Været var ikke så verst, men bølgene var forholdsvis store på turen mot Espevær. Seilene fikk luftet seg godt, og det gikk ganske fort.

Mannskapet er ikke så innmari glad i å ligge utenpå andre båter, men her var det ingen valg. Kjekke folk i nabobåten hjalp til med fortøyningen, så det gikk som en lek. Livredde for at stedets butikk skal stenge før vi får tatt oss en tur, så måtte vi i land med en gang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi er jo innom alt som av butikker og spisesteder på disse små øyene, så det er ikke det at vi egentlig trenger så mye på butikken noen gang, men noen kroner legger vi igjen stort sett alle steder…

Andre ganger slår et sunnmørsgen til, og en går for tilbud. Sånn som her…

Akkurat da isen var spist og vi tenkte oss en luftetur, så begynte det å regne. Nå skulle det jo egentlig ikke komme så mye regn, men det stoppet liksom aldri… Da ble det middag ombord før vi ikledde oss fullt Helly Hansen antrekk og gikk på oppdagelsesferd. Fine hus, velstelte hager og koselige gater og småkaier.

Mens vi gikk der og beundret det ene huset og hagestuen der, så rundet vi hjørnet og så kule keramikkfigurer i et blomsterbed. Da åpnet døren seg, og stedets keramiker (Kristina Wilhelmina keramikk) lurte på om vi ville se keramikkverkstedet hennes.

Vi surret rundt i regnværet, men så går det som det ofte gjør…

Vi ble litt lei av å gå, og dessuten tørste. Da var det jo helt perfekt at vi akkurat da kom til det gamle posthuset. Det (ja, bygget på andre siden av bildet over) hadde nå blitt restaurant og pub, så her skulle vi få lesket oss og tørket litt opp igjen, ja klærne altså.

Med tålelig tørre klær etterhvert, var det bare å ta beina fatt tilbake til skuta. Måtte bare innom stedets kabelferge før vi anså oss ferdige med dette fiskeværet.

Fredag, ny dag og nye muligheter. Kaster loss og heiv oss ut på bøljan blå. Været var ikke så verst, men bølgene var svææære og seilene fikk atter luftet seg.

Etter vel 2 timer var det godt å få satt beina på jorda på Røvær. Ble tatt godt imot i havna og invitert på grillfest lørdagskvelden, men vi skulle jo bare ha en ørliten pittstopp på Røvær, så vi måtte takke nei denne gangen.

Liten øy, så her tok vi bare beina fatt til en oppdagelsesferd.

Ut fra Røvær var vi akkurat litt i seneste laget med å kaste loss, og vi var nr tre i rekken av seilere som seig ut fra havna… skitt om de også skulle til Utsira, og det var trangt om plassen…..

Her var rådyra gode, eller er det råda dyre…. i hvert fall så satte vi skuta i full fart og fikk passert de før vi skulle gjennom et sund, så da var hvert fall vi først om alle skulle samme vei.

Litt smått om senn etter å ha kommet et godt stykke utom sundet, ser vi at de setter kursen en annen vei og vi kunne slappe av så godt det lar seg gjøre i bølger som nærmer seg 3 meter høye….

Kapteinen bukserte sparkesyklene på land på Utsira, og vi var klare for ekskursjon.

Over asfalt og grus, gjennom myr og hei gikk det, og langt om lenge fant vi første mål.

Mens vi går, eller mer hopper fra tue til tue for ikke bli våt på beina i disse myrene, så snur plutselig kapteinen seg mot mannskapet og sier: “Hørte du den lyden?? Hva dyr kan det være??” Hvorpå mannskapet nesten dør av latter, og kapteinen skjønte hvor den lyden kom fra… Skulle jo bare prøve på en ørliten smyger, jo…. (og den som har levd hele livet i den tro at dette er kun mannfolk som gjør, ja du ble nok skuffet nå).

Her var det en del rester etter måsefeller fra svunne tider. Den gangen da ungjentene ribbet måser for å få fjør til dynen som skulle være til bryllupsnatten. Det gikk 80-100 måser til en slik dyne, og egentlig rart måsene ikke er utryddningstruet, eller var det kanskje ikke så mange friere på den tiden?

Men så kom vi til å lure på… for vi regnet vel egentlig med at måsene først ble drept, deretter ribbet for fjør… hvis de ribbet de uten å ta livet av de… er det vondt å bli ribbet?? Kapteinen mente at det var det sikkert, for de var jo innmari vondt de gangene mannskapet kom med pinsetten for å ta et øyebryn eller annet hår på vidvanke i kapteinens pene ansikt 🤷‍♀️. Og vokser fjør ut igjen om de blir ribbet i live??? Vi glemte å google alt dette ser vi nå, men kanskje du har svaret til oss?

På jakt etter et turmål til, så kom vi over et galleri i en gammel kjeller, og her var gatekunsten litt skumlere enn andre steder på øya.

Med litt feillesing av kart, fant vi til slutt frem til loshytten vi var på jakt etter. Tenk at de stod på disse fjellknausene og speidet etter båter, heiv seg i småbåter og rodde omkapp med andre loser fra stedet for å komme først og håpe på å få loset fartøyet til land. Det var ikke pyser disse losene som rodde i all slags vær ut altså.

I nordhavna på Utsira kom vi jammen og det over en restaurant der vi kunne få et glass på benken på utsida. Passet ypperlig med en pause altså.

Visste du forresten at Utsira fyr er det høyest plasserte fyret i Norge? Vi måtte jo ta turen også hit.

Flagrende fanter på tur lengtet nå tilbake til skuta, så det var på tide å snu sparkesyklene og sette kursen tilbake til sørhavna.

Nydelig kveld i havna.

Våknet til tykk tåke og vind, men vi kastet likevel loss og forlot Utsira.