklene skulle låses, for det gjorde jo bare til at vi måtte stå eeeeenda lengre der inne med disse store kyrne uten eier. Og da den ene bare stod der å tygde og kikket på, så lot vi skuldrene synke en ørliten grann… Men det var før vi hadde kommet helt bort til sparkesyklene og fikk se at her hadde noen kyr vært å prøvd seg. Nå har vi egentlig aldri sett ei ku på sparkesykkel, men det kan jo hende at det også finnes ei ku eller to som har en drøm om å suse avgårde med vind i luggen og halen rett til værs?

I hvert fall hadde en av de prøvd å få på seg kapteinens hjelm, for den hadde fått seg en liten bulk og manglet noen smådeler. Kus kunne jo egentlig bare ventet til vi kom, så kunne vi hjulpet til med hjelmen om det var ønske om det liksom… også sparkesykkelen til kapteinen hadde kua prøvd å få plass på, for den var veltet og hadde spor etter skitne kuføtter….

Men det kan hende vi hørtes rolige ut, men det var vi altså ikke. Mannskapet hylte ut ” få låst opp!!!”. Og da nærmeste ku begynte å bevege seg fort mot oss (var sikkert den som ville på sparkesykkeltur, og ble sur fordi vi tok de…) har vi aaaaldri gått så fort før mens vi trillet sparkesyklene mot åpneningen i strømgjerdet.

På vei ut fra Rosendal svingte vi bortom Salmon eye, et museum og spisested som heldigvis var fullbooket. Var visst ikke heeelt for vår lommebok, men kult byggverk som lå der og fløt langt fra land var det jo.

På vår vei videre, tok vi en liten stopp på Kvitsøy. Litt fullt i den vanlige havna, så vi la oss til ved et hummermuseum. Ble jo litt nysgjerrig på hva et hummermuseum er, så da ble det til at vi tok en tur da.

Fasinerende faktisk, her drev de med oppdrett av hummer. Visste du at hummeren spiser hverandre? Så fra de er bittesmå og akkurat har begynt å få klør, så blir de satt inn i hver sitt lite bur.

Vi freste oss en tur med sparkesykler, og må innrømme at det er et genialt fremkomstmiddel for utforskning av nye steder. Rekker mye mer enn om vi skulle gått alle steder. Nå synes jo kapteinen at det er litt bakslete å få de inn og ut av båten, for de er jo litt tunge og mannskapet er det lite hjelp i….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På stedets kafé fikk vi akkurat lagt igjen noen kroner og fylt på med kalorier, 12 sekund før de stengte. Puh, kalorier skal en ikke kimse av altså.

Vi hadde jo litt kloakkproblem i starten av turen, og baderomsmatten måtte få seg en vask etter båten i området rundt Stad. Nå skal det sies at den baderomsmatten aldri fikk komme inn igjen på badet, og at vi på en landhandel et sted fikk tak i ny matte. Den nye baderomsmatten var så mye koseligere og varmere enn den gamle, at det nå kjennes ut som vi har fått varmekabler på badet.

Men nå hadde vi altså igjen fått problem med kloakken, og samme hvor mye kapteinen styrte, så det ikke ut til å ville ordne seg. Vurderte faktisk en stakket stund å få flydd inn en rørleggersvigersønn, men før vi gikk til det drastiske steget (er jo sikkert fole dyrt også med innflydd hjelp skulle en tro..), så ville kapteinen prøve litt til. Mannskapet kokkelerte middag mens kapteinen jobbet i kloakken… Egentlig ganske grei arbeidsfordeling spør du mannnskapet, men usikker på om kapteinen var like enig…. Og like før middagen var ferdig, ja da hadde kapteinen endelig fått has på den kloakken også. Jammen godt, for vi hadde jo tenkt oss videre på sjøen før kvelden kom.

Da vi ankom Stavanger litt utpå kvelden, så var vi så utrolig heldige at det var akkurat en ledig bås igjen til oss i havna. Kjekt med slik flaks i fellesferien altså, og etter å ha fortøyd og fått elektrisitet i båten tok vi en rusletur på jakt etter et glass og litt liv.

