Etter en sånn passelig ok frokost i destilleriet, gikk ferden atter ut på veiene igjen. Vi hadde nå bestemt oss for å sette kursen mot Isle of Skye.
Men først skulle vi se nok et slott, Eilean Donan Castle som ligger i Kyle of Lochalsh. En gang i tiden var det ikke mulig å gå tørrskodd hit ut, men noen lure sjeler hadde fått bygd dn bro en gang i tiden, så da slapp vi å bli våte på beina.
Her kom vi intetanende inn på parkeringsplassen for å få satt fra oss bilen, og det første som møter oss var dette:
Kan du tenke deg alle tankene som raste gjennom hodet på hver av oss? Hadde den andre booket bryllup i Skottland? Noen som hadde tenkt å overraske oss med bryllup og vi bare måtte møte opp?
Så for oss både det ene og det andre scenarioet, før vi kikket på hverandre og liksom “jøss, her kunne vi visst giftet oss i et slott gitt”…
Men nei, det ble visst ikke noe slottsbryllup i Skottland dette året 🤷♀️.
Men at det var fint rundt og i dette slottet, det er sikkert og visst. De tok seg godt betalt for å få en sneakpeak av et mulig bryllupslokale og gitt… Men siden reisekassa ikke var helt skrapet enda, ja så tok vi turen inn 🤭.
Etter å ha fått valuta for pengene, til og med norsk “guide” på sånn “guidemaskin” som kapteinen har på bildet over, så dro vi videre. Kanskje en smule skuffet over at det ikke ble bryllup, men en kan ikke drive å sippe over slikt i lang tid heller 🤭🤭.
Neste stopp var Portree, og her hadde vi virkelig tenkt at her skulle vi bli en natt. Vi ønsket å rusle litt lenger rundt i denne koselige lille byen som har slike søte fargede hus nede ved stranden.
Men etter å ha tråkket rundt og spurt oss for, og prøvd det store internettet og konkludert med at det ene ledige rommet i denne byen til kr 7000,- ville gått vel hardt ut over reisekassa, så var det bare å innse at det var ikke rom i herberget til oss. Litt gale å bruke så mye penger for en att når det tross alt ikke var bryllupsnatta en gang liksom.🤷♀️🤣
Men det var mens vi satt her og spiste is at vi tross alt booket turens desidert dyreste overnatting. Vi måtte kjøre et godt stykke for å komme dit, og vi hadde ingen preferanser for kjøreturen mot vårt rom for natten. Men ved godt mot, is og sol kan ha den virkningen på folk altså, så var planen å kjøre rundt øya for da hadde vi tross alt fått sett den også når vi likevel var her.
En blir litt sulten av å kjøre slik rundt, men problemet var at det var begynt å bli tidlig kveld og vi så bare spredte småbygder og hus uten tegn til verken butikker eller noe å spise. Godt vi hadde vært litt fremsynte tidligere i uken og hadde litt frukt og greier liggende i bilen i tilfelle nød.
Da vi plutselig rundet tuppen på øya, så så vi noen benker. Flott sted å se solen som fortsatt skinte på himmelen, mens vi spiste vår medbrakte frukt. Så da satt vi der og dinglet med beina på benken, mens mannskapet litt småfebrilsk kikket seg over skuldra så ikke sauene skulle komme overrumplende på en, da en brått så et litt rart skilt litt lenger nede i bakken…
Nysgjerrig som vi er, måtte det sjekkes ut. Mannskapet som er litt høyderedd sendte kapteinen for å sjekke ut om det var bratt der nede, og hadde kunne melde fra om at han så en sti, og at det var heeelt trygt for pysete mannskap å følge med.
Litt utfordringer å komme seg gjennom et beiteområde for stedets sauer syntes mannskapet, men med kapteinen som buffer så gikk det tålelig greit. Stor var overraskelsen da vi plutselig så noen flotte ruiner foran oss. De lå der så staselig helt på pynten av øya, og her må det ha vært både fantastisk og værhardt en gang å hatt tilholdssted.
Fortsatt et godt stykke igjen til nattens oppholdssted, så det var bare å ta sats og sette seg i bilen igjen. En veldig flott kjøretur rundt øya her, så vi var glade for å ha gjort det.
Vi var ikke helt sikre på hvor vi var på et tidspunkt, og stoppet i et veikryss for å sjekke kart og adresser. Hadde vi kjørt 50 meter til hadde vi sett nattens overnattingssted 😅.