Våknet med strålende sol denne siste dagen vår ombord i S/Y Flora for denne gang. Det var deilig med frokost på dekk i shorts, særlig når uka ikke hadde bydd på så mye varme. 

Etter en is på butikken, kastet vi loss og satte kursen mot Florø.

Kapteinen hadde ordnet en fin plass til S/Y Flora i seilerforeningens havn. Her blir det flott å hvile seg litt mens kapteinen og mannskapet dro hjem for å jobbe noen uker. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter å ha fortøyd, så ble syklene tatt i land. Nå var det på tide å se om det var mulig å skaffe gass slik at det var klart til neste runde av sommerferien.

Da gassflaskene var vel ombord, ble det lunsj. Her måtte en få unna noen matvarer før kapteinen og mannskapet skulle forlate skuta. Karbonader, speilegg og bacon er ikke så verst altså 😉

Sykkeltur til sentrum for å se seg rundt i fin by. Kapteinen er godt kjent her, han som har dratt på jobb herfra i noen år. Han guider mannskapet rundt omkring, innom butikksenter og gågate. Og til slutt en utepils/smirnoff ice i sola. 

Vel tilbake i båten måtte det pakkes sammen, ryddes litt slik at det er klart til neste runde med ferie og fortøye S/Y Flora godt i tilfelle dårlig vær mens hun ligger alene.

Kapteinen og mannskapet skulle dra hjem med større farkost, men den dro ikke fra Florø før kl 0300. Da var det greit å krype til køys noen timer først.

Nå har det seg slik at om det var kapteinens vekkerklokke en skulle gått ut ifra denne natta hadde nok Hurtigruta dratt fra kai uten denne kapteinen og mannskapet. Mannskapet ville ha et kvarter tidligere vekking enn det kapteinen ønsket, og heldigvis fikk mannskapet viljen sin her. Trengte virkelig tiden, der vi skulle traske fra S/Y Flora i sene nattetimer, for å rekke transporten videre. 

Mannskapet slet med å sovne på Hurtigruta i salongen, for lugar var ikke å oppdrive, men da fikk en med seg sola som stod opp.

Noen få timer søvn ble nå likevel på både mannskapet og kapteinen i løpet av natta, og søvnen var gnidd sånn passelig ut av øynene da Hurtigruta la til kai i Ålesund.

Kaptein og mannskap snart tilbake for nye opplevelser 🙂 Må bare jobbe litt først 🙂

Startet dagen litt tidligere enn vanlig ombord i S/Y Flora, da vi hadde et lite håp om å kunne gå i land på Kinn en liten stund. Det var litt for mye vind, og fortsatt fullt på kaia der inne, så kapteinen tok avgjørelsen på at vi heller satte seil videre et sted. Så seilene ble heist og vi kostet av gårde mot nye opplevelser. 

Mannskapet hadde lest litt om Askgrova   så kursen ble satt dit. Det hadde begynt å blåse enda mer, og det var litt trangt på den siden av bryggen som lå mest i le, så vi måtte prøve å få lagt til der været var som verst. 

Mannskapet klar til å hoppe på land med fortøyninger, men nei… for langt unna… Nytt forsøk, ut igjen med S/Y Flora, kapteinen manøvrerte skuta inn igjen mot brygga, og mannskapet hoppet i land for å fortøye…. Men det blåste vanvittig og skuta skjøt fart utover enda en gang. Var bare å slippe fortøyningene og se på at kapteinen dro avgårde og atter en gang snudde Flora. Nå stod jo mannskapet igjen på brygga, og klarte å få tak i fortøyningene, kapteinen hoppet i land og vi halte og dro som bare det, før vi klarte å få skuta inn til brygga og fortøyd i blæsten…. Puh… Det var heftig gitt..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Butikken her var selvbetjent og åpen hele døgnet, og siden en slant med penger må legges igjen som støtte alle steder kapteinen og mannskapet er innom, så ble det en is mens vi hutret av kulde….. Det kjennes ikke helt ut som sommer hver dag denne ferien altså…

Brygga var så utsatt til i vinden, og hadde vi blitt værende så hadde S/Y Flora bare ligget og skvalpet rundt, så vi kastet derfor heller loss, og heiste seilene på nytt. Kapteinen hadde et ønske om Svanøy, så da ble kursen heller lagt dit.

Oppdagelsesferd rundt på øya på sykkel er aldri feil, ei heller denne dagen tenkte vi. Syklet 700 meter, så knakk ene trøa på sykkelen til kapteinen av. Retur til S/Y Flora, frem med noe redskap og kapteinen fikk fikset trøa sånn cirka hvert fall. Prøvde igjen på ny tur og denne gangen gikk det bedre. 

Visste det skulle være en hjortefarm på øya et sted, og var jo litt nysgjerrige på hvordan det kunne se ut liksom. Syklet avgårde og fikk litt ekstra fart på pedalene gjennom en flokk kyr vi møtte på veien (litt småskeptiske både kapteinen og mannskapet).