Slike folk som kapteinen og mannskapet som ikke ser på tv og hvert fall ikke fotball, eller egentlig sport generelt, veet jo da så klart ikke at det er EM finale i fotball…. Så da vi rundet et hjørne og lurte på hvorfor det var så innmari med folk og storskjerm midt i byen….. ja, da skjønner vel alle at vi ble litt overrasket, men liv, det fant vi hvert fall.

Fikk oss et bord på balkongen på Egon med perfekt utsikt til både livet og storskjermen. Så mens andre jublet over mål og nestenmål, så koste vi oss med å drikke noe godt, spise pizza og se på etterhvert jublende og noen mindre jublende mennesker i mengden under oss.

Mannskapet hadde et ønske for noe å gjøre i Stavanger, og det var å ta turen til en stoffbutikk. Den lå så klart ikke i sentrum, men med sparkesykler så skulle ikke det by på problemer.

Satte kursen og det gikk som en drøm over både asfalt og skranglete brostein. Men det kom noen rare pipelyder i tide og utide fra mannskapets fremkomstmiddel, og plutselig midt i en oppoverbakke og nesten 1 km igjen til butikken… ja, da bare døde den…… Samme hva vi gjorde ville den ikke starte igjen. Hmmm alternativ å snu?? Niks, så da var det bare å begynne å trille disse sparkesyklene da, mens vi finulerte på hva vi skulle gjøre på tilbaketuren. Kapteinen hadde tatt over mannskapets doning, og siden han ikke gir seg, så trykket han litt nå og da på startknappen. Og på mystisk vis, ja da virket den plutselig etter en stund likevel.

Mannskapet fikk rusle mellom stoffhyllene en stund, og godt var det at vi hadde hatt med ryggsekk, for det hadde vært vanskelig med alle disse metrene med stoff i poser på sykkelstyret.

Det tar ikke slutt med slike hyggelige folk som vi kjenner, og i Stavanger intet unntak. Her var det bare å stige fra S/Y Flora og ombord i en noe mindre, men gaaaanske mye kjappere farkost. Tenk om kapteinen nå skulle finne ut at han heller ville ha en rask båt, enn S/Y Flora som bare putrer av gårde og en rekker å la humla suse uansett hvor langt eller kort en har tenkt seg?

Det gikk i en forrykende fart innover Lysefjorden. Det var nesten bare et øyeblikk så var vi rett under Prekestolen og kunne skue opp på de folkene som hadde tatt turen oppover i solskinnet.

Jammen var det forskjell på farten altså, der vi suste avgårde i nesten 50 knop. Vi som er vant til å “fyke rundt” mellom 6-7 knop….

For slike folk i oljebransjen, så er vel et besøk i oljemuseumet obligatorisk. Nå er ikke vi de som trakterer museum i tide og utide, men her var det kapteinen som ville ha et ønske innfridd. Og siden mannskapet hadde fått innfridd ønsket om stoffbutikk, så skulle det vel bare mangle at ikke kapteinen skulle få sitt ønske innfridd.

Gjorde middagen lettvint etter en dag med full guffe, så det ble hamburgere ute i sola ved torget, før vi avsluttet en fin dag i båten under varmelampen.

Dagen etter tok vi sparkesyklene til en liten fjelltopp slik at vi fikk luftet oss før vi satt  kursen nordover igjen.

Da vi måtte stoppe i et kryss for å sjekke kartet på mobilen om vi var på rette veien, så fant vi jammen et koselig bakeri der vi inntok en sen frokost.

Vi skulle bare innom byen for et nytt laken siden mannskapet hadde klart å ta med et laken som var altfor lite til senga før vi kastet loss. Der gikk vi jammen på noen billige utekrukker, og med en datter og svigersønn som skulle flytte til ny leilighet med stor veranda hadde det jo vært kjekt med noen planter på verandaen…. I fjor sommer gikk vi på billige utekrukker til en annen datter som vi fraktet i gummibåten hjem fra tur, i år ble disse utekrukkene fraktet på sparkesykkel gjennom Stavanger by. De var ikke små for å si det slik, så de sparkesyklene måtte trilles tilbake til båten, mens krukkene ble balansert på ståbrettet. Skal tro hvor vi finner billige utekrukker neste gang?

