Mannskapet har en tendens til å stole fullt og helt på kapteinen, og han hadde til nå vist seg som en super reiseguide 😁. Det var ingenting som tilsa at det skulle bli noe forandring på det.

17. Mai og planen for feiring av nasjonaldagen var en tur mellom Riomaggiore og Manarola. Men for å komme dit skulle vi ta toget… Togene her i Italia har ikke gått helt når de skal, så da det kom et tog til stasjonen og kapteinen geleidet mannskapet om bord, ja da gikk vi ombord da… I det toget tøffet seg ut fra stasjonen sier kapteinen: “det står så mye folk igjen på stasjonen… kan det være feil tog?”… så oss litt febrilske rundt  og det så vitterlig ut som lite turfolk på toget, men mer ut som de skulle lengre med store kofferter og greier….

Da toget ikke stoppet på stasjonen i Vernazza og heller ikke i Corniglia, var det bare å innse at her hadde vi gått på feil tog… og leve i spenning en stund for å se hvor toget stoppet. Ikke hadde vi billett til annet enn til Riomaggiore heller 🫣

Krysset fingrene for at det ikke var billettkontroll og at toget ikke skulle helt Pisa før det stoppet 🤞. Ved første stopp hoppet vi av så fort det lot seg gjøre, så da ble det plutselig litt muligheter for å se seg rundt i La Spezia da 🤷‍♀️

Ruslet på kaia og kikket på luksusbåtene som lå der, mer som noen enorme flytende palass noen av de… noen seilbåter på størrelse med S/Y Flora lå og duppet der også, og vi begynte å glede oss til nye opplevelser med vår flotte balje 😊.

Og mens vi ruslet der, på vei opp igjen til sentrum for å finne oss litt lunsj i denne byen vi ikke skulle til denne dagen…

Ja der stod det visst santen fire kjekke sunnmøringer foran oss 😁. Flere fra samme kant av landet som oss som syntes 17. Mai kunne være fint i et annet land til en forandring.

Lunsjen ble inntatt på et hjørne i gågata, og her var pizzaen veldig god. Skulle tro at det var den alle steder i landet der pizzaen har sitt opphav, men det er hvert fall sikkert at den ikke er. Men er du på disse kanter, i gågata i La Spezia, akkurat der den store eggefontenen står, så prøv pizzaen her 😋🍕.

Fant riktig tog, og tok turen dit vi opprinnelig hadde tenkt, Riomaggiore.

Ruslet litt rundt, koselig by dette også, før vi startet på gåturen over til Manarola. Det gikk greit oppover trappene helt til vi nesten nådde toppen (ca 250 meter høy), da slo høydeskrekken inn med full styrke hos mannskapet… 😵‍💫

Nå var rådyra gode… eller var det gode råd dyre det heter 🤔 et eller annet måtte hvert fall til, for kunne liksom ikke ringe en venn med et fly for å bli hentet ned heller liksom….

God pause på toppen med de medbrakte appelsinene som resten av turgåerne også kunne tenkt seg, før en måtte prøve seg på nedstigningen. Ned samme vei som vi kom fra var ikke et alternativ, for det kunne jo hende det var bedre ned på andre siden en en hadde tenkt. Gikk tålelig greit et stykke, så traff vi en nordmann som kunne fortelle at tidligere den dagen hadde en turgåer skadet seg og måtte hentes med helikopter… Sant og si gjorde ikke akkurat den opplysningen saken noe bedre for mannskapet 🥵.

Men med list og lempe, god guiding fra kapteinen som sikkert ikke fikk sett noe som helst på veien nedover (siden han gikk baklengs for å støtte det pysete mannskapet) og en god porsjon liksomviljestyrke, så kom vi oss til Manarola 😅.

Nye trapper, små smug, pastellfargede hus og turister i alle farger og fassonger preget også denne byen.

Vi hadde til nå spist så mye dårlig mat på all slags restauranter, at nå fant vi frem til et sted der vi hadde funnet anbefaling for.

Nydelig god mat og vin, og skulle du finne på å være i Manarola så anbefaler vi lasagne og tiramisu på La Scogliera i Via Renato Birolli 92 😋 (og hvis du er som oss, så husk å bestille en salat til, for det synes vi er godt).