Ombord i S/Y Flora var det i utgangspunktet tatt en avgjørelse om å sette seil videre på ferden.
Skulle bare innom butikken for litt proviantering siden kapteinen og mannskapet tenkte å legge kursen om litt småøyer og fiskevær de neste dagene. Men.. mens vi rusler der mot butikken og gløtter oppover fjellsiden, så diskuterer vi litt om at vi kanskje skulle tatt den turen til Dosabu (stormhytte ytterst ute mot havet) som vi hadde skrevet på “to do- listen” da turen hitover ble planlagt…
Bestemte oss brått for at vi skulle bli noen timer til, snøre på oss fjellskoene og pakke tursekken for denne fjellturen fra Kalvåg til Dosabu. Hadde ikke før bestemt oss før vi gikk på kapteinens venner fra Bergen, og de ville slå følge etter at de hadde fått kjent på adrenalinet ved å leke seg med vannscooter først.
Litt ubestemmelige, kapteinen og mannskapet, og tok nok en usving, så da ble også avgjørelsen om en natt til i Kalvåg tatt.
Startet fra Nesje i steden, da det var en kortere tur, og vi skulle fjonge oss med en bedre middag på Knutholmen etter en forfriskende fjelltur. Litt usikker på om det er helt riktig informasjon som gis alle steder når det sies at det er “litt” gjørmete og vått første stykket, og en har mer en opplevelse av at det er et gjørmebad liksom… og det var ikke bare første stykket, men store deler av turen som var gjørmete og våt. Nå skal det nok sies, til flere sitt forsvar, at det har vært regn i lange perioder og sikkert ikke har blitt noe bedre forhold av den grunn.
Turen opp var grei nok den, litt mer oppover enn hvert fall mannskapet hadde tenkt, det flatet liksom aldri helt ut og ble bare flate strekket å gå ( som det hadde blitt forespeilet seg i eget hodet liksom).
Men wow altså, den Dosabua… den var bare helt spektakulær! Tenk å ha vært der en kveld med solnedgang og bobler i glasset altså (drømme, drømme). Spørs vel egentlig om mannskapet hadde våget der, sånn den bua dinglet ytterst i fjellveggen med 160-170 meter rett ned i havet, men lov å tenke seg det altså..
Bua var virkelig verdt den gjørmete turen, og kapteinen var mektig imponert over mannskapet som kom seg inn i den bua. Det er jo ikke lite høydeskrekk det dette mannskapet har, så her ble vel egentlig både kaptein og mannskapet imponert 😉
Litt bildebevis måtte til, ellers vil det aldri være noen som tror en døyt på at mannskapet hadde vært der, til tross for at både kaptein og bergensvenner kunne bevitnet det..
Turen ned igjen til bilen, særlig det siste stykket, kan vel ikke kalles noe mindre enn et gjørmete og bratt mareritt… fysj, her var det vanskelig å fote seg nedover, men vi kom da svarte og fornøyde ned igjen.
En rask dusj, litt penere klær og deretter var besetningen på S/Y Flora og bergensvennene klar for middag på Knutholmen. Her var alle fornøyde med maten, og ikke minst at det var gratis soft is for de som fortsatt hadde plass til mer 😉
Etter middagen var det hyggelig med besøk ombord i S/Y Flora, litt godt i glassene, musikk og skravling mens mørket senket seg utfor. Stearinlysene ble tent, og mandagen gikk over til å bli tirsdag og dermed fylte mannskapet år…