Så gikk ferden videre….

Da vi tøffet oss inn mot Skudeneshavn hadde sola trengt gjennom tåka og det hadde begynt å bli veldig varmt.

Må bare vite at her i Skudeneshavn, her skulle vi være så heldige å ligge til kai på en helt egen privat brygge, og det sånn nesten midt i sentrum.

Kjekt med kjentfolk som er så rause og låner bort bryggen sin altså 😍.

Sola stekte og gradestokken krøp nærmere 30 tallet enn 20 tallet, og vi fant ut av vi måtte utforske Skudeneshavn.

Ruslet gjennom gamlebyen, små trange og koselige gater. Smakte på baksten på Norges minste kafé,

og wrapsen på en annen koselig kafe ved sjøen.

Koselig å gå i slike små gater og det var heldigvis ikke så mye folk heller.

Vel tilbake i båten på vår private brygge, klarte ikke kapteinen å vente lenger. Han måååååtte prøve badetemperaturen. Etter litt ablegøyer kom han seg jammen uti, ikke bare en gang, men opptil flere ganger. Mannskapet derimot prøvde etter beste evne å ligne ut noe farge, siden all brun/rødfargen hadde kommet foran på kroppen her en dag tidligere. Dessuten har det skjedd noe med den gamle bikinien, hva nå enn det kan være, siden den sitter litt annerledes på kroppen gitt….

Frihetsgudinnen?? Har vi plutselig kommet oss fra Skudeneshavn til New York med S/Y Flora så fort? Eller ble det nok med alt der ustabile været på Vestlandet til slutt?

Nei, så langt hadde vi nok kommet oss, og heller ikke hadde vi sviktet S/Y Flora heller.

Nå en er så heldig å kjenne enda flere folk enn de som låner bort bryggen sin til oss, her på Karmøy, så har vi da vært så heldige at vi har blitt guidet rundt omtrent hele øya.

Kjekke karmøyinger hentet oss helt på kaia, og viste oss at Karmøy har mer å by på enn fine Skudeneshavn.

Ikke visste vi at kobberet som Frihetsgudinnen er laget av kommer fra Visnes på Karmøy. Visste du? Og det er laget en mindre, men tro kopi av Frihetsgudinnen som står i Visnes.

Visste du at dommedag kommer den dagen denne steinen her treffer kirka da?

Så klart måtte vi gå langs noen av de flotte sandstrendene her også. Sol, finkornet sand og varme, nesten slik at til og med mannskapet kunne badet. Men så var det den bikinien da….

Nydelig å gå på tur i slike flotte omgivelser, og med så kjekke guider. Kan nok hende at gjengivelsen ikke blir helt nøyaktig, men det må nok det skrivende mannskapet ta på egen kappe i så fall, for guidingen var eksemplarisk.

Fishermen memorial – minnesmerke for fiskere som har forulykket på havet i amerikanske farvann:

Så jaktet vi etter naturfenomenet Dueglåp, som er tøffe steinformasjoner og jettegryter. Her tas det massevis av flotte bilder, og vi er jo ikke verre enn at det må vi og prøve på.

Det er mye dyrket mark og sauehold på Karmøy, og det hadde vært fristende å gå på “slang” i gulrotåkeren vi passerte på vei til Dueglåp, men vi er nå voksne ansvarlige folk, så vi motstod fristelsen. Vi får heller lage vår egen grønnsaksåker når vi kommer hjem.

Timene fløy i godt selskap og omvisningen nærmet seg slutten. Men en siste Karmøyspesial måtte til. Her har de altså noe de kaller Kanuttapølser, og kapteinen som har vært på disse trakter tidligere uten å ha fått prøvd, gledet seg veldig til å endelig få sjansen.

Bestillingen må være som følgende: “Kanuttapølse med rubbel og rakje, og sju til værs”.

