Våknet til det som skulle bli en fantastisk flott dag med sol, lite vind og litt færre kuldegrader, i følge værmeldingen da. Men av og til kan en nå lure på hvorfor de fortsatt har jobb, de værmelderne, for det er vel få som tar så mye feil i jobben sin som de 🤫😜. I hvert fall så var det ikke sol som møtte oss da vi dro for gardinene, for å si det slik, denne lørdagen i Longyearbyen. Det var grått, flaggene på andre siden av gaten indikerte at det var mer enn bare litt vind og det var snøfnugg i luften.

Ble hentet på hotellet i dag og, denne dagen av Hurtigruten Svalbard og dagens guide, Robert. Ikke at vi skulle på båttur om noen trodde det altså, men litt fart og spenning skulle nok denne dagen få bydd på.

Etter instrukser, sikkerhetsregler og full påkledning var vi klare (?!) for dagens opplevelser på snøscooter 😅. Mannskapet var en smule skeptisk til dagens gruppe, eneste hokjønnet blant tøffe karer der alle karene hadde kjørt både motorsykkel og snøscooter før 🤔 ( men det var ingenting å være skeptisk til, flotte og hyggelige karer alle sammen 😁).

Det blåste og var et skikkelig snødrev, og det var vanskelig å se scooteren foran deg. Dette kunne bli litt av en tur, og vi som skulle kjøre helt til Tempelfjorden…. Etter noen kilometer måtte mannskapet dessverre kaste inn håndkleet og bli passasjer på resten av turen. Det ble for utfordrende for en skral (gammel?) kropp å holde styringen i flere timer. Så dermed måtte kapteinen få mannskapet som passasjer på turen. Det er han jo forsåvidt vant til, men 😆.

Det var en krevende tur til Tempelfjorden med dårlige siktforhold, heldigvis stoppet vi noen ganger og fikk strukket på beina og ristet på kroppen og latt konsentrasjonen få hvile.

Vel fremme ved Tempelfjorden så fikk vi se at det var mange andre som også hadde tatt turen hit denne lørdagen. Det er en gammel fangststasjon her, som er annerledes enn de typiske fangsstasjonene rundt om på Svalbard, og den er åpen for publikum et par dager i året. Og akkurat denne dagen da vi var der, ja da var den åpen 🙂. Vi fikk omvisning og historien om han Hilmar Nøis som hadde bygd denne og han hadde overvintret nesten 40 vintre på Svalbard. Det er mye det! Til og med konen hans hadde overvintret på Svalbard mer enn de aller fleste fangstmennene som kom til Svalbard.

Vi lunsjet her ved Tempelfjorden, tok bilder og ruslet litt rundt. Været hadde blitt betraktelig bedre, og snart kunne en spore små flekker av blå himmel. Guiden vår sa at siden været ble så bra og turgruppa såpass gode å kjøre scootere, så ville ha ta oss med på et litt mer utfordrende parti. Da måtte mannskapet sitte på med guiden, men det gjorde fint lite for den scooteren var myyye bedre å sitte bakpå enn kapteinens scooter 😁. Kan vel heller ikke stikke under en stol at kapteinen var meeeeeget fornøyd med å slippe å ha på passasjer 🫣🤭.

Oppover gikk det, til et platå rett over fangststasjonen, og wow for en utsikt. Sola kom, det var vindstille på toppen og helt magisk 🤩. Guiden satt opp teleskopet for å se om det var mulig å få øye på isbjørn nede ved iskanten, men vi måtte nok dessverre dra derfra uten å ha fått sett dette svære dyret.

Turen tilbake til Longyearbyen ble veldig fin siden været hadde blitt så bra. Nå kunne vi se hvor vi kjørte, det ble ikke så kaldt i ansiktet siden det ikke blåste slik og vi fikk stoppet på en liten høyde og nyte litt mer av turen.

Vi hadde jo satt fra oss mannskapets scooter tidligere på dagen, så vi fant igjen den og mannskapet kjørte selv siste resten av turen. En fantastisk dag, men masse nye inntrykk og en dyktig guide. Slitne av mye frisk luft luffet vi oss tilbake til hotellet. Godt fornøyde med denne dagen også, og veldig glad for at været snudde og viste seg fra sin bedre side.

Litt avslapping på hotellrommet, og siden vi ikke orket kle på oss for å gå ut så tuslet vi i sokkelesten opp i hotellets bar for en pizza til middag.

Våre opplevelser her langt oppe i det kalde nord var over, og det var kun hjemreisen grytidlig neste dag som nå ventet (etter en god natts søvn, vel og merke).