Etter å ha proviantert på Nesjestranda, fant vi oss en flott vik, sammen med en hel haug andre mennesker som også trengte å kjøle seg ned i varmen. Her i Gåsøyvalen er det en bøye, men da vi kom var den opptatt så det var bare å få ut ankeret og hive seg i sjøen for avkjøling.

Plasket rundt og koste oss, lagde middag og plutselig så en observant kaptein at båten som lå i bøyen startet opp og skulle dra. Da fikk han opp dampen gitt, treiv opp ankeret og fikk flyttet skuta til bøyen. Og det liiiike før en annen båt som hadde tenkt samme tanken. Men altså, vi hadde ikke dårlig samvittighet altså, vi hadde lagt på anker her i timesvis før de kom så det så.

Vi kunne nok lagt på anker om natten, men det var litt ymse tilbakemeldinger på oppankring her, så vi gikk for den sikre bøyen når det likevel var mulighet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tror vi nesten fikk svømmehud mellom både fingre og tær denne dagen, for vi badet så mange ganger vi må ha mistet tellingen. Mulig varmeste dagen hittil, så deilig å få avkjøle seg.

Neste morgen stod vi opp til nok en flott dag, i følge værmeldingene den siste godværsdagen på ei stund. Så bare å utnytte været med to runder med bading før frokost før vi satt kursen mot Molde igjen. Det skulle være best vær her denne dagen, så da bare tar vi sol og varme når muligheten byr seg.

Mens skittentøyet fikk seg noen runder i gjestehavnas vaskemaskin, tok vi sparkesyklene rundt om i Molde. Kapteinen fikk bestemme middagen, så da stakk vi fra kokkelering og oppvask ombord og inntok middagen på Sabrura.

Og tenk, etter middag var det rene sengeklær å hente. Lite slår rene sengeklær når en skal krype til køys altså 😍

Merket at temperaturen ikke lenger var på 30 tallet når en trengte pels både på føttene og under rauva 😅. Omveltningen var enorm.

Etter en kjapp morgenproviantering kastet vi loss i gråværet. I 13 tiden la vi til kai på Misund og der var det tykk tåke så fjelltoppene var godt skjult. Da tråkket vi litt rundt i havna og de 3 butikkene som de har her.

Litt etterhvert lettet tåka, og vi spente på oss turskoene for en trappetur opp noen av Misundtrappene.

Mannskapet syntes det var tungt å løfte beina opp alle trappetrinnene denne dagen, og alle småpauser var ekstra kjærkomme.

Første mål for dagen var Digergubben og sakte men sikkert kom vi oss til slutt opp alle disse imponerende trappene og opp på toppen. Lurer på hvor i all verden de har fått noen av disse enorme steinhellene hit og på plass altså…

Mens vi stod der på toppen av Digergubben la mannskapet merke til et skilt til Klausethornet. Det så jo ut som en ganske enkel topp å nå, tenkte mannskapet som akkurat så vidt hadde kommet seg til Digergubben – tunge bein og småpjaskete i kroppen. Kapteinen var nok en smule skeptisk, ikke at han ikke ville gå dit, men omtenksom som han er lurte han egentlig på om mannskapet orket det denne dagen.

Men vi besluttet å prøve, så ett skritt om gangen, og vipps (ikke helt såå enkelt da men), så stod vi på toppen av Klausethornet og.

Siden vi nå hadde kommet så langt, da kunne vi gå via Trollhesten og Misundhornet, for da hadde vi fått en rundtur oppå fjellet. Og rundturer det liker vi best 😁.

Da vi kom ned igjen til båten var klokken blitt 2030, og lysten på å lage middag var så som så med. Da var det jammen godt det var en åpen thaimat-vogn rett ved, så vi bestilte mat slik at vi rakk å ta et bad mens maten ble laget. Vinn-vinn, andre lager maten mens vi kjølte oss ned etter fjellturen.

Nå skal det sies at en merker godt at temperaturen har gått nedover. Denne kvelden viste det ca 20 grader i vannet, men vi har sett vanntemperaturer helt opp i 27 grader denne uken vi har vært på tur. Så det ble bare et kjapt bad denne kvelden, og muligens også turens siste utedusj på badeplattformen.

Eneste fordelen med lavere temperaturer på kvelden, er at det er koselig å tenne stearinlys mens en koser seg med thaimat og noe godt i glassene.

Neste dag våknet mannskapet litt småpjaskete, så da orket vi kun en liten tur på sparkesyklene og ruslet oppover til Ørnekula. Var innom et gammelt handelssted på veien, for vi liker disse gamle bygningene som finnes overalt. Skulle bare ønske de ble tatt bedre vare på, for noen er direkte falleferdige.

Vel tilbake ombord sov mannskapet noen timer på dekk og våknet i bedre form. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å bli til neste dag, men etter en deilig fiskekakemiddag ble vi plutselig rastløse.

Så da bare kastet vi loss og fikk fantastiske seilforhold ut til Sandøy.

På Sandøy har de “den blå timen” med ulike konserter, rekeaften mm hvert år, og vi var så heldig at det var akkurat denne helgen. Som oftest kommer vi når alt er over.

Med fare for at noen kan risikere å kjenne seg igjen, men vi tror nok ikke vi har nådd så veldig langt i blogglivet, så må vi nok fortelle litt om tanker og funderinger vi til tider gjør oss om våre båtnaboer hist og her.

