Den som hadde vært en slusevokter…

Siden kvelden i forveien ikke var helt av det store slaget når det gjaldt utforsking av Inverness, så måtte vi få sett oss litt om denne siste hele dagen på Skottlandsturen.

Oppover trapper
Og nedover samme trappene

Lørdag og markedsdag, betydde verdens dyreste hjemmebakte boller fra en markedsbod mens vi lette etter en kopp kaffe til kapteinen.

Det ble hvert fall en ordentlig god kopp kakao på et noe redusert mannskap

Inverness ligger ved Lock Ness, men siden vi ikke helt tror på legenden om Nessie, var vi (hvert fall kapteinen) mer interessert i slusene her i byen.

Mens vi gikk der og så på slusene, så kom det en seiler som skulle gjennom. Ordentlig bonus å bare sitte der å følge med mens noen gikk frem og tilbake på land for å åpne og stenge sluser, mens mannskapet ombord i seileren sakte men sikkert kom seg nedover elven i hvert kammer.

Tror kapteinen gjerne kunne vært slusevokter. Tenk å få gå der og trasket opp og ned, se på båter og bare kose seg hver dag. Jaja, det er lov å drømme, kaptein 😘.

Kanskje S/Y Flora med kaptein og mannskap får ta en slik slusetur i Skottland en gang 🤔. Den som lever får se.

Etter hvert måtte vi komme oss videre, for på et eller annet tidspunkt skulle vi tross alt rekke et fly hjem til hverdagen igjen.

Men vi kjører litt hit, og litt dit, stopper her og der, mens vi legger noen kilometer med asfalt bak oss. Noen steder var det nesten helt dødt i disse små landsbyene vi passerte på vår vei.

Utforsker både små og store steder på vår vei. Mannskapet litt feberblank i øynene, men får sett litt inni mellom sovingen mens kapteinen kjører rundt.
Nok en kirke 😅 denne gangen i Forres
Kapteinen er nok over gjennomsnittet glad i gamle kirker 🥰
Vi hadde ikke fått spist Fish and Chips på vår ferd enda, så det måtte vi gjøre før vi dro fra Skottland. I Forres så vi en sliten sjappe som reklamerte for sorten, og selv om vi var litt skeptiske, så tok vi sjansen. Og det angret vi ikke ett eneste sekund på, for dette var ordentlig god sort altså. Så moralen er: Ikke skue hunden på hårene!
Rizza’s i Huntley, sikkert verdens største utvalg i kuleis 😅 valgets kval altså, og det var mer enn denne ene isdisken

I en annen småby gikk vi rett og slett på en liten kiosk, sånn av ganlesorten du vet. Med bare massevis av forskjellig godteri og det støøøøørste utvalget av kuleis vi noen gang hadde sett. Her var det ikke lett å velge seg noen få kuler altså…

Alle reiser har en ende, også denne. Vi har kost oss masse i Skottland, og det eneste vi ser vi skulle gjort annerledes var å ha booket flere steder å sove på forhånd. Men vi ville jo være fri til å oppleve det vi ønsket selv, så derfor gjorde vi det slik.

Leiebilen ble parkert, et hotell på flyplassen ble siste stoppested, og tidlig neste morgen gikk ferden hjem til gamlelandet.

Nå er det bare å jobbe og tjene noen flere kroner, så kan nye steder oppleves ved en annen anledning, men først blir det noen uker ombord i S/Y Flora. Hun kan ikke ligge ensom og forlatt i havna for lenge hun heller 😁