Første natten i telt ute i en nasjonalpark i Tanzania…
Vi var jo veldig spente på hvordan dette skulle gå, for det skjedde jo rett som det var at ville dyr kom helt inn på området rundt teltene.
Som siste telt heeeelt på enden, svarteste natten og med følge bort til teltet, var det ikke fritt for at vi grugledet oss og sommerfuglene flagret litt ekstra i magen.
Da kveldsstellet var unnagjort og lyset slukket (ingen vits med mobilsurfing på senga for det var kun wifi i loungen på området) ble det stummende mørkt. Så mørkt at da en løve brølte i nærheten og det kom krafselyder fra taket, var det ikke fritt for at livet nesten passerte i revy noen sekunder…
Den hysteriske fnisingen fra paret på bryllupsreise i telt nr 22 (oss altså) ga seg etterhvert, og til slutt fant Ole Lukkøye også veien til teltet.
Våknet til vekkerklokken (ferie???) noen timer senere, kikket lettet på hverandre og konstaterte at vi hadde overlevd natten. Kunne da nyte utsikten i grytidlig morgenstund rett fra sengen, og det eneste som var i mellom var nettingen i teltet.
En vask, på med safariklærne og ut for å finne ut hva Tarangire kunne by på denne dagen.
Liiike borti veien for lodgen traff vi vårt første møte med ville dyr denne dagen. Vi satt jo heldigvis i bilen på vei rundt i parken, da vi med ett så en gjeng gribber krangle og kose seg.
En bøffel hadde blitt frokostmat for sultne dyr i grytidlige morgentimene, og noen gribber hadde sett sitt snitt til “free meal”.
Men med ett flakset de opp og flyttet seg noen meter, for her kom det en som var høyere oppe i dyrenes næringskjede.
En hyene kom snikende, han ville også ha “free meal”. Vår guide mente at det dyret som hadde fått has på bøffelen ikke var så langt unna. For hyenen kikket seg nervøst rundt hele tiden. Tok seg likevel noen jafs, før han raskt forlot åstedet og gribbene igjen tok over morgengildet.
Tarangire nasjonalpark er blant annet kjent for sine svære Baobab trær, og vi stoppet ved et for å vise hvor store de faktisk er.
Så kjørte vi rundt, på støvete og ekstremt humpete veier og så på ville dyr. Noen nærme og andre lenger ifra.
Med ett kom det noe informasjon på guiden walkie talkie. Vi har skjønt at all informasjon som kommer der ikke er helt til å stole på, så det må siles. Så vi som ikke kan mer enn tre ord på swahili, tenkte ikke så mye over det som kom.
Men da den utrolig behagelige sjåføren vår, som kjører så forsiktig det går an på disse ekstremt humpete veiene, snudde bilen og plutselig ble transformert til en rallysjåfør som skal vinne dette løpet, da skjønte vi at noe var i gjære.
Han kjørte det remmer og tøyler klarte, vi nesten fløy over humper og lå i svingene der i baksetet. Og med ett så vi flere biler oppstilt i grøftekanten og turistene sukket, hvisket og knipset bilder. Du vet de med slike enorme kameralinser de sukket nok mer enn andre.
Vi med fjonge mobiler 🤪 måtte mest frem med kikkerten en stund. For dette dyret var lenge gjemt i gresset, før det endelig krøp opp på en termitt tue for å speide rundt.
Da vi egentlig var begynt å bli lei av å stå der å se på denne leoparden langt der borte, da plutselig begynte den å bevege på seg.
Og med lette skritt, rett mot oss og alle de andre bilene. Det eneste som hørtes var “woow” og henføres sukk rundt oss fra alle kanter.
Nærmere og nærmere kom den, så nærme at den gikk under bilen vi satt i.
Spennende opplevelse og det var på tide med lunsj. Midt der ute på savannen så er det satt opp benker, parasoller og toalett noen steder.
Kom nærmere på flere dyr denne dagen.
Så var denne dagens safari over, og vi satt kursen tilbake til teltlodgen vår.
Spente på morgendagen her i Tarangire, da skal vi også forflytte oss til nytt område.
Ååå, så heldige dere var som fikk oppleve leoparden så nært!