Våknet til det som skulle bli en fantastisk flott dag med sol, lite vind og litt færre kuldegrader, i følge værmeldingen da. Men av og til kan en nå lure på hvorfor de fortsatt har jobb, de værmelderne, for det er vel få som tar så mye feil i jobben sin som de 🤫😜. I hvert fall så var det ikke sol som møtte oss da vi dro for gardinene, for å si det slik, denne lørdagen i Longyearbyen. Det var grått, flaggene på andre siden av gaten indikerte at det var mer enn bare litt vind og det var snøfnugg i luften.

Ble hentet på hotellet i dag og, denne dagen av Hurtigruten Svalbard og dagens guide, Robert. Ikke at vi skulle på båttur om noen trodde det altså, men litt fart og spenning skulle nok denne dagen få bydd på.

Etter instrukser, sikkerhetsregler og full påkledning var vi klare (?!) for dagens opplevelser på snøscooter 😅. Mannskapet var en smule skeptisk til dagens gruppe, eneste hokjønnet blant tøffe karer der alle karene hadde kjørt både motorsykkel og snøscooter før 🤔 ( men det var ingenting å være skeptisk til, flotte og hyggelige karer alle sammen 😁).

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det blåste og var et skikkelig snødrev, og det var vanskelig å se scooteren foran deg. Dette kunne bli litt av en tur, og vi som skulle kjøre helt til Tempelfjorden…. Etter noen kilometer måtte mannskapet dessverre kaste inn håndkleet og bli passasjer på resten av turen. Det ble for utfordrende for en skral (gammel?) kropp å holde styringen i flere timer. Så dermed måtte kapteinen få mannskapet som passasjer på turen. Det er han jo forsåvidt vant til, men 😆.

Det var en krevende tur til Tempelfjorden med dårlige siktforhold, heldigvis stoppet vi noen ganger og fikk strukket på beina og ristet på kroppen og latt konsentrasjonen få hvile.

Vel fremme ved Tempelfjorden så fikk vi se at det var mange andre som også hadde tatt turen hit denne lørdagen. Det er en gammel fangststasjon her, som er annerledes enn de typiske fangsstasjonene rundt om på Svalbard, og den er åpen for publikum et par dager i året. Og akkurat denne dagen da vi var der, ja da var den åpen 🙂. Vi fikk omvisning og historien om han Hilmar Nøis som hadde bygd denne og han hadde overvintret nesten 40 vintre på Svalbard. Det er mye det! Til og med konen hans hadde overvintret på Svalbard mer enn de aller fleste fangstmennene som kom til Svalbard.

Vi lunsjet her ved Tempelfjorden, tok bilder og ruslet litt rundt. Været hadde blitt betraktelig bedre, og snart kunne en spore små flekker av blå himmel. Guiden vår sa at siden været ble så bra og turgruppa såpass gode å kjøre scootere, så ville ha ta oss med på et litt mer utfordrende parti. Da måtte mannskapet sitte på med guiden, men det gjorde fint lite for den scooteren var myyye bedre å sitte bakpå enn kapteinens scooter 😁. Kan vel heller ikke stikke under en stol at kapteinen var meeeeeget fornøyd med å slippe å ha på passasjer 🫣🤭.

Oppover gikk det, til et platå rett over fangststasjonen, og wow for en utsikt. Sola kom, det var vindstille på toppen og helt magisk 🤩. Guiden satt opp teleskopet for å se om det var mulig å få øye på isbjørn nede ved iskanten, men vi måtte nok dessverre dra derfra uten å ha fått sett dette svære dyret.

Turen tilbake til Longyearbyen ble veldig fin siden været hadde blitt så bra. Nå kunne vi se hvor vi kjørte, det ble ikke så kaldt i ansiktet siden det ikke blåste slik og vi fikk stoppet på en liten høyde og nyte litt mer av turen.

Vi hadde jo satt fra oss mannskapets scooter tidligere på dagen, så vi fant igjen den og mannskapet kjørte selv siste resten av turen. En fantastisk dag, men masse nye inntrykk og en dyktig guide. Slitne av mye frisk luft luffet vi oss tilbake til hotellet. Godt fornøyde med denne dagen også, og veldig glad for at været snudde og viste seg fra sin bedre side.