Til kapteinens store fortvilelse så var det ikke “sju til værs” å oppdrive (seven up), men kanuttapølse med alt tilbehør det fikk vi.

En innholdsrik og varm dag ble avsluttet med flotte farger på himmelen i båten.

Før vi kastet loss neste dag, så tok vi sparkesyklene med på luftetur. Til tross for litt regn på nattestid, så dagen lovende ut hva det gjaldt vær, så regnklær er oppskrytt.

Syreneset fort fikk seg et besøk. Dette er et tysk kystfort fra 2. Verdenskrig.

Heldigvis er det mer bygevær enn sånn regn som vi er vant til på Sunnmøre som går over uker i strekk, så det ga seg etterhvert.

Minnesmerke for Krigsseileren. Utformet som baugen på en båt, og gresset rundt som bølger.

Så forlot vi Karmøy, Skudeneshavn og vår private brygge, for nye opplevelser.

Været var ikke så verst, men bølgene var forholdsvis store på turen mot Espevær. Seilene fikk luftet seg godt, og det gikk ganske fort.

Mannskapet er ikke så innmari glad i å ligge utenpå andre båter, men her var det ingen valg. Kjekke folk i nabobåten hjalp til med fortøyningen, så det gikk som en lek. Livredde for at stedets butikk skal stenge før vi får tatt oss en tur, så måtte vi i land med en gang.

Vi er jo innom alt som av butikker og spisesteder på disse små øyene, så det er ikke det at vi egentlig trenger så mye på butikken noen gang, men noen kroner legger vi igjen stort sett alle steder…

Andre ganger slår et sunnmørsgen til, og en går for tilbud. Sånn som her…

Akkurat da isen var spist og vi tenkte oss en luftetur, så begynte det å regne. Nå skulle det jo egentlig ikke komme så mye regn, men det stoppet liksom aldri… Da ble det middag ombord før vi ikledde oss fullt Helly Hansen antrekk og gikk på oppdagelsesferd. Fine hus, velstelte hager og koselige gater og småkaier.

Mens vi gikk der og beundret det ene huset og hagestuen der, så rundet vi hjørnet og så kule keramikkfigurer i et blomsterbed. Da åpnet døren seg, og stedets keramiker (Kristina Wilhelmina keramikk) lurte på om vi ville se keramikkverkstedet hennes.

Vi surret rundt i regnværet, men så går det som det ofte gjør…

Vi ble litt lei av å gå, og dessuten tørste. Da var det jo helt perfekt at vi akkurat da kom til det gamle posthuset. Det (ja, bygget på andre siden av bildet over) hadde nå blitt restaurant og pub, så her skulle vi få lesket oss og tørket litt opp igjen, ja klærne altså.

Med tålelig tørre klær etterhvert, var det bare å ta beina fatt tilbake til skuta. Måtte bare innom stedets kabelferge før vi anså oss ferdige med dette fiskeværet.

Fredag, ny dag og nye muligheter. Kaster loss og heiv oss ut på bøljan blå. Været var ikke så verst, men bølgene var svææære og seilene fikk atter luftet seg.

Etter vel 2 timer var det godt å få satt beina på jorda på Røvær. Ble tatt godt imot i havna og invitert på grillfest lørdagskvelden, men vi skulle jo bare ha en ørliten pittstopp på Røvær, så vi måtte takke nei denne gangen.

Liten øy, så her tok vi bare beina fatt til en oppdagelsesferd.

Ut fra Røvær var vi akkurat litt i seneste laget med å kaste loss, og vi var nr tre i rekken av seilere som seig ut fra havna… skitt om de også skulle til Utsira, og det var trangt om plassen…..

Her var rådyra gode, eller er det råda dyre…. i hvert fall så satte vi skuta i full fart og fikk passert de før vi skulle gjennom et sund, så da var hvert fall vi først om alle skulle samme vei.

Litt smått om senn etter å ha kommet et godt stykke utom sundet, ser vi at de setter kursen en annen vei og vi kunne slappe av så godt det lar seg gjøre i bølger som nærmer seg 3 meter høye….

