Etter å ha krøpet til køys langt på natt i helt blikkstille sjø, våknet vi utpå natten av at S/Y Flora danset rundt på kaia. Hun rykket og slet i fortøyningene og ville nok ta seg en heftig svingom med vinden som hadde kommet på besøk i de sene nattetimer. Kapteinen hoppet i noen klær og fikk hatt på litt gummi så hun ikke rykket så heftig.
Ergo ble det langt fra noen tidlig morgen på disse sløve folkene ombord på S/Y Flora denne onsdagsformiddagen. Frokost i lunsjtider og da også en oppdagelse på at det var tomt for gass i det kapteinen skulle ha sin vanlige morgenkaffe… Til og med reservedunken var tom…. En skjønner vel da at planlegging er ofte en slik ting som tas på sparket her ombord….
Ruslet bort til stedets nærbutikk for å egentlig kjøpe ketchup før vi kastet loss, men da kunne vi jo også sjekke om de hadde gass. Ingen tro på det, siden det ikke er så stort utvalg på slike små nærbutikker og det stemte her også. Måtte spekulere litt på utfordringene som mangel på gass muligens ville gi oss, men vi kom nok på en løsning underveis skulle en tro.
Kastet loss, litt usikker på hvor S/Y Flora ville ta oss denne dagen, men med god tro på at det ville bli nok en flott dag. Temperaturen var ikke så verst, men solen glimret med sitt fravær.
Vurderte å legge til på Kinn, men det lå så mange båter der fra før og bryggen der er så liten. Satte derfor baugen inn mot Rognaldsvåg som ligger bare en liten svømmetur fra Kinn. Da kunne vi også følge med om det ble mindre båter på Kinn utover kvelden og da heller vurdere å flytte på oss.
Etter å ha fortøyd, vurdert om vi skulle betale for 4 timer eller et døgn, så tok vi av syklene for første gang denne turen. Først innom stedets nærbutikk for å bare sjekke om de tilfeldigvis har gass, niks, men sjokolade derimot… Det hadde de 😉
Godt kledde, altfor godt viste det seg (unntatt mannskapets skotøy), og med to colabokser i sykkelkorgen var kaptein og mannskap klar for oppdagelsesferd. Veldig kjekt med sykkel, da kommer en så utrolig mye lenger og får sett mer. Kapteinen har en ørliten tendens til å være mer opplyst på hvordan stedene vi havner på ser ut når det gjelder terreng og sånn som man ser ut av kart, så mannskapet har jo lært litt underveis av en del episoder. Mannskapet spurte derfor kapteinen mens vi kledde oss for sykkelturen, om det bare var tenkt sykling. Der bekreftet kapteinen, så det ble grønne tøysko på mannskapet…
Syklet i den retningen det var lengst mulighet med vei, og møtte opptil flere geiter og sauer i veikanten her og der.
Var jo ikke allverdens til strekning det var å sykle, men vi måtte jo drikke de colaboksene vi hadde med. Passet jo fint med en benk på en høyde akkurat der veien tok slutt da.
Og mens kapteinen og mannskapet satt der på rastebenken, drakk cola og finulerte over videre seillas, så åpenbarte det noe seg som så ut som en slags vei i de gresskledde bakkene der bakom oss. Det skal han ha, han godeste kapteinen på S/Y Flora, at impulsiv ( bare han får tenkt seg om noen ganger) og eventyrlysten, det er han. Han dro frem et kart på mobilen, zoomet det så langt inn at alle hemmeligheter ville blitt avslørt om det var noen med hemmeligheter rundt om, og fant ut at joda.. sti rundt øya der det ikke var vei, det var det!
Mannskapet med sine grønne tøysko (siden kapteinen på forhånd hadde lovet sykkeltur) var nok en smule mer skeptisk. Nå hadde jo de to foregående dagers turer resultert i både gjørmebad og bølgeskvulp i skoa, så skepsisen var nok rettelig på sin plass.
Men det er noe med det altså, den kapteinen er skikkelig god på å overbevise mannskapet til det meste. Så da trillet vi syklene da, over stokk og stein, og vååååte marker….
Etterhvert ble det asfalt igjen, og vi kom oss til S/Y Flora. Etter å ha fått tørre sokker på mannskapets føtter og all sauebæsjen var spylt av syklene, så var det på tide å tenke på middag…
Nå hadde det jo seg slik at det var tomt for gass, så kreativiteten måtte settes på prøve. Neida, vi hadde jo flere engangsgriller fra fjorårets sommerseilas igjen, karbonader i kjøleskapet og potetstappe i skapet. Mannskapet hadde nok ikke fått varmen i føttene igjen, for det ble grunnet en stund på hvordan håndtere den potetstappen… Alle vet jo at det kan være en utfordring med stappe på engangsgrill… Da planen var klekket i mannskapets hode, var det på tide å overbringe den glupe ideen til kapteinen.
“Du, kaptein, hvis vi tar med grillen på moloen rett her ved siden av båten, koker opp vann på vannkokeren ( har strøm og vannkoker heldigvis) og tar med vannkokeren og en gryte bort, så kan det bli greit… men mulig vannet blir litt kaldt siden det tar litt tid å få fyr på grillen og sånn.. Men det går sikkert bra “ (stolt glis fra mannskapet). Kommer en litt tørr kommentar fra kapteinen ”eller vi bare koker opp vann og tar det med i termosen så holder det seg varmt” ….. Åååååå mannskapet gremmet seg og måtte se seg slått av kapteinens mye bedre idé gitt….
Har nå ikke før fått tent opp i den engangsgrillen, så kommer det regndråper igjen…. Hva er liksom oddsen for det to dager på rad liksom, når det ellers ikke var regn???
Det ble såpass kaldt etter middag at vi tuslet tilbake til båten, mannskapet skrev ned de siste dagers opplevelser og kapteinen puslet rundt og fikset noen nye tau. Litt avslapping må jo også til.
I kveldingen foreslo kapteinen en sykkeltur… litt motstand fra mannskapet som da så for seg nye turer over stokk og stein.. Men tok på et annet skotøy og ble med på sykkeltur med kapteinen.
Kaptein og mannskap fikk prøvd seg som fotografer, for det som var en forholdsvis grå dag viste seg å bli en magisk vakker kveld.
Syklet deretter i full guffe tilbake til båten for å rekke å se sola gå ned mellom de to moloene som går inn til havna.
Avsluttet nok en flott dag ombord i S/Y Flora, denne kvelden med vakre farger på himmelen og bobler og vin i glassene.
Kapteinen og mannskapet gir et pluss til Rognaldsvåg for solnedgangen 🙂
