Når en har noen uplanlagte feriedager og er sammen med kapteinen, kan de ikke bare forsvinne uten noen aktiviteter av et slag. Da kan en jo risikere at ferien bare gikk opp i røyk uten å ha noe fint å se tilbake på når dagene blir mørkere og enda våtere enn det til tider har vært denne sommeren.

Nå hadde det seg jo slik at noen planer hadde vi, og vi så på muligheten for å kombinere en fremtidig Vosstur med noe annet. Mannskapet hadde jo et stort ønske om å sykle Rallarvegen, og etter flere timer på nett og i telefon for å finne noen ledige sykler slik at vi kunne få syklet Rallarvegen når vi likevel skulle til Voss, så måtte vi bare bite i det sure eplet. Ikke en eneste sykkel tilgjengelig på de dagene vi hadde som tilgjengelige… Hmmm hva skulle vi da ta oss til?

Nå er nå ikke kapteinen tapt bak en vogn, og med en stor forkjærlighet for kart og lesing av opplevelser på det store internettet, så er han et oppkomme av gode ideer og opplevelser 🙂 Det er bare å henge med i svingene og håpe at de ikke er altfor skremmende for et mannskap som er over gjennomsnittet skeptisk til fart og spenning 😉

Tada!! Sykle Aursjøvegen! Det hadde kapteinen tenkt på lenge, og nå var jo det en ypperlig mulighet, synes han 🙂 Værmeldingene var ikke så verst, el-sykler hadde vi og med en telefon til DNT Aursjøhytta som kunne bekrefte at vi var hjertelig velkommen, ja da var det bare å hive seg rundt da. Sekkene ble pakket, bilen lastet med syklene og på vei var vi.

Et stopp i Molde for å sikre oss litt lunsj slik at vi kunne raste på veien, og ferden gikk videre. Nå hadde vi så sen ferie at det var lite turister å møte, og da vi parkerte bilen i Eikesdalen var det til og med stengt for sesongen på kafeen der.

Været var bedre enn meldt, og det var bare å finne shortsen med det samme 🙂 Vi kom oss på syklene og startet på vår vei opover dalen. Fra Eikesdalen og til Aursjøhytta er det omtrent 30 km, og det meste er oppover. Regnet med at vi skulle få kjørt oss litt selv om vi hadde el-sykler, for vi skulle opp på rundt 1000 moh på det høyeste, selv om Aursjøhytta ligger litt lavere.

Nå hadde det seg slik at mens en pustet og peste litt oppover bakkene, så kjente mannskapet på en smule av høydeskrekken da vi begynte på de smale og svingete veiene oppover selv om andre sikkert synes det ikke var noe å være redd for. Så mannskapet måtte sykle på innerste delen av veien og måtte krysse veien hver gang det var en sving, for å slippe å ligge på yttersiden av vegen. Jammen bra at det faktisk knapt var en bil å se på turen vår. Helt klart en fordel å ha ferie så sent, for hvis det skulle være fullt av trafikk i tillegg til litt utfordringer med høydeskrekken, så hadde vel kanskje mannskapet kastet inn håndkleet …..

Anbefaling for andre som skal sykle denne turen: Refleks og gode lykter! Det har seg nemlig slik at det er en tunnel i Finnsetlia, og den har ikke lys. Veien går i en sirkel inni tunnelen, og det er ikke noe lys som kommer fra endene og det er mørkt inni der. Og da mener vi ikke bare mørkt, men kølsvart! Det var så mørkt at vi så ingen verdens ting. Noen (kapteinen) hadde heller ikke lykt på sykkelen sin, så heeelt forberedt på dette var vi vel ikke. Men det gikk, vi (hvert fall mannskapet) snek seg så nært tunnelveggen som mulig mens det gikk i sneglefart oppover tunnelen. Jammen godt vi ikke møtte biler på veien, puh! Mannskapet som er en smule mer pysete enn kapteinen, begynte allerede å bekymre seg for tunnelen på tilbaketuren….