Kapteinen bukserte sparkesyklene på land på Utsira, og vi var klare for ekskursjon.

Over asfalt og grus, gjennom myr og hei gikk det, og langt om lenge fant vi første mål.

Mens vi går, eller mer hopper fra tue til tue for ikke bli våt på beina i disse myrene, så snur plutselig kapteinen seg mot mannskapet og sier: “Hørte du den lyden?? Hva dyr kan det være??” Hvorpå mannskapet nesten dør av latter, og kapteinen skjønte hvor den lyden kom fra… Skulle jo bare prøve på en ørliten smyger, jo…. (og den som har levd hele livet i den tro at dette er kun mannfolk som gjør, ja du ble nok skuffet nå).

Her var det en del rester etter måsefeller fra svunne tider. Den gangen da ungjentene ribbet måser for å få fjør til dynen som skulle være til bryllupsnatten. Det gikk 80-100 måser til en slik dyne, og egentlig rart måsene ikke er utryddningstruet, eller var det kanskje ikke så mange friere på den tiden?

Men så kom vi til å lure på… for vi regnet vel egentlig med at måsene først ble drept, deretter ribbet for fjør… hvis de ribbet de uten å ta livet av de… er det vondt å bli ribbet?? Kapteinen mente at det var det sikkert, for de var jo innmari vondt de gangene mannskapet kom med pinsetten for å ta et øyebryn eller annet hår på vidvanke i kapteinens pene ansikt 🤷‍♀️. Og vokser fjør ut igjen om de blir ribbet i live??? Vi glemte å google alt dette ser vi nå, men kanskje du har svaret til oss?

På jakt etter et turmål til, så kom vi over et galleri i en gammel kjeller, og her var gatekunsten litt skumlere enn andre steder på øya.

Med litt feillesing av kart, fant vi til slutt frem til loshytten vi var på jakt etter. Tenk at de stod på disse fjellknausene og speidet etter båter, heiv seg i småbåter og rodde omkapp med andre loser fra stedet for å komme først og håpe på å få loset fartøyet til land. Det var ikke pyser disse losene som rodde i all slags vær ut altså.

I nordhavna på Utsira kom vi jammen og det over en restaurant der vi kunne få et glass på benken på utsida. Passet ypperlig med en pause altså.

Visste du forresten at Utsira fyr er det høyest plasserte fyret i Norge? Vi måtte jo ta turen også hit.

Flagrende fanter på tur lengtet nå tilbake til skuta, så det var på tide å snu sparkesyklene og sette kursen tilbake til sørhavna.

Nydelig kveld i havna.

Våknet til tykk tåke og vind, men vi kastet likevel loss og forlot Utsira.

Bakkesund– våknet til antydning til sol, og som de vikingene vi er var det bare å hive seg i shortsen og fiske frem el sparkesyklene for en ørliten sightseeing i Bakkesund. Godt stedet ikke var så stort, for jammen var det oppskrytt med shorts….

Ankom Bekkjarvik i strålende sol etter en ørliten stripe på sjøen. Sjelden vi er så tidlig på an, men jammen var det godt denne dagen. De som skulle forlate Bekkjarvik var på vei ut, og vi fikk en flott plass i havna midt i sentrum. Like etterpå strømmet det på med båter, og på et lite blunk var det stappende full i denne sørlandsidylliske lille perlen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ruslet litt rundt, men måtte fort i gang med økende kaloriinntak….

Flere havner i Bekkjarvik, og vi ruslet litt rundt og så på alle de millionene som flyter langs norskekysten.

Mannskapet prøvde seg på at kanskje kjøpesenteret måtte få er besøk… Men eneste fornuftige der i varmen:

Tross alt bedre å tilbringe noen timer på dekk i det nydelige været, der vi kunne få med oss alt folkelivet “hjemmefra”.

