Noe av det som er så kjekt ved å ikke ha planlagt så mye når en drar på tur, er jo at det plutselig kan dukke opp noe en har lyst å se nærmere på.
Fairy Pools var et slikt sted. Reklamen lokket med klare kilder og flotte kulper der en kunne nyte et forfriskende bad om ønskelig. Lettlurte turister på tur, heiv seg i bilen og kjørte avgårde. Langt om lenge, på smale og svingete grusveier, så kom vi omsider til det forlokkende stedet, Fairy Pools.
Vi skjønte jo litt lenger borti veiene at her kom vi ikke til å være alene, men likevel var overraskelsen stor da det var organisert med flere platå med parkeringsplasser og usmakelig dyr parkeringsavgift. Nå var hvert fall forventningene til stedet til å ta og føle på i denne leiebilen!
Mannskapet var fortsatt pjaskete i formen, og med gjennomtrengende vind fra alle kanter, var det bare å få på seg flere lag med klær.
Så var det bare å begynne å gå da… først nedover, deretter oppover… massevis av folk som tråkket rundt, fotograferte og bare sullet i veien langs denne gruslangte stien som slynget seg i landskapet.
Så da gikk vi der da, først i heise til vind, deretter kom sola og stekte…
Fant vi noe som så ut som badekulper?
Niks, ikke i våre øyne. Det er jo nesten mer vann i småelvene som renner nedover våte lokale fjell hjemme jo. Så det er bare å begynne å reklamere og ta godt betalt for parkeringen, for her har vi gått glipp av store penger. Putt på et kult navn, så har en til smør på brødskiva resten av livet 🤷♀️.
Fant oss et lite sted for litt medbrakt mat, og deretter fant vi bilen igjen, en smule skuffet over dagens opplevelser hittil.
Så gikk turen mot Inverness. Mannskapet dubbet, mens kapteinen kjørte.
Vel fremme i Inverness fant vi et parkeringshus vi følte det kunne være trygt å sette fra seg bil og det meste av bagasje over natten. Ble nok egentlig litt mindre betrygget da vi så skiltet ved heisen i parkeringshuset….
Mannskapet trengte en hvil, formen var rett ikke bra, og kapteinen gikk for å utforske byen. Han er god han der kapteinen, for etter en stund var han tilbake til det syke mannskapet, med alt av remedier de hadde å oppdrive på stedets apotek.
Litt smått og senn kom mannskapet seg ut av sengen og vi kunne lete etter et sted å spise middag.
Kapteinen kunne nok tenkt seg å prøve ut stedets uteliv denne fredagen, men det syke mannskapet måtte nok kapitulere og håpe at formen var stigende neste dag.