Lunsjpause ved jettegryten var virkelig på sin plass 🙂 Da var vi så varme og slitne at det gjorde seg med en god rast og litt hvile av såre bakender. Anbefaler et stopp ved jettegryten om en tar denne turen noen gang.

Flere oppoverbakker, noen mye brattere enn andre, men for en tur og for et landskap! Spektakulert!  Da vi kom til det høyeste punktet, var det bare å nyte at det nå skulle være forholdsvis flatt eller nedoverbakker til Aursjøhytta. Deilig å kunne bare la syklene trille selv, for det var tungt oppover til tross for hjelp av motor på syklene.

Vel fremme på Aursjøhytta kunne vi nyte et glass vin/øl, mens vi ventet på at middagen skulle bli servert 🙂 Tre retters middag med godt i glassene var ikke å forakte etter en slitsom, men fantastisk tur oppover. Verten på hytta hadde til og med varmet opp boblebadet til vi skulle komme, så det var ekstra herlig å kunne senke slitne kropper ned i det varme vannet da mørket senket seg og stjernene viste seg på himmelen. WOW, for en dag!

Etter å ha sovet som en stein, spist en god frokost og slått av en prat med andre som overnattet på hytta var det på tide å sette seg på sykkelsetene igjen. Vi hadde egentlig lyst å sykle et stykke mot Sunndalsøra, men etter noen få hundre meter den veien så snudde vi. Det blåste så vanvittig at det var umulig å se hvor vi syklet for tårene trillet hele tiden i vinden. Vi snudde, og tok samme vei tilbake. Vi skulle uansett samme vei tilbake, for vi hadde nok ikke hatt nok batteri (eller rumper) til å sykle hele veien rundt uten å ha hatt litt flere dager på sykkel først 😉

Vinden var roligere den veien vi nå tok, og vi syklet rolig nedover igjen. Rastet og spiste matpakken vi smurte på hytta ved et utkikkspunkt der en så laaangt nedover i dalen, og hvor det var veldig høyt ned. På samme sted bruker noen å kaste seg utfor i paraglider, men det er ikke noe vi trakter etter.

Det går ikke så fort nedover bakkene heller med mannskapet, men nå skal det sies at det var mannskapet som hadde best driv oppover. Det har vel kanskje med batterikapasiteten på den sykkelen å gjøre, men 😉 Så da kan vel en heller tåle at kapteinen har den største farten ned igjen 🙂

Så kom den tunnelen da…. og vi var vel ikke noe bedre utstyrt med lys og refleks nedover enn det vi hadde vært på vei oppover… Men litt mer forberdt da, for på vei oppover slet vi med å finne ut hvordan lykten på mannskapets sykkel kunne skrus på. På med lykten, mannskapet fremst siden kapteinen ikke hadde lykt på sykkelen (hmmm julegavetips til neste år?!) og inn i tunnelen bar det. Det var ikke mange metrene inn i tunnelen før det var omtrent like svart som i den svarteste natten til tross for sykkellykt….. Pysete mannskapet lurte på hva vi nå skulle gjøre…. Det kommer da tørt fra kapteinen: “Eg vet ikkje eg”. Mens det så ut som mørkest og mannskapet nesten vurderte å ta den andre lange veien om Sunndalsøra, da kom det jammen en bil. Ikke en hviken som helst bil, men en arbeidsbil med kraftige lykter! Kapteinen nesten roper: “hiv deg på sykkelen og trø som f….. ” så får vi hjelp fra lysene fra bilen som kjørte forbi oss. Hadde ikke den bilen kommet, så hadde vi sikkert stått der enda!?