Da vi nærmet oss hjortefarmen og plutselig så 10-12 hjort i det fjerne bak et gjerde, begynte plutselig en hund å gjø som besatt like bortenfor… om vi var skeptiske til flokken med kyr ble vi ikke mindre skeptiske nå… Vi så jo ikke noe fra der vi stod nederst i en bakke med massevis av høye trær rundt oss. Mannskapet ville snu, mente jo at nå hadde vi jo sett hjorten, men kapteinen var i det tøffe hjørnet denne dagen så han mente han skulle redde mannskapet om det kom en mannevond  bikkje springende etter oss (egentlig hadde kapteinen en skjult agenda, men den var fortsatt skjult for mannskapet…). Peste oss (mannskapet peser mest og syter en del også på denne sykkelen som ikker er el) opp bakken, og der….. der var det flust i hjorter på begge sider av høye nettinggjerder (her fikk mannskapet en følelse av å være i Jurassic park, du vet, i filmen der sånn med høye gjerder på alle sider og dinosaurer innenfor, bortsett fra at det var hjorter her da så klart …). Kapteinen litt foran mannskapet siden mannskapet peser og syter opp bakken like bak kapteinen, så kapteinen nærmet seg gjerdet på ene siden av veien. Kapteinen har nok tro på at han er en sånn hestehvisker, eller i dette tilfelle, hjortehvisker, for han kommer rett som det er med noen rare lyder som muligens skal lokke til seg disse dyrene. Først spisset de ørene, og la på sprang. Men mulig de ble vandt til lydene fra kapteinen etterhvert for de begynte å gresse igjen. Ene tassen syntes sikkert at kapteinens lyder var spennende, for den kom helt inntil gjerdet og stakk mulen (heter det mule på en hjort skal tro?) gjennom gjerdet og helt bort til kapteinen. Fascinerende altså 🙂

 Her ble kapteinen og mannskapet stående i lang tid og bare observerte disse herlige dyrene en bare ser i forbifarten enten en grytidlig morgen, eller sen kveld.

“Skal vi snu” spør mannskapet etter ei stund, egentlig begynt mannskapet å bli middagssulten og håpte på å rekke kroa i båthavna for middag der (fortsatt tom for gass og det fristet ikke med en grillkveld i fjæra denne kvelden for det var litt kaldt). Tjaaa, kom det fra kapteinen, hadde egentlig lyst å se på ei lita båthavn nedi bakken her sånn for fremtidig tur hit… Det hadde han ikke sagt noe om, så at hjortefarmen var på ala samme sted var bare heldig for mannskapet, hvis ikke hadde vi vel syklet rundt på Svanøy fremdeles 😉

Det ble plukkfisk på stedets kro til middag, takk og lov, og den var veldig god. Koselig øy der det er mye å se så her tar vi nok turen en annen gang og.

Avsluttet kvelden med godt i glassene og noen runder med spill. Det ble neeeeesten uavgjort, men som vanlig vinner kapteinen flest ganger.

Etter å ha krøpet til køys langt på natt i helt blikkstille sjø, våknet vi utpå natten av at S/Y Flora danset rundt på kaia. Hun rykket og slet i fortøyningene og ville nok ta seg en heftig svingom med vinden som hadde kommet på besøk i de sene nattetimer. Kapteinen hoppet i noen klær og fikk hatt på litt gummi så hun ikke rykket så heftig. 

Ergo ble det langt fra noen tidlig morgen på disse sløve folkene ombord på S/Y Flora denne onsdagsformiddagen. Frokost i lunsjtider og da også en oppdagelse på at det var tomt for gass i det kapteinen skulle ha sin vanlige morgenkaffe… Til og med reservedunken var tom…. En skjønner vel da at planlegging er ofte en slik ting som tas på sparket her ombord….

Ruslet bort til stedets nærbutikk for å egentlig kjøpe ketchup før vi kastet loss, men da kunne vi jo også sjekke om de hadde gass. Ingen tro på det, siden det ikke er så stort utvalg på slike små nærbutikker og det stemte her også. Måtte spekulere litt på utfordringene som mangel på gass muligens ville gi oss, men vi kom nok på en løsning underveis skulle en tro.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Kastet loss, litt usikker på hvor S/Y Flora ville ta oss denne dagen, men med god tro på at det ville bli nok en flott dag. Temperaturen var ikke så verst, men solen glimret med sitt fravær. 

Vurderte å legge til på Kinn, men det lå så mange båter der fra før og bryggen der er så liten. Satte derfor baugen inn mot Rognaldsvåg som ligger bare en liten svømmetur fra Kinn. Da kunne vi også følge med om det ble mindre båter på Kinn utover kvelden og da heller vurdere å flytte på oss. 

Etter å ha fortøyd, vurdert om vi skulle betale for 4 timer eller et døgn, så tok vi av syklene for første gang denne turen. Først innom stedets nærbutikk for å bare sjekke om de tilfeldigvis har gass, niks, men sjokolade derimot… Det hadde de 😉

Godt kledde, altfor godt viste det seg (unntatt mannskapets skotøy), og med to colabokser i sykkelkorgen var kaptein og mannskap klar for oppdagelsesferd. Veldig kjekt med sykkel, da kommer en så utrolig mye lenger og får sett mer. Kapteinen har en ørliten tendens til å være mer opplyst på hvordan stedene vi havner på ser ut når det gjelder terreng og sånn som man ser ut av kart, så mannskapet har jo lært litt underveis av en del episoder. Mannskapet spurte derfor kapteinen mens vi kledde oss for sykkelturen, om det bare var tenkt sykling. Der bekreftet kapteinen, så det ble grønne tøysko på mannskapet…

Syklet i den retningen det var lengst mulighet med vei, og møtte opptil flere geiter og sauer i veikanten her og der. 

