Siden kapteinen ble en dag forsinket hjem fra jobb i Nordsjøen, ble så klart ferien tilsvarende forsinket. Men lørdagsformiddag var vi endelig klare til å stue S/Y Flora full av klær og annet utstyr til å kunne tilbringe de neste 2 ukene et sted langs Norges landstrakte kyst. Vi har som vanlig ikke lagt de store planene, annet enn at ferden går mot nord et sted, så bestemmer vær og vind litt hvor vi havner.
I hvert fall kom vi oss ombord, kapteinen kjørte hjem for å sette igjen bilen og hente en mindre farkost som vi tenkte å ha bakpå i år.
Mest for å prøve å ligge til anker i løpet av turen, men kanskje han også har noen tanker om at han trenger noen minutter med stilletid… eller kanskje han har baktanker, slik at det er mannskapet som må henge bak…. Jammen ikke godt å vite, men mannskapet holder en knapp på første alternativet, for mens han ordnet bil og “slepebåt” så så mannskapet med sin ryddemani sitt snitt til å pakke ut også kapteinen sine bager. Og hva i alle dager dukket opp?
Ikke nok med det, det var jammen enda mer i den bagen…. Mannskapet er verdens største godterimonster og det vet kapteinen så innmari godt, så det å ha godteri liggende er egentlig dødfødt. Mannskapet støvsuger skuffer og skap på jakt etter søtsaker, og ikke noe blir liggende igjen… Så stakkars kapteinen så vel egentlig sitt snitt til å kunne porsjonere ut litt søtsaker utover ferien 🫣🤭. Vi får nå se hvor lenge det holder 🤭🤭.
Vi fikk nå kastet loss likevel til tross for kapteinens forsøk på litt hemmelighold⛵️🌞 og satte kursen mot nord.
Men først litt bunkring av drivstoff, og siden årets mål er at mannskapet skal lære litt mer enn en knute eller to, så var det altså mannskapet (med gode instrukser fra kapteinen) som la S/Y Flora til kai mens kapteinen hoppet i land med fortøyninger 😁. Stolt som en hane, eller er det egentlig høne det burde hete når det er hokjønn en snakker om her 🤔🤣. Og jammen og det så la mannskapet fra kai og, og styrte skuten hele (ja altså bortsett fra en times tid der øynene gled igjen da) veien til Ona.
Her var det så trangt om plassen, at her må det øvest mer før mannskapet tar slike “parkeringer”, så da la kapteinen S/Y Flora pent til kai. Men skal nok ikke se helt bort fra at det blir en form for mytteri om bord i løpet av de neste ukene, og at det blir skifte av titler 😆.
Middag, rusletur for å se Ona og St.Hans bålet her, før noen runder med spill og deretter kom jammen Ole Lukkøye til S/Y Flora denne natten også.