Etter å ha forsert den tunnelen var det nesten bare koselig siste rest av veien ned igjen til bilen 🙂

Vel tilbake til bilen så måtte vi kjenne om vannet i Eikesdalen kunne brukes til en dukkert, men det var like greit å stå over for det var gyselig kaldt, så da pakket vi alt inn igjen i bilen og satte kursen hjemover. En fantastisk tur som anbefales 🙂

Det er noe som er så innmari genialt med denne kapteinen 🙂 Noen ganger er han så full av påfunn, og denne dagen intet unntak. S/Y Flora lå godt fortøyd i båsen sin i Langevågen, men vi festet el-syklene på bilen og benyttet sjansen til en rundtur på noen av Nordøyene før det blir bompenger for å komme seg dit ut. Sunnmøringer altså 😉

Satt fra oss bilen på fergekaien på Haramsøya og syklet avgårde. Et av dagens mål var vindmøllene på toppen av fjellet her, for selv om vi ikke er så for slike vindmøller så er en litt nysgjerrig også. Til den som ikke vet det, så blir en faktisk svett på en el-sykkel når det er oppoverbakker og en er litt gnien (og har rekkeviddeangst) på batteriet. Jammen ble vi overrasket da vi kom opp på fjellet, hadde ikke trodd det var så stort oppå her. Har jo kjørt nedom fjellet mange ganger, men aldri sett rekkevidden av størrelsen på fjellet før en var oppå her.

Medbrakt lunsj og et utkikkspunkt er jo en god kombinasjon, og det å kunne sitte slik og bare kjenne på at kroppen har fått brukt seg opp bakkene er fint.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

De er jammen digre, disse kolossene av noen vindmøller! En føler seg som en maur når en står ved disse monstrene, og det er trist at naturen skal ødelegges av disse.

Kapteinen er veldig glad i rundturer, altså muligheter til å ta en annen vei enn den en kom når en skal i retur. Så vi fant en annen vei ned, og ved å følge den kommer en ned igjen nesten ved Ulla fyr. Men her fikk mannskapet som er like pysete på sykkel som i høyden, brynt seg. Veien ned var i følge mannskapet bratt og svingete, og det gikk aaaaaaaltfor sent med mannskapet nedover bakkene, i følge kapteinen. Til slutt fant kapteinen det for godt å bare vente langt oppi bakkene og vente på at annskapet kom seg ned uten at han måtte “holde følge” i sneglefart nedover 😉

Syklet oss en stripe bort på Longva, fikk en kaffekopp og en god prat med gode venner, før turen gikk tilbake til bilen. Men jammen var det blitt kaldt når kvelden var på vei og kleskoden hadde vært for en varm sommerdag….

Vi bor i et flott land, og det å kunne ta slike impulsive dager på el-sykkelen og oppleve steder en har vært mye på tidligere, på en annerledes måte, gir gode minner i minnebanken.

Nydelig overfart til Fedje, og etter å ha fortøyd og slått av en lengre prat med de som lå i båten ved siden av oss var det på tide med en sen middag. Nok en varm og fin kveld der vi kunne sitte ute med et glass vin og bare nyte det gode liv.

Neste dag fant vi frem syklene og tok en runde rundt på Fedje. Det er skikkelig kjekt å ha med sykler på tur, en kommer så innmari mye lenger og får sett så mye mer enn om en bare skulle gått rundt.

På Fedje er det et Whiskey destilleri, og tror nok at kapteinen kunne tenke seg en omvisning der, men det var ingen omvisning tilgjengelig da vi var her. Men hvem vet… Kanskje det kommer flere muligheter 🙂

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kapteinen og mannskapet er glad i butikker på disse små stedene vi er på, så det går litt tid på å rusle rundt i det som er av butikker, der det studeres og vurderes på om det er noe som trengs. Som oftest er svaret nei, for det er begrenset med plass ombord i S/Y Flora og vi prøver å ikke fylle på med mer enn det som er nødvendig. Men en is eller to er det hvert fall plass til, selv om en kanskje burde prøve å begrense plass til slikt også 😉

Noen ganger er livet lunefullt og tøft, og gjør at planlagte opplevelser trenger å bli endret. Dette ble en slik dag, der hjertet ble fylt av en stor sorg og beina ble slått ut under oss 💙