Var jo ikke allverdens til strekning det var å sykle, men vi måtte jo drikke de colaboksene vi hadde med. Passet jo fint med en benk på en høyde akkurat der veien tok slutt da. 

Og mens kapteinen og mannskapet satt der på rastebenken, drakk cola og finulerte over videre seillas, så åpenbarte det noe seg som så ut som en slags vei i de gresskledde bakkene der bakom oss. Det skal han ha, han godeste kapteinen på S/Y Flora, at impulsiv ( bare han får tenkt seg om noen ganger) og eventyrlysten, det er han. Han dro frem et kart på mobilen, zoomet det så langt inn at alle hemmeligheter ville blitt avslørt om det var noen med hemmeligheter rundt om, og fant ut at joda.. sti rundt øya der det ikke var vei, det var det! 

Mannskapet med sine grønne tøysko (siden kapteinen på forhånd hadde lovet sykkeltur) var nok en smule mer skeptisk. Nå hadde jo de to foregående dagers turer resultert i både gjørmebad og bølgeskvulp i skoa, så skepsisen var nok rettelig på sin plass.

Men det er noe med det altså, den kapteinen er skikkelig god på å overbevise mannskapet til det meste. Så da trillet vi syklene da, over stokk og stein, og vååååte marker….

Etterhvert ble det asfalt igjen, og vi kom oss til S/Y Flora. Etter å ha fått tørre sokker på mannskapets føtter og all sauebæsjen var spylt av syklene, så var det på tide å tenke på middag…

Nå hadde det jo seg slik at det var tomt for gass, så kreativiteten måtte settes på prøve. Neida, vi hadde jo flere engangsgriller fra fjorårets sommerseilas igjen, karbonader i kjøleskapet og potetstappe i skapet. Mannskapet hadde nok ikke fått varmen i føttene igjen, for det ble grunnet en stund på hvordan håndtere den potetstappen… Alle vet jo at det kan være en utfordring med stappe på engangsgrill… Da planen var klekket i mannskapets hode, var det på tide å overbringe den glupe ideen til kapteinen. 

“Du, kaptein, hvis vi tar med grillen på moloen rett her ved siden av båten, koker opp vann på vannkokeren ( har strøm og vannkoker heldigvis) og tar med vannkokeren og en gryte bort, så kan det bli greit… men mulig vannet blir litt kaldt siden det tar litt tid å få fyr på grillen og sånn.. Men det går sikkert bra “ (stolt glis fra mannskapet). Kommer en litt tørr kommentar fra kapteinen ”eller vi bare koker opp vann og tar det med i termosen så holder det seg varmt” ….. Åååååå mannskapet gremmet seg og måtte se seg slått av kapteinens mye bedre idé gitt….

Har nå ikke før fått tent opp i den engangsgrillen, så kommer det regndråper igjen…. Hva er liksom oddsen for det to dager på rad liksom, når det ellers ikke var regn???

Det ble såpass kaldt etter middag at vi tuslet tilbake til båten, mannskapet skrev ned de siste dagers opplevelser og kapteinen puslet rundt og fikset noen nye tau. Litt avslapping må jo også til.

I kveldingen foreslo kapteinen en sykkeltur… litt motstand fra mannskapet som da så for seg nye turer over stokk og stein.. Men tok på et annet skotøy og ble med på sykkeltur med kapteinen. 

Kaptein og mannskap fikk prøvd seg som fotografer, for det som var en forholdsvis grå dag viste seg å bli en magisk vakker kveld.

Syklet deretter i full guffe tilbake til båten for å rekke å se sola gå ned mellom  de to moloene som går inn til havna. 

Avsluttet nok en flott dag ombord i S/Y Flora, denne kvelden med vakre farger på himmelen og bobler og vin i glassene.

Kapteinen og mannskapet gir et pluss til Rognaldsvåg for solnedgangen 🙂

Denne tirsdagen begynte rett over midnatt, da det var vanskelig å legge seg og siden mannskapet fylte år så ble det nok en sen sengetid. Da det koselige besøket hadde tuslet seg opp igjen til hotellrommet sitt, så overrasket den fantastiske kapteinen med roser, gaver og nydelige ord. Det ble rent altfor mye for et aldrende mannskap, og tårene rant i strie strømmer. Det var nå bare gledestårer altså, men jammen og det ble det skikkelig tårevått en stund ombord  i S/Y Flora i de sene nattetimer…

Etter en god natts søvn, og nok en sen morgen på kaptein og mannskap, kastet vi loss og satte seil ut fra Kalvåg. Med en hale av ballonger og noen som vinket S/Y Flora farvel, så satte vi kursen mot ukjent farvann. 

Nå er det slik her ombord at det tas stort sett bare en dag av gangen, og rett som det er så endrer de få halvlagte planene seg brått underveis. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det blåste noe så vanvittig utpå sjøen denne dagen, men temperaturen var bra. Klestørken var gjort på et blunk 😉

Hadde vel egentlig tenkt en natt på en uthavn et sted utenfor Fanøy, men det lå så mange båter der at planen ble endret. Kursen ble satt mot Fanøy, og fortøyningene surret ( eller hva det nå enn kan hete..)

Denne dagen hadde ukens beste meldinger, så her var det bare å kaste klærne og la solen steke på solhungrige og frosne kropper. Lunsj på dekk, med jordbær og vaniljesaus til dessert, som seg hør og bør på en bursdag i solskinn og varme.