Litt avslapping på hotellrommet, og siden vi ikke orket kle på oss for å gå ut så tuslet vi i sokkelesten opp i hotellets bar for en pizza til middag.

Våre opplevelser her langt oppe i det kalde nord var over, og det var kun hjemreisen grytidlig neste dag som nå ventet (etter en god natts søvn, vel og merke).

Etter en god natts søvn, frokost og litt frem og tilbake på hva dagens antrekk skulle bli, var vi klare for å bli hentet på hotellet av dagens guide.

Siden det hadde vært litt kaldt på lårene dagen i forveien da vi ruslet rundt i Longyearbyen, var vi redde for å fryse når hele dagen skulle tilbringes utendørs. Nå var det nå vel og merke noen grader varmere, “bare” rundt -17, enn det hadde vært i går, men det var meldt litt vind så vi var spente på om vi ble kalde. Etter flere lag med ull og dun på toppen, vraltet vi oss ut døra. Er noe med det altså, alle disse lagene med klær gjør en forferdelig mye mindre bevegelig og en føler seg som en sumobryter (uten at vi egentlig vet hvordan de føler seg da, men …).

Ble plukket opp av en fantastisk guide, Daniele fra Italia. Unge mannen som kom helt fra Italia for å lage mat (chef) men som syntes at det var for ille å være innendørs hele tiden i den storslåtte artiske naturen, så han begynte med hundekjøring i steden. Et lite stykke fra hundegården, ville ikke bilen mer, så da måtte vi vente på ny bil for å få fraktet oss siste kilometerne. Skal tro om det var starten på en dag med forviklinger???

Vel fremme på hundegården, og etter å ha fått tips om å beholde alle de klærne vi allerede hadde på oss, innenpå dressen vi fikk utlevert, for dagen skulle bli kald, så var vi klare for å hilse på hundene. For en gjeng med herlige hunder, som bare veeeentet på å bli hilst og klappet på.
Godt instruert og etter å ha fått satt hundene foran sleden, så var vi klare for dagens luftetur. Vi var siste spannet som dro ut, så våre hunder var spennklare for å si det slik. Kapteinen bak og mannskapet oppi sleden, her måtte vi vel bare holde på det vanlige mønsteret på hvem som har styringen 😜.

Inn gjennom dalen gikk det, litt i rykk og napp for det var litt mye stopping på de foran oss, men sola skinte og vi var ikke kalde en eneste plass på kroppen, så vi nøt turen til de grader. Helt utrolig forresten, hvordan disse hundene slipper fra seg restene fra tidligere måltider i fart altså 🫣🤭.

Men altså, en magisk reise innover i dalen og opp til en isbre. Der tok vi hundene av sleden slik de fikk hvilt seg litt, så ble vi utstyrt med hjelmer og hodelykter for å ta et dykk ned under isen. Vet egentlig ikke hva de hodelyktene skulle vært gode for, de hadde så lite lys at en knapt så hvor en gikk, men det kunne vel kanskje egentlig være mer et resultat at vi er vant med en del bedre lykter på hjemmefronten når vi ferdes i mørket.

Men i hvert fall så ålte vi oss ned i et lite hull i bakken, og her var det så vidt det var plass til mannskapets snertne (🤣🤣) bakende så det kunne jo bli spennende å se om en kom seg opp igjen av dette hullet etterhvert.

Heldigvis ble det stort sett større plass etterhvert der nede, der vi gikk eller skled rundt i ganger og huler under isen. Spektakulært og litt fryktinngytende på en og samme tid, og når en i tillegg måtte åle seg gjennom smale passasjer hist og pist, så var det ikke til å unngå at tankene (hvert fall på mannskapet) til tider fikk noen litt avsporinger på hvordan dette kunne ende 😅.

Dyktig guide, og en enda dyktigere kaptein, gjorde likevel dette til en opplevelse en sent glemmer 😍.

