Noen heldige lesere har nok fått det med seg at for en tid tilbake var kapteinen og mannskapet på Svalbardtur. Inne i en isgrotte på Svalbard gikk kapteinen ned på kne og spurte det overraskede mannskapet om hun kunne tenke seg å gifte seg med han. Da den “verste” overraskelsen var gått over, kunne mannskapet konstatere at det var lite hun heller ville, selv om kapteinen måtte vente noen øyeblikk på et svar her.
Dagene gikk, og forespørsler kom fra både fjern og nær om dato for bryllup, men ingen bryllupsdato var satt på agendaen. Ikke at det ikke skulle bli giftermål altså, for det skulle det. Men det livet det har så mange andre ting på tapetet også, så det var vanskelig å finne tid. Men så – så dukket det opp en ordentlig gylden mulighet til å gå til alters. Eller hvert fall til ordføreren da 😉
Du vet, sånn når to sjeler som har funnet hverandre i voksen alder, og gjerne kunne tenke seg å bo sammen, OG det finnes mer enn en bolig å bo i…..
Da må en gjøre noe med det da. Så kapteinen valgte å gå for salg av sin flotte bolig, rett og slett flytte over til riktig side av broa! Og saker og ting må gjøres på riktig måte, så kapteinen ikke skulle stå uten eierforhold i en bolig etter salget av sin. Vet du hva som skjer når et menneske skal kjøpe seg inn i et annet menneskes bolig?!? JO, det kommer en sånn “pen, liten” dokumentavgift på kjøpet! Hørt på makan!!
Skal vi fortelle deg en liten hemmelighet kanskje? For vet du hvordan dette kan omgås kanskje? Hvis ikke så kan du lese det i neste setning:)
Hvis en er gift (!), da slipper en dokumentavgift… Så da ble tryllestaven svingt, time hos ordføreren bestilt, forlovere kontaktet og familie invitert til bryllupsmiddag (uten at de visste at det var bryllupsmiddag – ikke alle hvert fall). To klare ja, ringer på fingrene, og dokumentavgift unngått! Klinger veldig bra i sunnmørshjerter altså 🙂 Dokumentavgiften svingte vi galant unna i oktober 2024 – helt på sparket, og uten tid og ork til å tromme sammen til en større feiring.
Nå var det ikke slik at vi ønsket å snyte andre for en fest altså, så vi inviterte likeså godt til en kjærleiksfest i samme rennet. Med pengene spart på dokumentavgiften, så kunne en ha festligheter i stedet. 10. mai 2025 skulle kjærleiken feirest med brask og bram!
Som slike celebre personer (er jo tross alt fortsatt bloggere, enn dog slike som forsatt ikke får noen penger på konto fra denne “jobben”) som vi er, så ble festlighetene lagt på en holme uten veiforbindelse. Da slapp vi å benytte (kjøpe inn;)) slike hvite lakner som andre litt kjente (;)) har benyttet i bryllup i Geiranger i fjor sommer. Ergo sparte vi masse penger på lakner, samt sikret at media og papparassier ikke fikk tatt bilder av verken gjesters antrekk eller brudeparets. Her kunne alle få være seg selv uten frykt for at bilder skulle komme ut i de store mediene. Gjestelisten er den dag i dag fortsatt hemmeligholdt, og slik vil det forbli 😉
Det verken kaptein eller mannskap tenkte så veldig hardt over da den holmen uten veiforbindelse ble booket, var alt arbeidet med å frakte mat, drikke og andre greier utover. For ikke snakke om at hvis noe var glemt da den store dagen var kommet, så var det ikke så lett å få skaffet det heller. Da tenkte vel mannskapet for sin del mest på om det var nok mat og drikke, og at vi hadde alt vi tenkte vi skulle hatt.
Men med massevis av lister på alt som skulle handles og ordnes, gode gjester som bidrog med både tid og noe godt å sette tenner i/leske seg med, så kom den store dagen og alt lå til rette for en fantastisk dag.
Til og med været spilte på vårt lag, solen strålte og det var varmt i luften. Perfekt for sommerkledde damer og dresskledde menn!
S/Y Flora lå ved kaia på denne veiløse holmen, og bryllupsnatten skulle tilbringes ombord – første natten ombord for denne seseongen – PERFEKT! Mannskapet er skrudd sammen slik at hun gjerne liker litt tid til å ordne og kle seg, mens kapteinen har et mer avslappet forhold til slike “greier”.
Da det var en drøy halvtime til den innleide båten skulle plukke opp gjestene, hadde mannskapet begynt å mase på kapteinen for å innta S/Y Flora for å få stelt og kledd oss om slik at vi kunne stå på kaia og ta imot gjestene. Kapteinen syntes fortsatt han hadde god tid, så da han endelig syntes det var på tide å kle seg om var det bare drøye 20 minutter igjen til den innleide båten skulle plukke opp gjestene. Det var ikke mange minuttene mellom kaia der gjestene skulle plukkes opp, og til denne veiløse holmen, så mannskapet var begynt å bli en smule stresset på kapteinens kjølige ro.
Men så åpnet endelig kapteinen dressposen med penklærne sine, dro ut jakken – og utbryter — “Buksa er ikke her!!!!” “HÆÆÆÆ, hva du mener???” – kom det fra mannskapet. “Buksa er ikke her!!“, gjentok kapteinen.