Rusletur på land, ååååå sååå koselig det er på slike små øyer, innom stedets nærbutikk, drømme om noen utrolig flotte sommerhus, og deretter en liten lur i sola siden det ble sent kvelden i forveien atter en gang.

 Passelig opplagt etter å ha sovet i sola, og litt småsultne, så var det vel på tide å tenke på middag. 

En bursdagsmiddag på engangsgrill i fjæra måtte vel være mulig å få til når en ligger til havn på en liten øy i havgapet skulle en tro. Sekken ble pakket, og på vei for å finne et sted i fjærekanten så nøt vi en is fra stedets landhandel. Viktig å støtte litt alle steder vi er innom 🙂

De har merket turstier her på Fanøy, og vi gikk for en retning der skiltene viste sted som slutten på .. vågen… Det måtte jo vel bety nærme sjøen skulle en tro.. Og kaptein og mannskap vasset i lyng og myr, og det skvulpet som bare det…I skoene!!! Det var vel det nærmeste vi kom vann på turstien mot en eller annen våg, for brått var vi på øyens høyeste (!) punkt… og de fleste skjønner vel da at det måtte være noen høydemeter ned til fjæra da…..

Kaptein og mannskap ga seg på den letingen etter den vågen, fant frem et kart på mobilen, fulgte en vei og vips… der var det jo fjære, vi kunne tenne engangsgrillen og åpne noe leskende for tørste struper mens grillen ble varm. 

Nå har det seg slik at grillen ikke før var tent, så begynte det å dryppe… ja altså, de største regndråpene bare plasket ned fra himmelen! Var ikke bare skoene som var våte lenger…

Reddet grillen ved å putte på grillbeina, regnet ga seg og vi kunne spise bursdagsmiddagen i fjæra som tenkt. Det er slike opplevelser en husker senere, som bursdagsmiddag i regn, blåfrosne og våte føtter som varmer seg på engangsgriller, kapteinens øyne som glitrer flirfullt mot et aldrende mannskap… Herlige minner når høstmørket kommer krypende 🙂

“ Det var solnedgang, det var latter det var sang, det var sommerfri, det var sjø og magi, det var deg og det var meg, det var minner som aldri vil dø…” ( fra Postgirobygget sin “Idyll”)

Tilbake på S/Y Flora måtte gjørmete skotøy spyles, kapteinen og mannskapet ikle seg litt mer tøy, rødvin sjenkes i glassene og stearinlysene tennes. 

Mørket senket seg, ballonghale og flagg vaiet i vindet, musikk i bakgrunnen og mannskapet kan oppsummere en helt fantastisk bursdag. Et år eldre, full av livserfaring og stadig på jakt etter nye opplevelser og utfordringer. Vanskelig å legge seg slike deilige sommerkvelder.

Koselig med bursdag, herlige hilsninger fra familie og venner, litt dårlig dekning så mannskapet har dessverre ikke fått takket hver og en i år, men like fullt veldig takknemlig for både et nytt år og alle som husker en på slike merkedager. Kapteinen er fole flink, og mannskapet er blitt skikkelig satt pris på og skjemt bort på en slik flott bursdag. 

Virkelig en perle av et sted, Fanøy 🙂

Ombord i S/Y Flora var det i utgangspunktet tatt en avgjørelse om å sette seil videre på ferden. 

Skulle bare innom butikken for litt proviantering siden kapteinen og mannskapet tenkte å legge kursen om litt småøyer og fiskevær de neste dagene. Men.. mens vi rusler der mot butikken og gløtter oppover fjellsiden, så diskuterer vi litt om at vi kanskje skulle tatt den turen til Dosabu (stormhytte ytterst ute mot havet) som vi hadde skrevet på “to do- listen” da turen hitover ble planlagt… 

Bestemte oss brått for at vi skulle bli noen timer til, snøre på oss fjellskoene og pakke tursekken for denne fjellturen fra Kalvåg til Dosabu. Hadde ikke før bestemt oss før vi gikk på kapteinens venner fra Bergen, og de ville slå følge etter at de hadde fått kjent på adrenalinet ved å leke seg med vannscooter først.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Litt ubestemmelige, kapteinen og mannskapet, og tok nok en usving, så da ble også avgjørelsen om en natt til i Kalvåg tatt.

Startet fra Nesje i steden, da det var en kortere tur, og vi skulle fjonge oss med en bedre middag på Knutholmen etter en forfriskende fjelltur. Litt usikker på om det er helt riktig informasjon som gis alle steder når det sies at det er “litt” gjørmete og vått første stykket, og en har mer en opplevelse av at det er et gjørmebad liksom… og det var ikke bare første stykket, men store deler av turen som var gjørmete og våt. Nå skal det nok sies, til flere sitt forsvar, at det har vært regn i lange perioder og sikkert ikke har blitt noe bedre forhold av den grunn.

Turen opp var grei nok den, litt mer oppover enn hvert fall mannskapet hadde tenkt, det flatet liksom aldri helt ut og ble bare flate strekket å gå ( som det hadde blitt forespeilet seg i eget hodet liksom).

Men wow altså, den Dosabua… den var bare helt spektakulær! Tenk å ha vært der en kveld med solnedgang og bobler i  glasset altså (drømme, drømme). Spørs vel egentlig om mannskapet hadde våget der, sånn den bua dinglet ytterst i fjellveggen med 160-170 meter rett ned i havet, men lov å tenke seg det altså..