Vel oppe av isgrotten fikk vi servert enkel lunsj og varm drikke før vi satt noen ivrige hunder tilbake i hundespannet. Det gikk i en vanvittig fart til tider da vi satt kursen nedover isbreen og tilbake mot hundegården. Litt pysete mannskap, gjorde at kapteinen holdt styringen i de verste nedoverbakkene, men etterhvert ble det bytte og mannskapet holdt styringen siste rest av turen.

Vel tilbake i hundegården fikk vi hundene tilbake på plassene sine, takket de for en helt ubeskrivelig herlig tur og fått av oss litt ekstra klær. Fikk hilse på fremtidige hundespann, så søte valper at en nesten kunne tatt med en hjem, bortsett fra at vi er skjønt enige om at vi vel har nok hunder til låns hjemme om vi ikke skulle begynne å oppdra egne hunder. Nei, vi liker nok for godt det livet vi lever til å ta med en slik liten røver hjem ja 🤷‍♀️😁.

Denne dagen var bare helt ubeskrivelig herlig. Vi hadde ingen preferanser før vi dro på hundesledetur og vi gjør det gjerne opp igjen. Det å sitte/stå bak et hundespann i et sånt fantastisk landskap gjør en nesten religiøs altså. Ikke at det gjorde så mye at vi hadde de aller flotteste hundene i vårt hundespann heller. Anbefales på det sterkeste for den som aldri har prøvd, og har du prøvd før, gjør det for all del opp igjen 🤩. Er du på Svalbard noen gang, anbefaler vi Green Dog og særlig vår fantastiske guide, til en opplevelse du sent (aldri) glemmer.

Tilbake på hotellet, etter en liten pause, ruslet vi ut i det gjenværende dagslyset i Longyearbyen. Rusle rundt i kaldt vintervær, snakke om dagens opplevelser og bare se på byen rundt deg, mens en vurderer hvor dagens middag skal inntas, er ikke oppskrytt.

Vi endte opp på Mary Ann’s Polarrigg, og en veldig flott aften og nydelig middag i Vinterhagen restaurant. Noe helt eget den atmosfæren her på Svalbard. Noe så befriende avslappende å kunne spise middag på en fin restaurant i ullklær og bare tykke ragger på føttene 😍. Virkelig til gjentagelse!

Mette og småbrisne etter dagens opplevelser ( ja også litt godt i glassene da) ruslet vi oss tilbake til hotellet og en god natts søvn.

Spente på neste dags opplevelser var det ikke lenge før øyelokkene gled igjen og Ole Blund hadde gjort jobben sin .

Helt klare for noen dager på Svalbard fullbooket med nye opplevelser!

Grytidlig torsdagmorgen og turen går fra Ålesund, via Bergen og deretter om Tromsø før vi endelig kunne sette beina på artisk grunn.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Var kaldt ja, der vi kom i dongeribukse og dunjakke når -23 minus slår imot deg i det du kommer ut av flyet.

Innsjekk på hotellet, mye mer klær på kroppen og vi ruslet ut i den artiske kulden for å se hva Longyearbyen kunne by på. Innom noen butikker, og om vi ikke kjøpte verken selskinnsvest, “bjønnafitte” eller annet utstyr, så ble det hvert fall noen sånne varmere for tær og hender så ikke de neste dagers turer skulle gi oss frostskader 🥶.

Kaldt ja, og særlig lårene fikk kjenne det, og det til tross for at vi hadde ull og gode klær.

Vi ruslet rundt der i kulden, mens gode tips om at Tom Cruise strømmet inn på telefonene våre. Vi var dessverre ikke så godt oppdaterte som dere på fastlandet, og selv om vi kikket både til høyre og venstre, så må vi nok konkludere at vi ikke kunne se snurten av han. Ikke for det, han var kanskje så godt innpakket at han faktisk heller ikke la merke til oss 🤪.

Litt småslitne etter å ha stått opp kl 0400 for å komme oss av gårde, tok vi likegodt dagens middag på puben på hotellet. Gode hamburgere og kjekt å sitte der og se på alle folkene som er innom for litt sosialt og noe godt i glassene. Herlig befriende at folk kommer i sokkelesten, ullgensere og turtøyet 😊