Det var så mye skrik og skrål i nabobåten da vi la til her, så her var vi sikre på at det var en barnefamilie på tur. Men så dukker plutselig nabodama opp dansende og hoiende på dekk, og prøvde etter beste evne å få mannen (hvert fall slik vi trodde det måtte være) til å komme ut og danse med henne. Må også si at akkurat da spilte de ganske høy musikk fra denne båten, samtidig som en annen nabobåt spilte høyt en annen type musikk. Så her var vi midt i smørøyet når det gjaldt ulike “konserter”, det eneste vi trengte å gjøre var å snu rette øret til det vi ville lytte til.

Men tilbake til den dansende damen i nabobåten – ingen kom for å danse med henne og etterhvert forsvant hun ned igjen til det vi mente var mann og barn utfra lydene som kom derfra. Men etter en del utbrudd av “hiiiihaaa” lyder, så måtte vi ta bort de barna fra våre spekulative fantasier. Kanskje de var slike som drev med ulike kinkige leker som ikke er for barn? Gjerne høylytt så naboene skulle få det med seg?

På dette tidspunktet fant vi ut at det beste var å forlate “åstedet” en stund, så vi tok sparkesyklene en runde rundt om på øya.

Etter å ha sparkesyklet rundt øya, beundret de vakre sandstrendene og funnet ut at stedets butikk hadde åpnet en stund dagen etter, våget vi oss tilbake til båten.

Stille og rolig fra nabobåten, så da kunne vi sjenke oss et glass og nyte kvelden.

Dagen etter skinte sola, det var varmere i været og vi pakket med oss en sekk med badetøy. Vi tenkte å våge oss på et bad på en ordentlig langgrunn sandstrand til en forandring. Til nå hadde jo all bading foregått rett fra S/Y Flora, så det store spørsmålet denne dagen var om mannskapet nå klarte å få kroppen under vann. Men jammen gikk det til slutt, sånn etter å ha gått milevis unna en brennmanet og hylt så høyt at stedets redningsmannskaper nesten kom løpende. Du skulle sett den svære grønnkrabben som tok veien over mannskapets fot!!!

PS, i den nabobåten med mye lyder fra dagen i forveien, viste det seg at det var to voksne par. Da vi fant ut av det under frokosten, ble vi enda mer usikre på hva de hadde hatt seg fore kvelden i forveien 🫣😉.

Etter badingen var vi i det kulturelle hjørnet, så da var vi innom et galleri med flotte malerier.

Enda litt lengre borti veien var det utstilling og noe salg av redesignet klær og etasjefat. Kreativiteten hos mannskapet holdt på å gå berserk etter inspirasjon herfra, og en kunne formelig høre syrommet rope etter mannskapet…

På stedets butikk der vi fikk kjøpt oss en is,

kom vi i snakk med en eldre dame som hadde flyttet hit for 70 år siden. Hun var dårlig til beins og hadde glemt solbrillene sine inne i butikken. Kapteinen, gentleman som han er, tilbød seg å hente de. Så han gikk inn, lette febrilsk, kom ut igjen og spurte etter farge og hvor hun kunne ha lagt de, fikk informasjon og gikk inn igjen. Kom ut igjen uten å ha funnet solbrillene, og mannskapet tenkte litt sitt… (er ikke første gangen kapteinen har lett etter noe uten å finne det, og mannskapet har funnet det rett foran øynene hans altså). Men akkurat før mannskapet tenkte på å gå inn og sjekke, så oppdaget vi solbrillene 🤭. De satt i halsen på damens t-skjorte 🤷‍♀️

Tenk å komme hit som 15-åring for å tjene, også 2 år etter ha giftet seg med en av øyas kjekke beboere. Som hun sa” fant mannen min her, eller kanskje det egentlig var han som fant meg”. Et fint liv hadde de hatt i lag, men det er også rart med hvor mye informasjon en sitter igjen med etter noen minutters prat med noen av våre eldre. Da de forlovet seg i Molde for mange mange år siden, fikk hun trekkspill av sin da fremtidige mann. I mange år spilte hun, men etter å ha mistet sønnen i en arbeidsulykke på en annen øy her ute, så ble trekkspillet lagt bort. Livet gir, og livet tar.

Neste stopp ble så Finnøya. Her inntok vi lunsj med bobler og øl på Finnøya Havstuer.

Det er koselig å ligge slik i en gjestehavn også, der en møter rare, artige, til tider sure, og også trivelige båtnaboer. Kapteinen som er den mest utadvendte introverte personen mannskapet vet om, kommer i kontakt med alle andre som beveger seg i sonene rundt oss. Feks da han skulle rusle seg en tur og se etter en badestrand i nærheten her på Finnøya, ja da brukte han sikkert en halv time bare å komme seg av kaia her 🤷‍♀️.

Men mange veldig trivlige folk i havna her altså, til kapteinens forsvar 🤭

Etter nok en god natts søvn, og våknet til naboer som mente det skulle bli veeeeeldig mye vind neste dag, valgte vi å ta turen hjemover en stund. Så kan en få vasket klær og funnet ut om en skal ta båten en tur til eller om bilen også skulle fått luftet seg litt.