Bua var virkelig verdt den gjørmete turen, og kapteinen var mektig imponert over mannskapet som kom seg inn i den bua. Det er jo ikke lite høydeskrekk det dette mannskapet har, så her ble vel egentlig både kaptein og mannskapet imponert 😉

Litt bildebevis måtte til, ellers vil det aldri være noen som tror en døyt på at mannskapet hadde vært der, til tross for at både kaptein og bergensvenner kunne bevitnet det..

Turen ned igjen til bilen, særlig det siste stykket, kan vel ikke kalles noe mindre enn et gjørmete og bratt mareritt… fysj, her var det vanskelig å fote seg nedover, men vi kom da svarte og fornøyde ned igjen.

En rask dusj, litt penere klær og deretter var besetningen på S/Y Flora og bergensvennene klar for middag på Knutholmen. Her var alle fornøyde med maten, og ikke minst at det var gratis soft is for de som fortsatt hadde plass til mer 😉

Etter middagen var det hyggelig med besøk ombord i S/Y Flora, litt godt i glassene, musikk og skravling mens mørket senket seg utfor. Stearinlysene ble tent, og mandagen gikk over til å bli tirsdag og dermed fylte mannskapet år… 

Dårlige værmeldinger, så da tok vi en frivillig værfast dag i Kalvåg. Kapteinen mente at vi nok kunne gått innaskjærs til et nytt sted om vi ønsket det, men vi tok en dag der vi var litt mer på land enn på vann. Sjelden vi starter med oppvasken, men denne dagen synes kapteinen at det var på sin plass. Så da ble det oppvask før frokost gitt.

Og for en dag 🙂 Startet sløvt, sent oppe og ingen planer de første timene av denne regnvåte og blåsebortvekk søndagen. 

Alle vet at etter regn kommer sol, og det også her i Kalvåg. Jammen på tide med shorts og badetøy etter å ha ikledd seg flere lag ull og regnklær noen dager.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Booket oss time med sol og bad hos Carola på Buaspa…. Først en digg time der tærne koste seg i sand, bare bein i sanden og bobler i glasset. Noen som sa livsnytere?! Rett og slett følelsen av å være i varmere strøk altså 🙂

Passelig fornøyde etter deilig sand-mellom-tærne time, så fulgte boblene oss ned til mere bobler. Men nå var det koking av seilfolk, og noe så fortreffelig som å sette seg der mens kroppen fikk boblet seg, bobler i glassene og regnet høljet ned rett utom kanten! Virkelig noen timer til anbefaling om flere er her en dag med dårlig vær og savner sommerfølelsen.

Mannskapet ikler seg glatt rollen som luksusdyr også, kapteinen er ikke langt unna her han heller altså 😉

Etter en så herlig opplevelse så var kroppene så varme at det nesten ikke gikk an å få på seg Helly Hansen habitten igjen, men om sol kommer etter regn så går det vel motsatt vei også… I hvert fall var det regn som møtte oss etter besøket hos Carola.

Vi var også så heldige å bli hentet for sightseeing i Kalvåg og Bremanger. Her fikk vi luftet oss litt på en liten topp, Flona 126 moh, der vinden gjorde sitt beste for å vise at det var litt tak i den. Utrolig til flott utsikt en får bare en kommer litt opp i høyden altså, og en får et lite overblikk over mange små øyer utenfor Kalvåg.

På Bremanger fikk vi sett den kjente og flotte Grotlesanden. Og da viste været seg fra sin beste side, sola varmet litt og gradestokken viste hele 16 grader. Jammen heldige at kapteinen kjenner så hyggelige mennesker som guider oss rundt her.

Kvelden ble avsluttet med koselig besøk fra Bergensfolk på ferie nordover. Godt i glasset, skravling og stearinlys når mørket senker seg er en skikkelig flott avslutning på en herlig dag i Kalvågen, der vi var frivillig værfast.

Kapteinen og mannskapet hadde vekkerklokken på denne lørdagen, noe som er et meget sjeldent fenomen på S/Y Flora. Sånn inn i mellom er vi ordentlige sunnmøringer (gniene), men vi hadde et ønske om å se klosteret på Selje uten å betale for skyss dit. Dit var det kun mulig å komme seg med betalt skyss hvis vi ikke snek oss dit før den betalte trafikken tok løs før dagen. Så da var det bare å komme seg opp og kaste loss. Det var helgrått, vi så knapt noe, og regnet silet ned. 

Godt kledde og med herlig humør la vi til kai like nedenom klosteret. Trasket oppover bakkene, og tenkte vi måtte se på Sunnivahulen først. Så godt kledd vi var så ble det fort varmt oppover trappene til hulen, men opp kom vi. 

Mulig det skjedde nok et mirakel der oppe i hulen, men plutselig sluttet det å regne og himmelen lysnet opp. Kanskje det er noe eget med denne plassen gitt 😉

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Tuslet rundt på klosterområdet en stund, imponert over alt de klarte å få satt opp før nymotens verktøy og hjelpemidler ble oppfunnet altså. 

Kapteinen turde seg opp i klostertårnet, mens det pysete mannskapet holdt seg på bakkenivå, og han kunne melde om gode utkikkeforhold fra høyden.

