Startet dagen litt tidligere enn vanlig ombord i S/Y Flora, da vi hadde et lite håp om å kunne gå i land på Kinn en liten stund. Det var litt for mye vind, og fortsatt fullt på kaia der inne, så kapteinen tok avgjørelsen på at vi heller satte seil videre et sted. Så seilene ble heist og vi kostet av gårde mot nye opplevelser.
Mannskapet hadde lest litt om Askgrova så kursen ble satt dit. Det hadde begynt å blåse enda mer, og det var litt trangt på den siden av bryggen som lå mest i le, så vi måtte prøve å få lagt til der været var som verst.
Mannskapet klar til å hoppe på land med fortøyninger, men nei… for langt unna… Nytt forsøk, ut igjen med S/Y Flora, kapteinen manøvrerte skuta inn igjen mot brygga, og mannskapet hoppet i land for å fortøye…. Men det blåste vanvittig og skuta skjøt fart utover enda en gang. Var bare å slippe fortøyningene og se på at kapteinen dro avgårde og atter en gang snudde Flora. Nå stod jo mannskapet igjen på brygga, og klarte å få tak i fortøyningene, kapteinen hoppet i land og vi halte og dro som bare det, før vi klarte å få skuta inn til brygga og fortøyd i blæsten…. Puh… Det var heftig gitt..
Butikken her var selvbetjent og åpen hele døgnet, og siden en slant med penger må legges igjen som støtte alle steder kapteinen og mannskapet er innom, så ble det en is mens vi hutret av kulde….. Det kjennes ikke helt ut som sommer hver dag denne ferien altså…
Brygga var så utsatt til i vinden, og hadde vi blitt værende så hadde S/Y Flora bare ligget og skvalpet rundt, så vi kastet derfor heller loss, og heiste seilene på nytt. Kapteinen hadde et ønske om Svanøy, så da ble kursen heller lagt dit.
Oppdagelsesferd rundt på øya på sykkel er aldri feil, ei heller denne dagen tenkte vi. Syklet 700 meter, så knakk ene trøa på sykkelen til kapteinen av. Retur til S/Y Flora, frem med noe redskap og kapteinen fikk fikset trøa sånn cirka hvert fall. Prøvde igjen på ny tur og denne gangen gikk det bedre.
Visste det skulle være en hjortefarm på øya et sted, og var jo litt nysgjerrige på hvordan det kunne se ut liksom. Syklet avgårde og fikk litt ekstra fart på pedalene gjennom en flokk kyr vi møtte på veien (litt småskeptiske både kapteinen og mannskapet).
Da vi nærmet oss hjortefarmen og plutselig så 10-12 hjort i det fjerne bak et gjerde, begynte plutselig en hund å gjø som besatt like bortenfor… om vi var skeptiske til flokken med kyr ble vi ikke mindre skeptiske nå… Vi så jo ikke noe fra der vi stod nederst i en bakke med massevis av høye trær rundt oss. Mannskapet ville snu, mente jo at nå hadde vi jo sett hjorten, men kapteinen var i det tøffe hjørnet denne dagen så han mente han skulle redde mannskapet om det kom en mannevond bikkje springende etter oss (egentlig hadde kapteinen en skjult agenda, men den var fortsatt skjult for mannskapet…). Peste oss (mannskapet peser mest og syter en del også på denne sykkelen som ikker er el) opp bakken, og der….. der var det flust i hjorter på begge sider av høye nettinggjerder (her fikk mannskapet en følelse av å være i Jurassic park, du vet, i filmen der sånn med høye gjerder på alle sider og dinosaurer innenfor, bortsett fra at det var hjorter her da så klart …). Kapteinen litt foran mannskapet siden mannskapet peser og syter opp bakken like bak kapteinen, så kapteinen nærmet seg gjerdet på ene siden av veien. Kapteinen har nok tro på at han er en sånn hestehvisker, eller i dette tilfelle, hjortehvisker, for han kommer rett som det er med noen rare lyder som muligens skal lokke til seg disse dyrene. Først spisset de ørene, og la på sprang. Men mulig de ble vandt til lydene fra kapteinen etterhvert for de begynte å gresse igjen. Ene tassen syntes sikkert at kapteinens lyder var spennende, for den kom helt inntil gjerdet og stakk mulen (heter det mule på en hjort skal tro?) gjennom gjerdet og helt bort til kapteinen. Fascinerende altså 🙂
Her ble kapteinen og mannskapet stående i lang tid og bare observerte disse herlige dyrene en bare ser i forbifarten enten en grytidlig morgen, eller sen kveld.
“Skal vi snu” spør mannskapet etter ei stund, egentlig begynt mannskapet å bli middagssulten og håpte på å rekke kroa i båthavna for middag der (fortsatt tom for gass og det fristet ikke med en grillkveld i fjæra denne kvelden for det var litt kaldt). Tjaaa, kom det fra kapteinen, hadde egentlig lyst å se på ei lita båthavn nedi bakken her sånn for fremtidig tur hit… Det hadde han ikke sagt noe om, så at hjortefarmen var på ala samme sted var bare heldig for mannskapet, hvis ikke hadde vi vel syklet rundt på Svanøy fremdeles 😉
Det ble plukkfisk på stedets kro til middag, takk og lov, og den var veldig god. Koselig øy der det er mye å se så her tar vi nok turen en annen gang og.
Avsluttet kvelden med godt i glassene og noen runder med spill. Det ble neeeeesten uavgjort, men som vanlig vinner kapteinen flest ganger.