Etter en god natts søvn, frokost og litt frem og tilbake på hva dagens antrekk skulle bli, var vi klare for å bli hentet på hotellet av dagens guide.

Siden det hadde vært litt kaldt på lårene dagen i forveien da vi ruslet rundt i Longyearbyen, var vi redde for å fryse når hele dagen skulle tilbringes utendørs. Nå var det nå vel og merke noen grader varmere, “bare” rundt -17, enn det hadde vært i går, men det var meldt litt vind så vi var spente på om vi ble kalde. Etter flere lag med ull og dun på toppen, vraltet vi oss ut døra. Er noe med det altså, alle disse lagene med klær gjør en forferdelig mye mindre bevegelig og en føler seg som en sumobryter (uten at vi egentlig vet hvordan de føler seg da, men …).

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Ble plukket opp av en fantastisk guide, Daniele fra Italia. Unge mannen som kom helt fra Italia for å lage mat (chef) men som syntes at det var for ille å være innendørs hele tiden i den storslåtte artiske naturen, så han begynte med hundekjøring i steden. Et lite stykke fra hundegården, ville ikke bilen mer, så da måtte vi vente på ny bil for å få fraktet oss siste kilometerne. Skal tro om det var starten på en dag med forviklinger???

Vel fremme på hundegården, og etter å ha fått tips om å beholde alle de klærne vi allerede hadde på oss, innenpå dressen vi fikk utlevert, for dagen skulle bli kald, så var vi klare for å hilse på hundene. For en gjeng med herlige hunder, som bare veeeentet på å bli hilst og klappet på.
Godt instruert og etter å ha fått satt hundene foran sleden, så var vi klare for dagens luftetur. Vi var siste spannet som dro ut, så våre hunder var spennklare for å si det slik. Kapteinen bak og mannskapet oppi sleden, her måtte vi vel bare holde på det vanlige mønsteret på hvem som har styringen 😜.

Inn gjennom dalen gikk det, litt i rykk og napp for det var litt mye stopping på de foran oss, men sola skinte og vi var ikke kalde en eneste plass på kroppen, så vi nøt turen til de grader. Helt utrolig forresten, hvordan disse hundene slipper fra seg restene fra tidligere måltider i fart altså 🫣🤭.

Men altså, en magisk reise innover i dalen og opp til en isbre. Der tok vi hundene av sleden slik de fikk hvilt seg litt, så ble vi utstyrt med hjelmer og hodelykter for å ta et dykk ned under isen. Vet egentlig ikke hva de hodelyktene skulle vært gode for, de hadde så lite lys at en knapt så hvor en gikk, men det kunne vel kanskje egentlig være mer et resultat at vi er vant med en del bedre lykter på hjemmefronten når vi ferdes i mørket.

Men i hvert fall så ålte vi oss ned i et lite hull i bakken, og her var det så vidt det var plass til mannskapets snertne (🤣🤣) bakende så det kunne jo bli spennende å se om en kom seg opp igjen av dette hullet etterhvert.

Heldigvis ble det stort sett større plass etterhvert der nede, der vi gikk eller skled rundt i ganger og huler under isen. Spektakulært og litt fryktinngytende på en og samme tid, og når en i tillegg måtte åle seg gjennom smale passasjer hist og pist, så var det ikke til å unngå at tankene (hvert fall på mannskapet) til tider fikk noen litt avsporinger på hvordan dette kunne ende 😅.

Dyktig guide, og en enda dyktigere kaptein, gjorde likevel dette til en opplevelse en sent glemmer 😍.

Vel oppe av isgrotten fikk vi servert enkel lunsj og varm drikke før vi satt noen ivrige hunder tilbake i hundespannet. Det gikk i en vanvittig fart til tider da vi satt kursen nedover isbreen og tilbake mot hundegården. Litt pysete mannskap, gjorde at kapteinen holdt styringen i de verste nedoverbakkene, men etterhvert ble det bytte og mannskapet holdt styringen siste rest av turen.

Vel tilbake i hundegården fikk vi hundene tilbake på plassene sine, takket de for en helt ubeskrivelig herlig tur og fått av oss litt ekstra klær. Fikk hilse på fremtidige hundespann, så søte valper at en nesten kunne tatt med en hjem, bortsett fra at vi er skjønt enige om at vi vel har nok hunder til låns hjemme om vi ikke skulle begynne å oppdra egne hunder. Nei, vi liker nok for godt det livet vi lever til å ta med en slik liten røver hjem ja 🤷‍♀️😁.

Denne dagen var bare helt ubeskrivelig herlig. Vi hadde ingen preferanser før vi dro på hundesledetur og vi gjør det gjerne opp igjen. Det å sitte/stå bak et hundespann i et sånt fantastisk landskap gjør en nesten religiøs altså. Ikke at det gjorde så mye at vi hadde de aller flotteste hundene i vårt hundespann heller. Anbefales på det sterkeste for den som aldri har prøvd, og har du prøvd før, gjør det for all del opp igjen 🤩. Er du på Svalbard noen gang, anbefaler vi Green Dog og særlig vår fantastiske guide, til en opplevelse du sent (aldri) glemmer.

Tilbake på hotellet, etter en liten pause, ruslet vi ut i det gjenværende dagslyset i Longyearbyen. Rusle rundt i kaldt vintervær, snakke om dagens opplevelser og bare se på byen rundt deg, mens en vurderer hvor dagens middag skal inntas, er ikke oppskrytt.

Vi endte opp på Mary Ann’s Polarrigg, og en veldig flott aften og nydelig middag i Vinterhagen restaurant. Noe helt eget den atmosfæren her på Svalbard. Noe så befriende avslappende å kunne spise middag på en fin restaurant i ullklær og bare tykke ragger på føttene 😍. Virkelig til gjentagelse!

Mette og småbrisne etter dagens opplevelser ( ja også litt godt i glassene da) ruslet vi oss tilbake til hotellet og en god natts søvn.

Spente på neste dags opplevelser var det ikke lenge før øyelokkene gled igjen og Ole Blund hadde gjort jobben sin .