Vi var så heldige å bli invitert med på tur, og må ikke tro at det er en sånn liten helgetur altså. Neida, en hel uke i Rojales med en helt fantastisk gjeng skulle nytes til det fulle. Det var lagt opp til en uke med både sløve dager i sola, litt aktiviteter og endatil noen overraskelser, så her skulle det være noe for enhver smak.
Vi fløy nedover i flere puljer, og da den største gruppen på fem ankom flyplassen i Alicante og fikk funnet frem til en leiebil som kanskje var en smule mindre enn tenkt, så ble det en stakket stund antydning til panikk i leiren. To menn og tre damer med ikke mindre enn fem svææææære kofferter og litt håndbagasje, skulle nå plassere seg i en BMW 3 serie isj (ikke noen stasjonsvogn hvert fall) til stor fornøyelse for to mennesker med lure smil om munnen som satt på en benk rett ved. Etter hvert ble nå de lure smilene bredere og bredere, og hadde vi kunne filmet de da vi endelig kom oss bort fra flyplassen, så kan det ikke være tvil om at vi hadde sett at de rullet seg på bakken i latterkrampe. Koffertene prøvde stablet i alle slags varianter, inn i bagasjerommet, nei ut igjen, prøve en annen koffert, nei det gikk heller ikke. Slik gikk nå tiden, og til slutt var det bare å trykke kjerringene og de koffertene som ikke gikk i bagasjerommet, inn i baksetet på BMWen og smelle igjen dørene så ikke noe kom ut igjen. Jammen godt det ikke så innmari langt å kjøre til vårt feriested i Rojales…. Og det var godt å bli møtt av vårt flotte vertskap og få koffertene av fanget altså 🙂
Litt utpå kvelden var hele gjengen på 10 endelig samlet, og kurset ble satt til en restaurant litt nedi gatene. Etter en god middag med godt drikke, ruslet vi ut av restauranten. Musikk som strømmet ut av en bar, ble for fristende og vi klarte ikke å gå forbi. Karaokebar – med massevis av engelskmenn med mer eller mindre ulike sangtalent, drakk, hauket og sang i baren da denne gjengen entret baren. Ikke det at det skal skrytes på noen store sangtalenter her i gården heller altså, men vi var jo så heldig å ha med en som kunne by på det beste av talent de hadde sett denne kvelden hvert fall. Og han ble jo ønsket velkommen til en nabobar senere i uken, for mer underholdning 🙂
Den store overraskelsen (for vertskapet hvert fall) var dagen da alle vi gjestene overrasket med en ordentlig spansk helaften. Ikledd spanskinspirerte antrekk, Sangria i glassene og tapas på bordet var stemningen høy. Den ble ikke noe mindre høy da det var tid for konkurranse, for dette er en gjeng med stort konkurranseinstinkt – noen større enn andre så klart 😉 Quiz og bassengleker er aldri feil for denne gjengen, og til tider kan det kan gå en smule røft for seg på jakten etter førstepremien, men vi forble venner også etter denne kvelden 🙂
Etter en spansk aften var det godt med en dag uten de store aktivitetene, og en rusletur i gamlebyen i Rojales passet fint da. Grotter, utsikt over byen, sitte på en fortauskafe og nyte et glass vin, veggmalerier og litt kunstverk er noe av det Rojales kan by på.
Uten at noen av oss påberoper seg noe vinkjennerkvaliteter, er det likevel på sin plass med en tur til en bodega for litt historie og vinsmaking. På Bodega Balcona i Bullas regionen fikk vi rusle blant vinranker i solen, høre på historien til vinen som kommer herfra, smake på ulike druer og til slutt prøve noen av vinene herfra. Slike opplevelser, der kvoten får bein å gå på, er skikkelig kjekt når en er på tur.
På vei tilbake til Rojales ble det et stopp for å se hva Salto del Usero var. Her var vi usiker på hva dette kunne by på, og etter å ha trasket forbi hus og gårder med hissige hunder, så kom vi til et sted med stier, vannfall og hengende busker. Flott sted, kanskje litt mindre enn forventet, men kjekt å ha sett det.
Vi må jo også være litt ordentlige turister når vi er i det store utlandet, så dagen før hjemreisen, dro vi til Santa Pola for å ta båten ut til Tabarca. Tabarca er en liten øy der det kan bades, snorkles og bare nyte solen. Her spiste vi vel også turens minst minneverdige lunsj. Typisk turistplass, der en sikkert kan servere hva som helst og komme unna med hårreisende priser. Koselig å rusle rundt i de små gatene, bade i lunkent sjøvann og se om en har glemt hvordan det var å snorkle.
Eneste som er så dumt med slike flotte uker i solen, det er at tiden går så fort og med et poff og et smell, så er uken over og en sitter på flyet hjemover. Når mørket og kulden da kommer snikende på hjemlige trakter, kan en bla seg gjennom bilder fra en herlig uke med massevis av koselige stunder, mye latter og fjas, og bare være skikkelig takknemlig for at det finnes slike nydelige mennesker i livet som gjør livet ekstra minneverdig 🙂