Dagens middag ble på land sammen med paret i nabobåten, før vi knyttet på oss fjellskoene og ruslet oppover i høyden. Bekkjarvik har flotte sherpatrapper opp til en utrolig fin gapahuk der en også kunne hengt opp hengekøyer. Men det visste jo ikke vi, så det ble med solnedgangen før vi gikk ned igjen.

På vei til og fra sherpatrappene måtte vi gjennom en superflott park. Helt imponert, og har sjelden sett mer strøken park. Ikke ett eneste ugress å se, og det ble sagt det var 5-6 gartnere der til enhver tid 🤔🤷‍♀️

Nydelig kveld etter fjellturen, og nå var stedet nesten helt tom for mennesker og båter.

Skalket alle luker og forberedte oss på et vannvittig regnvær som skulle komme til natten og neste dag. Våknet til litt regn, men ikke så ille som meldt. Gikk på kunstutstilling, biblioteket og kjøpesenteret i det regnværet som var, men så fant vi ut at det ikke var så ille vær, så da kastet vi likegodt loss.

Anbefaler på det sterkeste en tur til Bekkjarvik!

På vei til Fitjar så åpnet så klart alle himmelens sluser seg, og vi var tålelig våte. Eller kapteinen var, for han var utom kalesjen storparten av turen. Da vi la til kai i Fitjar så ble vi fort enige om at her ville vi ikke bli lenge, så vi marsjerte i øspøs regn opp på stedets “fjelltopp”

Stedets butikksenter fikk og et besøk, og gjett hva… her gikk vi til innkjøp av campingstoler uten bein der ryggen kan stilles i flere posisjoner. Sier det bare!!! Hvordan i alle dager har vi overlevd uten tidligere?? All overfart har nå fått en ny mening, og en sitter som en konge uansett hvilken vei en vil se. Endatil kan en sove i de 😅 (mannskapet hvert fall 🤷‍♀️).

Ferden gikk videre i øsende regnvær gjennom koselige passasjer og smale sund, til Brandasund.

Og akkurat da vi hadde lagt til kai, så sluttet det å regne. Mens kapteinen styrte med strøm og styr, så vasket mannskapet opp. Og med ryddig båt så fristet det lite å begynne å lage middag.

Så da ble det middag på Fabrikkloftet, og som de lite gourmetfolkene vi er, ja så gjorde det ikke noe at de var tom for ris og serverte chips til vårrullene. Maten smakte fortreffelig, vi slapp unna oppvasken og i kjent stil støtter vi lokale steder nok en gang.

Karen i nabobåten ville gjerne ha oss med i puben for å se fotballkamp, men siden pubens vert ikke fikk til å vise den, så tok vi gladelig en fjelltopp i stedet. Opplett, så da tar en ikke med regnklær…

Var godt å komme tilbake til S/Y Flora og stearinlyskos innomhus denne kvelden.

Vi så frem til stedets spennende landhandel neste dag, der vi til nå bare hadde kunne vindusshoppe.

Ordknappe, men dogg hyggelige folk altså, både i landhandelen og kafeen på dette stedet, men vi fikk oss jo både middag kvelden i forveien, og ferske frokostboller og rundtur i landhandelen denne morgenen.

Kapteinen hadde sett skilt om landhandel på andre siden av sundet og han, så da stakk vi likegodt innom til landhandelen på Solheim. Kan jo ikke risikere å gå glipp av en landhandel… Her var de litt mer på salgssiden og vi kom visst ut igjen med både nystekte, hjemmelagde vaniljeboller og lunsjbrød. Ja, i tillegg til oppfordring til å besøke gamlebutikken på stedet så nå var litt museum.

Så duvet vi videre på vår ferd, og som alltid like søvndyssende for det trøtte mannskaper.

Egentlig så var vi litt i tvil om det er sommerferie vi har begitt oss ut på. Det regnet så mye natt til lørdag at vi som hadde tenkt å kaste loss lørdagsformiddag, kom oss ikke avgårde før nærmere to. Da var vi utstyrt med så mange lag med ull og vind/vanntett utenpå der, at det føltes mer ut som høst, eller vinterferie, vi var lagt ut på.

