På vår vei videre, tok vi en liten stopp på Kvitsøy. Litt fullt i den vanlige havna, så vi la oss til ved et hummermuseum. Ble jo litt nysgjerrig på hva et hummermuseum er, så da ble det til at vi tok en tur da.
Fasinerende faktisk, her drev de med oppdrett av hummer. Visste du at hummeren spiser hverandre? Så fra de er bittesmå og akkurat har begynt å få klør, så blir de satt inn i hver sitt lite bur.
Vi freste oss en tur med sparkesykler, og må innrømme at det er et genialt fremkomstmiddel for utforskning av nye steder. Rekker mye mer enn om vi skulle gått alle steder. Nå synes jo kapteinen at det er litt bakslete å få de inn og ut av båten, for de er jo litt tunge og mannskapet er det lite hjelp i….
På stedets kafé fikk vi akkurat lagt igjen noen kroner og fylt på med kalorier, 12 sekund før de stengte. Puh, kalorier skal en ikke kimse av altså.
Vi hadde jo litt kloakkproblem i starten av turen, og baderomsmatten måtte få seg en vask etter båten i området rundt Stad. Nå skal det sies at den baderomsmatten aldri fikk komme inn igjen på badet, og at vi på en landhandel et sted fikk tak i ny matte. Den nye baderomsmatten var så mye koseligere og varmere enn den gamle, at det nå kjennes ut som vi har fått varmekabler på badet.
Men nå hadde vi altså igjen fått problem med kloakken, og samme hvor mye kapteinen styrte, så det ikke ut til å ville ordne seg. Vurderte faktisk en stakket stund å få flydd inn en rørleggersvigersønn, men før vi gikk til det drastiske steget (er jo sikkert fole dyrt også med innflydd hjelp skulle en tro..), så ville kapteinen prøve litt til. Mannskapet kokkelerte middag mens kapteinen jobbet i kloakken… Egentlig ganske grei arbeidsfordeling spør du mannnskapet, men usikker på om kapteinen var like enig…. Og like før middagen var ferdig, ja da hadde kapteinen endelig fått has på den kloakken også. Jammen godt, for vi hadde jo tenkt oss videre på sjøen før kvelden kom.
Da vi ankom Stavanger litt utpå kvelden, så var vi så utrolig heldige at det var akkurat en ledig bås igjen til oss i havna. Kjekt med slik flaks i fellesferien altså, og etter å ha fortøyd og fått elektrisitet i båten tok vi en rusletur på jakt etter et glass og litt liv.
Slike folk som kapteinen og mannskapet som ikke ser på tv og hvert fall ikke fotball, eller egentlig sport generelt, veet jo da så klart ikke at det er EM finale i fotball…. Så da vi rundet et hjørne og lurte på hvorfor det var så innmari med folk og storskjerm midt i byen….. ja, da skjønner vel alle at vi ble litt overrasket, men liv, det fant vi hvert fall.
Fikk oss et bord på balkongen på Egon med perfekt utsikt til både livet og storskjermen. Så mens andre jublet over mål og nestenmål, så koste vi oss med å drikke noe godt, spise pizza og se på etterhvert jublende og noen mindre jublende mennesker i mengden under oss.
Mannskapet hadde et ønske for noe å gjøre i Stavanger, og det var å ta turen til en stoffbutikk. Den lå så klart ikke i sentrum, men med sparkesykler så skulle ikke det by på problemer.
Satte kursen og det gikk som en drøm over både asfalt og skranglete brostein. Men det kom noen rare pipelyder i tide og utide fra mannskapets fremkomstmiddel, og plutselig midt i en oppoverbakke og nesten 1 km igjen til butikken… ja, da bare døde den…… Samme hva vi gjorde ville den ikke starte igjen. Hmmm alternativ å snu?? Niks, så da var det bare å begynne å trille disse sparkesyklene da, mens vi finulerte på hva vi skulle gjøre på tilbaketuren. Kapteinen hadde tatt over mannskapets doning, og siden han ikke gir seg, så trykket han litt nå og da på startknappen. Og på mystisk vis, ja da virket den plutselig etter en stund likevel.
Mannskapet fikk rusle mellom stoffhyllene en stund, og godt var det at vi hadde hatt med ryggsekk, for det hadde vært vanskelig med alle disse metrene med stoff i poser på sykkelstyret.
Det tar ikke slutt med slike hyggelige folk som vi kjenner, og i Stavanger intet unntak. Her var det bare å stige fra S/Y Flora og ombord i en noe mindre, men gaaaanske mye kjappere farkost. Tenk om kapteinen nå skulle finne ut at han heller ville ha en rask båt, enn S/Y Flora som bare putrer av gårde og en rekker å la humla suse uansett hvor langt eller kort en har tenkt seg?
Det gikk i en forrykende fart innover Lysefjorden. Det var nesten bare et øyeblikk så var vi rett under Prekestolen og kunne skue opp på de folkene som hadde tatt turen oppover i solskinnet.
Jammen var det forskjell på farten altså, der vi suste avgårde i nesten 50 knop. Vi som er vant til å “fyke rundt” mellom 6-7 knop….
For slike folk i oljebransjen, så er vel et besøk i oljemuseumet obligatorisk. Nå er ikke vi de som trakterer museum i tide og utide, men her var det kapteinen som ville ha et ønske innfridd. Og siden mannskapet hadde fått innfridd ønsket om stoffbutikk, så skulle det vel bare mangle at ikke kapteinen skulle få sitt ønske innfridd.
Gjorde middagen lettvint etter en dag med full guffe, så det ble hamburgere ute i sola ved torget, før vi avsluttet en fin dag i båten under varmelampen.
Dagen etter tok vi sparkesyklene til en liten fjelltopp slik at vi fikk luftet oss før vi satt kursen nordover igjen.
Da vi måtte stoppe i et kryss for å sjekke kartet på mobilen om vi var på rette veien, så fant vi jammen et koselig bakeri der vi inntok en sen frokost.
Vi skulle bare innom byen for et nytt laken siden mannskapet hadde klart å ta med et laken som var altfor lite til senga før vi kastet loss. Der gikk vi jammen på noen billige utekrukker, og med en datter og svigersønn som skulle flytte til ny leilighet med stor veranda hadde det jo vært kjekt med noen planter på verandaen…. I fjor sommer gikk vi på billige utekrukker til en annen datter som vi fraktet i gummibåten hjem fra tur, i år ble disse utekrukkene fraktet på sparkesykkel gjennom Stavanger by. De var ikke små for å si det slik, så de sparkesyklene måtte trilles tilbake til båten, mens krukkene ble balansert på ståbrettet. Skal tro hvor vi finner billige utekrukker neste gang?
Så gikk ferden videre….