Nå var rådyre gode, eller gode råd dyre… Hva gjør vi nå? Stiller kapteinen i den slitne arbeidsbuksa? I bare boksershortsen?
S/Y Flora går som kjent ikke så innmari fort, selv med maxfart går det tålelig sakte med den skuta. Så den var ikke noe alternativ til hjelp. Ringe noen på kaia som venter på den innleide båten og kan kjøre hjem og hente buksa?
Nei, vi hadde en båt til liggende ved kaia – den hadde vi benyttet til frakting av mat og utstyr, og den går en god del raskere enn seilskuta. Så kapteinen heiv seg i “lillebåten”, ga full gass og kjørte det motoren OG føreforholdene tillot. Og for de som er lokalkjent og vet hvor vi holder bolig, OG hvor den hemmelige kjærleiksfesten holdt hus – så vet dere at det er et godt stykke hjem. Kapteinen fikk kastet et tau rundt fortøyningen, sprang det han klarte opp bakkene (og de, ja de er mer som en liten fjelltur å regne, så hardt er det opp der), traff på en stakkars nabo han bare fikk ropt til at han ikke hadde tid til en prat, ned bakken til huset, inn døra, ned i kjelleren der resten av bekledningen hadde hengt – nei, der var det ingen bukse. Opp i hovedetasjen igjen, fant endelig buksa, og opp bakken til postkassene, og nedover den bratte bakken til sjøen igjen. Fikk av fortøyningene, og igjen kjørte det både motor og forholdene tilsa, tilbake til den hemmelige holmen. Fikk fortøyd, og kom seg ned i båten for å få skiftet.
Men tror dere at det var det eneste som skjedde? Neida, mens kapteinen jaktet etter buksen, hadde gjestene som ventet på den innleide båten begynt å ringe mannskapet. Det kom jo ingen båt – hvilke båt skulle komme? Klokken var passert avtalt oppplukkningstid, og det var lite tegn til skyssbåten. Mannskapet hadde bare sendt bestilling på mail, ingen hadde bedt om telefonnummer, og den siste som hadde vært i kontakt med skyssselskapet var kapteinen. Men hans telefon lå igjen i selskapslokalet og han kjørte jo alt han klarte på jakt etter bukse til dagens begivenhet.
Men akkurat idet kapteinen sprang ned trappa i seilskuta for å få på seg klærne, akkurat da kom skyssbåten med gjestene rundt neset på holmen. Og mens mannskapet gikk gjestene i møte, rakk kapteinen akkurat å få på seg finstasen og hilse på gjestene litt lenger borte på kaia.
Hvis noen skulle syntes at det luktet litt svette av kapteinen denne dagen, så er det herved oppklart hvorfor 😉 Hvis noen tror han kommer unna denne “glippen” med manglende bukse noen gang, så kan mannskapet herved oppklare at det vil han aldri få. Denne skal den kjære kapteinen få høre både titt og ofte 😉
Herfra gikk det smertefritt, og det ble en fantastisk og minnerik dag og kveld.
Nydelig mat og drikke, herlig underholdning og flotte taler, og ikke minst fantastiske mennesker vi er så glade i – vi kunne rett og slett ikke fått en bedre ramme rundt feiringen av kjærleiken!
Ingen bilder av gjester (sett bortsett fra de rett over), har jo lovet at den celebre gjestelisten er hemmelig, og det er har lovet, ja det holder en 🙂
Kakebordet var forresten av det største vi har sett – men det er vel slik som sømmer seg et Sunnmørsk kakebord – og du kan se noen av kakene her. Fantastisk utvalg, og her var det bare å passe seg for å gå på vekten i etterkant!
For de som kjenner kapteinen og mannskapet godt, eller følger de litt på sosiale medier, så vet dere at mannskapet har tatt opp igjen gamle kunster. Symaskinen(e) er tørket støv av, og så fort det er tid og anledning er hun å finne på det grønne syrommet. Og det var tidlig klart hun selv som skulle sy kjolen til denne store feiringen av kjærleik. Men mye sykdom i 2025 (ikke noe alvorlig altså) og mer tid på sofaen enn på syrommet, måtte prosjektet til slutt gis opp slik at skuldrene kunne senkes og en fikk forberdt resten av denne feiringen. Så hvis dere plutselig skulle se mannskapet dukke opp i en ny kreasjon etterhvert så kan det nok hende at alt stoffet som var kjøpt inn, fikk bli til noe annet enn en kjole til denne dagen 🙂
Godt det var mulig å finne en ferdigsydd kjole i akkurat samme fasong som mannskapet hadde tenkt seg å sy da! 🙂
Kapteinen og mannskapet ble så utrolig glade og takknemlige for de flotte og kreative gavene som dagen brakte med seg <3
Vet at noen synes like klær er “harry”, men det er nok derfor vi kan like noe sånt. Mannskapet overrasket kapteinen under talen til han – hjemmesydde og like seilbåt t-skjorter – kan det bli bedre!? Jaaa, fått hjelp til å få trykt på logo til S/Y Flora samt Captain og Crew på ryggen 🙂 Hva passer da bedre med å avslutte mannskapets tale til kapteinen med å si at han vil for alltid være hennes kaptein og hun vil dermed være hans crew 😉
Sola gikk til slutt hjem (ned), og farget himmelen vakker. Heldigvis gikk sola hjem før gjestene 🙂
God natt og takk for en magisk dag til alle dere som delte den med oss 🙂