Denne sommeren har ikke hatt så mye varme å by på, men gårsdagen hadde vi shorts på seilasen til Utvær. Det bare måtte bli en tur til Utvær i dette fantastiske været, aldri godt å vite neste gang en kommer seg dit ut liksom 😊.
Det er jo ofte slik at utfordringer kommer som perler på en snor, og det stemte jo… det var jo jammen en ny sort kai å legge til her… klatre på dekk oppover for å fortøye!!! Mannskapet kastet inn håndkleet og kapteinen måtte hoppe i land og fortøye selv 🙈🤪.
Angrer likevel overhodet ikke på at turen gikk hit, for det var bare nok en perle av et sted. Koselig våg, rusletur der en følger blåmalte steiner for å komme rundt til fyrtårnet. Hyggelige folk med hytter som slår av en prat og fortellinger.
Middagen hadde kapteinen ordnet på overfarten, så da mørket senket seg og stjernene tentes på himmelen så var det bare å finne noe godt i glassene og nyte den varme sommerkvelden på et lite fiskevær ute i havgapet 🍷⭐️
Nok en sen morgen ombord på S/Y Flora, men strålende solskinn lokket omsider kaptein og mannskap ut på dekk. Omvisning på fyret stod på tapetet, så det var bare å følge de blå steinene i en temperatur de ikke kunne huske å ha opplevd her ute før (traff en koselig eldre (88 år) mann som var oppvokst her) ut til fyrtårnet.
Mannskapet med den berømte høydeskrekken manglet bare 8(!) trinn før toppen, men der var det stopp gitt…. godt kapteinen dokumenterer den flotte utsikten 😁
På Utvær er det laget en hage mellom steinsprekker helt ytterst ute på øyen (Paradis), så det måtte vi så klart få med oss 🤩 en gang var den nok helt fantastisk, men mye regn dette året hadde nok gjort sitt….
Solslikking på dekk noen timer før overfart til nytt sted, Fedje.
Det er jammen noe helt eget med de overfarten i shorts og sol altså, selv om det da sier seg selv at det er lite seiling og desto mer motorgåing 🤩