Det var virkelig ikke noe vær å skryte av, selv om vi kom oss unna regnet. Og bølgene banket imot helt fra vi la fra kai. Var skikkelig godt med en pause i Fosnavågen, der vi fikk laget oss noe middag i rolig farvann.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så stod Staden for tur. Nå skulle nå vært fall vinden komme fra annen retning, og bølgene skulle ikke stå så rett på. Sola hadde kommet frem, og det var blått og glinsende på havet selv om bølgene lå på rundt 1,5 meter.

Etterhvert ble de bølgene litt mye for mannskapet, kroppen var litt følsom og det var litt antydning til sjøsyke å spore. De siste timene måtte kapteinen klare seg alene på dekk, mens mannskapet fant lugaren for natta. Rundt kl 2 om natten fortøyde kapteinen skuta i Kalvågen og fikk tatt seg en velfortjent hvil.

Vi startet søndagen med en ørliten fjelltur, slik at vi fikk bevegd oss litt før mange nye timer ombord i S/Y Flora. Vi hadde satt oss som mål å komme lengst mulig sørover de første dagene, før vi deretter tok livet litt mer med ro.

Dag to fikk vi god seilvind fra nordvest med det samme vi dro fra Kalvåg. Kapteinen var i sitt ess, og med god vind gikk det radig nedover langs kysten. Mannskapet gikk tidlig på en “smell” og sov seg stort sett gjennom hele dagen. Det ble litt mye med så mye vær også denne dagen for mannskapet.

Så da vi endelig så Fedje etter 11 timer med seilvind og mye sjø, ja da var mannskapet glad for å sette beina på fast land. Det var hele 10 andre seilbåter på Fedje denne natta så et populært sted for seilere.

Veldig rart at mannskapet som hadde sovet store deler av dagen, også fikk sove til natten. Men både mannskap og kaptein sov som søte barn hele natten, og våknet uthvilte og klar for en ny dag med nye eventyr.

Men før ferden gikk videre nedover langs kysten, så kom sparkesyklene frem og vi måtte utforske resten av det vi ikke gjorde sist vi var her (sommeren for 2 år siden).

Ordentlig artig å fyke rundt på sparkesykkel og utforske nye steder. Av og til tror vi at det er mulig med rundturer, men veldig ofte må vi innse at vi må tilbake samme vei som vi kom. Men da kan det jo hende en ser noe flott på sin vei, når en har kommet til endes på veien…

Så freste vi videre innover skog og hei, på grusveier så grusen spratt rundt oss. Snarvei eller ei, men vi fant en ørliten fjelltopp til i blesten etter å ha forsert noen berg utmed havet.

Så var det å kaste loss, og sette kursen videre mot sør. Mannskapet var litt skeptisk til nok en dag i vind og bølger, men denne dagen gikk det fint, og sjøsyken uteble til tross for fulle seil og skråseiling.

Noen hadde kvitret om mulighet for is på butikken på Brattholmen, og slikt frister jo alltids. Svingte inn for å få kjøpt den isen, men med dårlige flytebryggeforhold skulle vi prøve å legge til ved høy kai med slike gummidekk du vet. Hjelpsom dame på land tok fint imot fortøyningene, og bandt oss fast. Skulle til å klatre opp, da kom det en svær hurtigbåt med noen sinnsyke bølger og vi hadde vårt svare strev med å holde imot så ikke S/Y Flora skulle bli kastet mot dekkene og få ødelagt rekken. Nei, den isen var det bare å se langt etter… Hjelpsomme damen knyttet oss opp igjen, og vi var atter en gang til sjøs igjen.

Uten is i magen, var det bare å begynne på middagen. Mannskapet duger dårlig til ting innomhus når det bølger, så grønnsakene ble skrelt og skåret på dekk, så fikk kapteinen ta seg av selve varmingen av maten innomhus mens mannskapet holdt kursen.

Bakkesundet ble nattens havn. Her var vi litt uheldige og fikk ikke strøm, så det ble dårlig med oppvask etter middagen…

Men vi fikk tent stearinlysene, og funnet noe godt i glassene før vi fant køya…