Når en ikke helt vet hvor en skal begynne… når hodet er fullt av magiske øyeblikk, og det bare kjøres på med flere helt sykt fantastiske opplevelser…

En ting er hvert fall sikkert, og det er at hvis det er slik med bryllupsreiser så burde en enten giftet seg oftere eller reist på bryllupsreise oftere 🤭😂. Vi satser på det siste for vår del 🤷‍♀️.

Det er nå en gang slik at vi er ganske så bortskjemte på både det ene og det andre hjemme i Norge, og Internett er av de. Så det blir mest bilder og minst tekst, til tross for at det stort sett bruker å være motsatt fra denne kanten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men kanskje det kommer tekst til bildene ved en senere anledning, når en har både nett og kapasitet.

Dagen startet med tidlig avreise fra vårt utrolig flotte overnattingssted, Arusha Planet Lodge. Vår hyggelige guide, som også kjørte oss i går, var på pletten også i dag.

Han tok oss først med på en liten reise gjennom Arusha by, der vi kjørte gjennom markeder og trange gater. Ved et sted ble han så oppgitt over køen at han tok en annen vei, med det resultat at vi stod enda mer fast. Men vi koste oss i baksetet og fikk et godt innblikk i dagliglivet her i sentrum. Vi konkluderer også med at vi tviler på om de har vikeplikt, høyreregler og lign her. For her kjører en inni et kryss, og nekter å gi seg når en har kommet inn. Med det resultatet at det er fullstendig fastlåst, som tetris liksom…

Vi var også innom Masaienes (urbefolkningen) kumarked. Her kom de gående, gjerne i over 10 km hver vei i stekende sol og uten vann, for å prøve å få solgt noe av buskapen sin. En kunne være skikkelig uheldig og måtte gå den lange veien hjem med uforutrettet sak…

Dagens mål var Tarangire nasjonal park.

Allerede like innenfor porten så vi de første dyrene og fuglene.

Sebra, bøfler, apekatter, stork og pelikan, alle like tørste og delte fint på vannhullet.

Det å kjøre rundt i dette tørre landskapet, der vi ser noen dyr nærme og andre lenger unna, er helt eventyrlig.

Vi så store elefantflokker lete etter vann i inntørket elveleier. For noen fantastiske dyr 😍.

Men å flere ganger møte på de, og de kommer helt bort til bilen… Det er ubeskrivelig.

Vi var til og med vitne til en løvinne som skulle hatt en sebra på menyen i dag. Først lå hun lenge og speidet, før hun reiste seg, snek seg stille og forsiktig mot sebraene. En gang så det ut til at de oppdaget henne, for plutselig satt de på sprang.

Men tålmodig løvinne, stod som forstenet og sebraene kom tilbake og gresset videre. Hun snek seg nærmere og nærmere sebraene, la seg stille under en busk i skyggen og ventet. Til slutt måtte hun innse at det ikke ble sebra på menyen i dag, og lusket seg grasiøst tilbake til flokken sin.

Vet ikke helt hvem som ble mest skuffet, for vi må nok innrømme at det hadde vært skikkelig kult om vi fikk se en løve jakte.

Etter å ha ristet rundt på tørre veier i noen timer, med den ene dyreopplevelsen etter den andre, så var tiden inne for å finne lodgen vår for de neste nettene.

Og vi var utrolig fornøyd med de to forrige nettenes husvære, men nå ble vi helt satt ut. Altså, vi visste jo hva vi har bestilt, men en ting er å lese om det og se bilder av det på nettet, en annen ting er å oppleve det in real life!

Vi bor nå inne i Tarangire nasjonalpark, i Tarangire safari lodge.

Det er ingen gjerder rundt lodgen vi bor på, og det er ganske vanlig med elefanter rundt teltene både på dag og nattestid. Telt ja, for vi bor i telt. Ikke nødvendigvis slike telt vi drar på tur med hjemme, men like fullt telt. Teltduken er det eneste som skiller oss fra dyrene utenfor.

Teltet er utstyrt med seng, fast gulv, dusj og do. Når det er mørkt ute, er det ikke lov å gå ute mellom teltene og loungen alene. Så da må vi ha med vakt. Og er vi i teltet og vil til loungen må vi vifte med en lykt for å tilkalle noen som følger oss.

Vi har egen veranda på teltet, med utsikt til savannen og elven nedenfor. Der går det store flokker med ville dyr.

Etter en rask dusj og skifte av støvete klær, gikk vi til terrassen på loungen.

Bare noen få meter nedenfor oss gikk elefanter og ulike bøffelflokker. Det er helt ubeskrivelig å sitte så nærme, og ha dette dyrelivet og denne utsikten så tett på.

Mørket falt etterhvert på, og det er ikke mørkt, det er beksvart. Stjernene lyser på himmelen, lyden av sirisser i trærne og knakingen av elefantene i buskaset.

Finnes ikke ord, må rett og slett oppleves.