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi nyter strålende dager ombord i S/Y Flora langs Norges kyst.
I skrivende stund sitter vi ute ombord, med rødvin i glassene og levende lys, nyter en varm sommerdag som er på hell.
De siste dagene har vi hatt dårlig dekning, kun en snap og noen meldinger som har gått gjennom, men vi er likefullt stappfulle av nye opplevelser og herlige minner vi altså 😊.
Siste oppdatering herfra var en smule romlemantisk kveld ombord på S/Y Flora (les; kapteinen lo så tårene trillet av mannskapets skriverier på sosiale medier før han sovnet som en stein 🤷‍♀️😂) på Værlandet.
Våknet dagen etter til regn på taket… hmmm, det var jo langt ifra planen herfra, så da ble det rydding og støvsuging ombord (rakk ikke det før vi dro hjem i forrige runde) mens vi ventet på bedre vær. Litt før lunsjtider ble det opplett og syklene ble bakset på land, og planen var å utforske Værlandet og Bulandet. Flatt og fint for sykkelturer, og vi koste oss der vi syklet rundt. Brått kom vi over et skilt der det stod “kjempemusling” 🤔🧐. Tuslet avgårde, og der var det jammen laget til en musling vi kunne sitte inne i 😁. Passet jo ypperlig da vi hadde medbrakt lunsj denne dagen, for en vet jo aldri om det er mat å finne på disse øyene 😉. De hadde jo butikk, så en is til dessert kunne vi jo unne oss 😋 siden det er trimming i sykling hadde vi hørt 😅
Koselige øyer dette, der det er satt ut blomsterkasser alle steder og skiltene har fått strikketklær på seg (mulig ekstra kaldt ute i havgapet her om vinteren 🤔🤪).
Vel tilbake ombord på S/Y Flora hadde vi nok sett for oss en natt til på stedet, og et glass vin/øl på kroa i havna, men manglende åpningstider på døra og nett gjorde at vi kastet loss og flyttet oss en halv times tid unna.
La til kai på Alden, en liten øy med et særpreget utseende. En fin kveld, og kaptein og mannskap tenkte å nyte middagen på dekk denne kvelden. Det ble brått en ganske stor utfordring denne middagen gitt… her bør jo egentlig mannskapet ta på seg all skyld…..
Kapteinen skulle tenne på gasskomfyren, men skutas (det vi trodde var) eneste tennkilde virket ikke 🤔🙈. Det visste jo egentlig mannskapet som kvelden i forveien tente stearinlys og plutselig stod der med en tennkilde som ikke virket lenger…. Men det var jo glemt like fort som stearinlyset var tent, så den informasjonen var jo ikke delt med kapteinen 😰. Det må jo også vites at det er fire hus på denne øya og ingen fastboende….
Kapteinen er jo en ordentlig Petter Smart, så etter å ha demontert tennkilden uten at det hjalp, så så det egentlig dårlig ut med tanke på middag denne kvelden. Skuta ble endevendt etter mulige andre tennkilder, uten hell 😪.
Mannskapet gikk for å se etter liv på øya, kunne jo hende noen hadde en fyrstikk å avse 🤷‍♀️. Men kom ganske slukøret tilbake… det var bare å se for seg tørre knekkebrød til middag, så vannet som var fylt i gryta ble tømt ut, ingredienser lagt tilbake i kjøleskapet og lokket til gassblussen lagt tilbake over blussene…. OG der! Der var det jammen en fyrstikkeske!!!!! 😂😂😂 Kvelden var reddet, og kaptein og mannskap fikk likevel middagen sin på dekk (om enn litt i seneste laget) 😅.
Litt tåkete på toppen på fjellet på Alden morgenen etter, så en sen frokost og vurdering om en skulle se om det var vits å gå på toppen av “den norske hest” (fjellet på Alden). Tåka kom og gikk mens frokosten ble spist, så turklærne ble funnet frem. Det ble en våt og gjørmete (og for mannskapet en krevende tur da høydeskrekken slo inn for fullt på vei opp) tur opp den bratte fjellsiden. Men på toppen forsvant det meste av tåka og en spektakulær utsikt kunne nytes sammen med en milliard knott 😅. Var ikke noe å bli på toppen etter, så med god losing fra kapteinen kom mannskapet seg ned uten å bli hentet med helikopter 🙈😊.
Nesten nede brøt sola helt gjennom og det ble bare veldig, veldig varmt og fint. Bading i sjøen for kapteinen, og neeeesten for mannskapet, og noen timer med soling på dekk før seilene ble heist og turen gikk videre. Litt trolsk og magisk øy 😊

Kaptein og mannskap ombord på S/Y Flora klar for del 2 av årets sommerferie 😊⛵️.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Plukket opp skuta i Florø der den har lagt de siste ukene mens forpliktelser kalte. Satte seil i dårlig vær, med kurs for Værlandet.

Akkurat nå når mannskapet følte at utfordringen med å klare og hoppe i land og fortøye var overvunnet, så dukket det jammen opp en ny variant… Måtte jo OPP på brygga (ikke mest glad i stiger og sånn dette mannskapet) så det var plutselig litt skummelt gitt. Men det gikk visst dette også, der mannskapet kom krypende opp med fortøyningen 🤪.

Ruslet en tur, før det ble ordentlig kjønnsrolle fordeling av arbeidsoppgaver, kapteinen vasket båten og mannskapet hadde på sengeklær og lagde middag 😁. Avsluttet kvelden med vin i glassene og levende lys ( herlig med mørke kvelder) 😍.

I det kvelden gikk over til natt og det var på tide å finne køya, kommer det fra kapteinen: “vent litt så skal eg gjere d litt romlemantisk på soverommet”…. 🤩 forskjellig oppfatning av d ordet gitt 🙈