Kastet loss før den betalte skyssen kom, og snirklet oss gjennom noen skjær og ut i litt åpnere farvann. Vi tok en liten snikkikk på den nakne damen på Silda 😉

 før vi fortsette sjøveien forbi Måløy. 

Sånn etterhvert passerte vi også Hornelen, Europas høyeste sjøklippe, men uten å kunne se toppen siden det var så grått der oppe. 

Dette var en en kald og stort sett grå dag på “de syv hav”, og under noen runder kortspill måtte mannskapet se seg salig slått av kapteinen…

Målet for dagen var Kalvåg, da det var meldt veldig mye regn og vind dagen etter, så kunne det være fint å være værfast på et sted der det kunne være noe å se og finne på.

La til kai i Kalvåg, ruslet rundt på et galleri og på stedets dagligvarebutikk, før vi nøt en is i kulden mens vi så på båtene ved bryggen. 

 Denne dagen hadde ikke mannskapet sovnet til bølgebrus, så da ble det en middagshvil FØR middag på både kaptein og mannskap, må jo tross alt kunne holde oss våken litt utpå kvelden vi som stod så tidlig opp 😉

Koste oss med litt deilig middag og rødvin inne på S/Y Flora denne dagen da vi hadde fått litt frosten i oss. Etter oppvask og opprydding (mannskapet er en smule allergisk mot rot, så det klør litt lett i fingrene når oppvasken står og rotet flyter) tok vi med rødvinen og øl på dekk, hadde på kalesjen og hørte på regndråpene spilte sin regnværsmusikk på taket.

Utpå kvelden fikk vi koselig besøk av venner av kapteinen som kommer fra Bremanger. Herlig med slike kvelder, der det nytes godt selskap, noe i glassene og nå som kveldene er blitt mørkere så kan endelig også strarinlysene tennes (til stor glede for mannskapet).

Ombord i S/Y Flora sover vi ikke bort sumarnatta selv om sola overhodet ikke viser seg.

Kalvåg er et skikkelig koselig sted med et litt sørlandsaktig preg. Ta turen hit ved anledning 🙂

Årets sommerferie for kapteinen og mannskapet blir i to deler, med drøye to uker jobb mellom etappene.

Vi startet med å sykle til S/Y Flora slik at vi fikk med oss sykler på tur i år også, men jammen var det tungt å plutselig skulle sykle på en sykkel uten hjelp når en har syklet rundt på en elsykkel den siste tiden… Spørs vel hvor langt en kommer på sykkel i år gitt …

La fra kai i Langevåg i småregn, en del vind og mye bølger. Planene var ikke så store, men målet for dagen var å komme seg over Stadt siden dette var dagen med de beste meldingene på ei stund.

Det kom noen skikkelige regnbyger på formiddagen, så det ble temmelig vått en stund. Fant ut at vi kunne stoppe for litt lunsj i Fosnavågen, mannskapet har tross alt ikke vært der før, så da lunsjet vi på en kafé sammen med en kjekk fosnavåger som kapteinen kjenner.

Og etter regn kommer som kjent sol… og ut fra Fosnavågen ble det varmere, selv om vi trengte flere lag med klær så varmet solen godt. Det skjer noe med smilet altså, når solen skinner og varmer litt småfrosne og solhungrige kropper. 

Som ferien i fjor, så skjer det noe med mannskapet når det bølger og gynger, øyelokkene blir bare tyngre og tyngre.. og poff..så er mannskapet i drømmeland og kapteinen kan gjøre som han vil 😉

Det gynget passelig bra over Stadt, men det ble ingen sjøsyke denne gangen heller,   men mannskapet skjønte hvert fall at så mye innomhus ikke var et bra sted å være i slike bølger. Da kunne en nok blitt sjøsyk likevel ja. Så her måtte nok kapteinen ordne med mat i tillegg til å seile skuta i bølgene.

Vi tøffet oss til slutt inn mot Selje og det var god plass til oss i havna der. Det er vel mange som heller drar mot varmere strøk, selv om SAS utfordrer en der gitt, når det er lite sol å finne på værvarslene på våre kanter av landet hvertfall…

Rusletur i Selje, godt i glassene på den lokale puben og fiskekaker og rødvin ombord i S/Y Flora før øynene gled igjen på både kaptein og mannskap. Særlig fort gled de øyelokkene igjen på kapteinen som ikke hadde sovet store deler av turen over det bølgete hav 😉

En fin, men bølgete dag var dette 🙂

Med fri fredag for mannskapet ble S/Y Flora pakket for å kunne tilbringe St. Hans helgen i Norddalen. På vei gjennom Vegsundet torsdagskvelden, selve St.Hans, fikk vi et flott skue siden St. Hans bålet var tent på Stafsethneset. 

Vi fikk heist litt seil da vi kom utom sundet, og det gikk tålelig radig i vinden en stund. Ankret opp i Norddalen et godt stykke etter midnatt. 

Vi er jo riktig heldige, mannskapet har skikkelige kjekke slektninger i Norddalen, og fredagen ble vi vartet opp med gjærbakst og is, fjelltur i stekende sol og ikke minst fiskesuppe og hyggelig lag ved naustene. Vi plukket opp aspirantmannskap i Eidsdalen fredag, som kom med bussen fra Ålesund for å nyte helgen i sol inni fjorden sammen med oss.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Lørdagen var vi så heldige at vi ble tatt med på tur til Herdalssetra. Det var masse smeltevann alle steder, og det jobbes med å holde veien opp til setra åpen siden vannet helst ville renne over veien, men opp kom vi.

