1 års bryllupsdag skulle markeres med en aldri så liten (eller kanskje ikke så innmari liten…) ferie til varmere strøk. Det syntes vi var helt på sin plass, da selve bryllupsreisen året i forveien bestod av noen timers sykkeltur på Haramsøya.

Fordi vi er trege i avtrekkeren og ikke helt klarer å bestemme oss for hvordan komme til landets største flyplass som kan ta oss til varmen, endte vi opp med å kjøre til Gardermoen.

Da var det greit med en overnatting i Lillehammer på vei nedover.

Uten helt å avsløre hvor endelig destinasjon er, så kan nå en hvert fall uansett fortelle om de litt merkelige boardingrutinene som er hos enkelte flyselskap. Det stod altså store skilter alle steder for dette selskapet at seneste innsjekk for bagasje var 60 min før avgang, og boarding senest 20 min før avgang. Ikke at vi var sent ute altså, men vi sullet jo litt rundt, skaffet oss noen kontanter, spiste en pølse i farta og snirklet oss mellom haugevis av andre reisende på vei bortover mot gaten vi skulle til.

De store tavlene der alle gatene og opplysninger på flyvninger, fikk plutselig #Go to gate” en god time før avgang. Så da ble vi jo litt småstresset da, for det skjønte vi lite av, så da skyndte vi oss litt ekstra til gaten da. Gjennom passkontrollen og kontroll av boardingpass, og vipps så var vi omtrent innesperret i en innegjerdet binge sammen men en haug andre folk. Men noe mer skjedde ikke, og ikke kom vi oss ut igjen for å kunne sette oss ned heller….

Så, 40 min før oppsatt flytid viser opplysningstavlen “Gate closing”, og vi ser forvirret på hverandre… Også her står det at boarding er senest 20 min før avgangstid….  Så begynner de å slippe inn i puljer, så klart de med de dyreste billettene først, og da vi sist (for noen steder må jo tross alt Sunnmøringer spare) så klart. Kom innenfor neste sjekkpunkt av boardingpass, og der stod det stille igjen….

Kom oss på vingene til slutt, satt på hver sin film og så gikk nå timene. Stappfullt fly og litt vanskelig å få beveget seg, men det gikk greit. Maten var beste flymaten hittil i livet, og med bobler i glassene for å feire bryllupsdagen var vi vel fornøyde.

Mellomlanding – gikk ut av flyet, klokken var rundt 23 og det var svarte natten ute, oooog 30 grader 🤭. Vi mellomlandet på Hamad internasjonale flyplass som ligger i Doha, Qatar.

Svær og flott flyplass, endatil en hage inni her som har ville dyr som hadde teselskap.

Også gikk vi for en liten matbit på nattestid, for vi mente jo fortsatt at vi hadde god tid på de derre 20 min med boarding før flyet skulle gå…

Plutselig bare hørte vi navnene våre, og i et lynglimt for det gjennom hodet… wow, er det noen som har lest bloggen vår på denne siden av kloden og kjent oss igjen?!?! Har vi virkelig blitt kjendiser, kanskje kan vi bli med på noen av de derre kjendisprogrammene på tv med slike folk vi aldri har hørt om, få betalt for blogging og slutte å jobbe????

Heeelt til resten av setningen kom: ” go to gate immediatley ”

Var bare å ta beina på nakken, springe til gaten, vise boardingpass og bli skysset ut i en ventende buss. Og der, ja nei der stod nå bussen da… og vi ventet og ventet, og lurte på hva i alle dager som hastet slik 45 min før flyet skulle gå?

Konklusjonen her er hvert fall som følger: det som står på alle skilt, boardingpass og lignende, stemmer ikke med det som faktisk gjøres og det som står på tavlene for gate og boardinginformasjon. Så kanskje de skulle gjort en oppdatering her og der 🤷‍♀️🤷

Jaja, nye 5,5 timer ombord ventet, og endestasjon for første ferieuken.