Lørdagskvelden skulle by på fest og moro, Vassendgutane bydde nemlig opp til dans i Valldalen. Og slike festligheter må en nesten bare få med seg 🙂 det lønner seg med kjentfolk, og vi fikk skyss både til og fra Valldalen med en annen båt og var i veldig godt selskap hele denne kvelden og til ut i de små morgentimene. 

Etter en sen morgen søndag, En morgendukkert for aspirantmannskapet etterfulgt av en litt sløv frokost på dekk, kastet vi loss og satte kursen hjemover i strålende solskinn.

Vi hadde en fantastisk helg, men det som virkelig toppet helgen var opplevelsen da vi var nesten hjemme. Mens mannskapet stod i byssa og ordnet med hamburger (det er digg etter en kveld og natt med festligheter), så ble det skrik og skrål fra aspirantmannskapet og kapteinen der oppe på dekk. Mannskapet heiv fra seg matlagingsutstyr og styrtet opp på dekk… Der var det massevis av grindhval som koste seg i sjøen, de svømte bedagelig rundt i flere små grupper. De var skikkelig nærme båten, og vi var sammen med de i over en time. Tok  med oss hamburgene og satt oss foran på båten og hadde den underholdningen under middagen. For en fantastisk opplevele og for noen utrolig svære og fasinerende dyr.

Kapteinen og mannskapet klart for nye nye opplevelser!

Synnervika i Femunden nasjonalpark, her skulle vi kaste loss fra en litt mindre, men dog fortsatt flytende, farkost.

Kanopadling med innlagte telt- og hengekøyeovernattinger fra Synnervika og målet var Røros.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Her kunne alt skje, det var bare å la seg “go with the flow” og se hva som kom til å skje!

Men Wow! kano er også et fantastisk fremkomstmiddel på det våte element.

Med dårlig dekning og sparing på batteriene i “ødemarka”, var vi lite på nett og noen hjemmefra var litt bekymret for oss en stund. Meeeen vi koste oss max, og ingen fare med oss.

Været ble bedre enn forventet, litt mye vind inn i mellom men da er det desto mindre mygg. Vi improviserer med tarper som levegg på både godt og vondt (les; nesten røykforgiftet første kvelden da all røyken fra bålet samlet seg innenfor tarpene… Men altså… vi lærte av det faktisk)

Første etappen som var på lørdag fra Synnervika var helt magisk. Blikkstille vann og litt sol, kunne ikke startet bedre.

Første tømmerrennen virket en smule skummel en stakket stund for et lite kanovant mannskap, men det var så visst ikke skummelt likevel.

Bar kano og fole mye stasj over tømmerrenne nr 2, for kanoen e for bred til å komme gjennom, og fant oss en leirplass for natten. Middag med rødvin ute e ikke å forakte, og sov godt i teltet etter en dag i frisk luft.

Mye vind på kvelden og den holdt seg godt gjennom natten og hele dag nr 2.

Med en del vind ble tyngre å padle, særlig kapteinen bak merket nok det, siden mannskapet pratet og studerte landskapet rett som det  var. Lunsj ved tømmerrenne nr 3. Her kunne vi nok ha sluppet å bære kano og stasj om vi tok et annet løp, men mannskapet synes det virket fole skummelt så det var bare å gå noen turer med utstyr og kano over land.

Utpå ettermiddagen slo vi leir like ved strykene som skulle forseres neste dag. Kapteinen mente nok at mannskapet hadde godt av å grue seg litt til dag 3, så derfor overnatting før forsering av strykene.

Flott rasteplass på et nes, der så vi alle andre som kom padlende forbi som også har brukt pinsen på padling i herlig “ødemark” i et fantastisk vakkert land med så mange friluftsmuligheter. God middag med rødvin også denne kvelden.

Vi sov ikke like godt denne natten, litt kaldt faktisk, og liiiiiitt lite luft i mannskapet sin luftmadrass denne natten. Men da vi stod opp var vi ved godt mot, solen skinte litt inn i mellom og temperaturen var litt høyere. Pakket sammen utstyr og kano og var klar for spenning, eller som kapteinen ville sagt “utvikling av mannskapet”..

Mannskapet mente det var lurt å studerer litt på hva vi skulle gå til, så vi gikk litt oppå en bru for å se på strykene som skulle kommen nedom brua. Kapteinen mente det ikke var lurt, men bare “kjøre på” før mannskapet rakk å tenke…. og med sommerfugler i magen var mannskapet var en smule skeptisk på det som var sett fra brua… meeeeen det var bare lillebroren til d som ventet av “stryk” lenger nede.

Meeeeen d var jo gøy!!!!! Og mannskapet lurte på om vi skulle padlet opp igjen for å prøve en gang til.

Ble våt ja, mest mannskapet foran, men tjohei så artig !!!

Vi ble våte, særlig mannskapet som satt fremst i kanoen, så vi måtte finne oss et sted for lunsjing og opptørking etter at elva var unnagjort. Fant oss en holme vi trodde hadde god temperatur, og det var jo for så vidt sant, men jammen hadde den vind og. Jaja… ting tørker fortere i vind har vi hørt, og sånn til opplysning til andre som skal samme veien en gang… flere vanntette pakkeposer enn det vi hadde er ikke å forakte. Nå var det nå bare mat og kokkeleringsutstyr som ikke hadde fått plass i de vanntette sekkene, men de hardt ervervede salt og pepper posene vi hadde tusket med oss fra Burger King ved en passende anledning måtte sees på som fortapt gitt…

Herlig dag og lunsjing, før ferden gikk videre et stykke til den dagen. Hvor og når vi stoppet, det tok vi på sparket hele veien.

Lite fisk å få til lunsj og middag, så godt vi har med nok mat til å være borte i maaaaaange flere dager.

Padlet oss av gårde etter opptørking, musklene hadde fått slappet litt av og var klar til ny dyst. Kapteinen syntes mannskapet hadde fått mer kraft i padletakene på dag 3, og var nå blitt til litt hjelp i motvinden som var denne dagen, og ikke bare baugpryd som tidligere på turen 😉

Denne kvelden fant vi oss en egen liten sandstrand og en fantastisk leirplass. Disket opp med det som var kanoturens beste måltid (det også inkludert et restaurantbesøk på en av Røros sine restauranter ), helte siste dråpene av rødvin i trekoppene og bare nøt sol og varme. 

Nå var jo pinsen over, og vi traff ikke lenger andre padlere da de hadde gitt seg etter elven, så her var det jo på sin plass med bading på vår helt private sandstrand 🙂

Hengekøyer ble hengt opp, til stor glede for mannskapet som trives desidert bedre i hengekøye enn i telt (forresten anbefales hengekøyer kontra telt om en skal ta denne turen, da det er massevis av fine trær til hengekøyer her) og for kapteinens aller første natt i hengekøye.

Under en liten tisseseanse like bortom leiren, mens kapteinen prøvde fiskelykken, hørtes det brått et lite hyl fra mannskapet… i det buksa heises opp igjen, kommer det en flokk ( rundt 20) reinsdyr spankulerende mot mannskapet. Hylet fra mannskapet gjorde at flokken virkelig fikk bein å gå på kan en si, de sprang så fort at kapteinen ikke rakk å se de gitt. Så om mannskapet ble trodd, ja det kan en lure på den dag i dag…

Herlig natt i hengekøye, en smule kaldt bare, men vi sov til langt på dag. Slaraffenliv altså.

Dag 4 opprant med strålende sol og herlig varme, og vi fikk bruk for t-skjorter for første gang på turen

Denne dagen skulle, i følge mannskapet, være en tørr og varm dag. Men alt en ikke vet altså… Det er nok ikke alt kapteinen forteller, vi har snakket litt om dette som heter kommunikasjon underveis på turen.. Det kan til tider by på utfordringer.. Men men.. her var det ikke dårlig kommunikasjon altså, mer mangel på informasjon. Men han fikk da kommunisert at det kanskje kunne være en fordel med regnklær sånn litt etterhvert, da vi kom nedover en elv… “Pytt”, sa mannskapet, “det er jo så varmt i dag, så det trengs vel ikke?  Det var jo bare ene dagen med stryk også, så…” Han dro litt på svaret han kapteinen, men mente en kunne bli våt et lite stykke… for det hadde visst en kollega av han fortalt.. (!) Mannskapet mente fortsatt det var overdrevet, for det var jo ikke såååå innmari vått dagen i forveien i det som skulle være turens stryk! Men hadde nå på seg regnklærne da, for å gjøre kapteinen til lags..

Og hjelpe og trøste… hvis dagen i forveien hadde stryk, ja da var dette her STRYK med store bokstaver i forhold. Og vått!!! Hjalp egentlig ikke med regnklær en gang

kanoen måtte tømmes etter første strykene og mannskapet føltes ut som en druknet katt (bare nesten altså), men hu hei hvor gøy !

og slik gikk det litt sånn nedover den elva. Mannskapet som egentlig kunne kalles pyse, fikk nå høre at d var ikke sant lenger, og dessverre fikk vi ikke filmet for dette ville få trodd at mannskapet hadde gjort. Men kapteinen kan fortelle at d e sant hvert et eneste ord, også at utviklingen av mannskapet har vært enorm. Kapteinen var redd for at dette skulle være litt for skummelt for mannskapet, men jammen tok han (og mannskapet) feil!

Vi hadde ingen plan for hvor en evnt natt skulle tilbringes, sjekket derfor værmeldingene og så at det skulle bli regn et par timer senere, i tillegg til masse regn dagen etterpå… Da tok vi avgjørelsen om at turen var over for denne gang, bussen til Synnervika kunne nås og vi gikk derfor i land og skiftet til det siste tørre vi hadde av klær..

Og bare for å si at vi trodde vi var ferdig med å være våte for noen dager….  Men såååå feil kunne vi ta, for etter å ha hentet bilen og skulle pakke inn i den, såååååå åpnet himmelens sluser seg og vi var atter en gang våte

Middag på Kaffestuggu på Røros (anbefaler dette spisestedet) før nesen ble satt mot Ålesund. Vel hjemme sent på natt og fikk oss en god natt søvn etter å ha pakket ut alt utstyret og hengt til tørk.

Wow!!! Det føltes ut som vi hadde vært mye lenger på tur enn vi hadde vært, såååå mange opplevelser på så kort tid og så heldige med været.

Vi har altså padlet Synnervika-Rismosjøen

PS anbefaler også å overnatte på Erszcheidergaarden (det gjorde vi første natten på turen)