Etter en skikkelig god natts søvn våknet vi uthvilte og klar for nye eventyr. En vaffel hver på Onas strikkebutikk/landhandel før vi kastet loss mot nye steder vi enda ikke hadde lagt noen planer for.
Vi har ingen store planer når vi flagrer rundt med S/Y Flora, og det er en av de tingene som gjør det så innmari digg. Ikke stresser vi, ikke har vi planer og vi tar dagene akkurat slik som de kommer. Akkurat slik vi begge liker det 😁. Hvis noen har lyst å møtes oss på tur så får vi så klart til det, så om andre er i sonen der vi er, så må en bare skrike ut 😊.
Men i denne runden så er det hvert fall nordover det går, og etter noen timer i stekende sol og med bare så vidt nok vind til at vi kunne ha opp et seil på deler av turen, så la vi til kai på Grip.
Om det var slik at vi kunne vurdert å ta el-sparkesyklene på land på Ona, så var ikke det noe å vurdere her i det hele tatt. På et blunk hadde vi gått alle de små gatene mellom de søte husene her, nesten blitt overfalt av noen hekkende terner og måker, sprunget for livet for å ikke få nebb i hodet og likevel konkludert at her ble det middag i fjøra. Hentet grill og mat og fant oss en fin plass i sola med utsikt mot havet, grillet hamburgere og drakk noen bobler. Vet ikke jeg altså, men vil tro at dette går under en kveld som livsnytere atter en gang 🤷♀️😍.
Solnedgang på Grip, før vi spaserte tilbake til våre hekkende naboer ved S/Y Flora.
Noen som skjønner hvorfor enkelte skal være mer eglete enn andre? Det gjelder både mennesker og dyr, for jammen ble det lite søvn på mannskapet denne natten. Det vites dog ikke om det var de skrikende måkene eller den kjensgjerning at mannskapet hadde blitt bysset i søvn på overfarten til Grip, og da allerede var uthvilt… mye søvn ble det hvert fall ikke, der mannskapet lå og hørte på både måkeskrik og kapteinen som sov 🤷♀️.
Dag 3 og avreise fra Grip i strålende sol. Videre kurs mot nord, og denne dagen hadde vi bare vind fra nord så det ble lite seil. Men desto mer sol og stekende varme. Var bare å kaste klærne der vi satte kurs mot horisonten.
Et lite stopp på Veiholmen for litt proviant og en is. Rusletur på nok en flott sted med mange gamle fine hus, artige navn på husene og flere spisesteder (som alle er stengt mandager) for de som vil mette magen, før vi fartet videre.
Når en tøffer sånn avgårde i sakte fart, så hører vi litt musikk, spiller litt spill, putler med litt ymse eller enda til hører på Reiseradioen på NRK. Ett og annet fra ymse radioprogram fester seg fast en stakket stund, og det hender at noe må prøves ut i levende livet med diverse resultat. I hvert fall hadde kapteinen fått med seg at et kyss skulle vare minst 6 sekund (!). Ingen som sa hvordan en vet hvor lenge det er, slik at en har kontroll på tiden da, men…. Mannskapet kan hvert fall melde hjem om at det ikke er helt det store med slike seks sekunders kyss, der det telles høylytt 1001, 1002, 1003 osv underveis… Førte hvert fall til latterkramper da 🤷♀️🤣.
En vet det, at en kar som bor på Sula lengter tydeligvis hjem, så da ble det oppankring på Sula da 🤭. Litt lenger uti havgapet dette Sulalandet her, enn der kapteinen til vanlig holder hus.
Tøffet til kai, blikkstille sjø og solskinn, middag på dekk i stekende kveldssol, før vi gikk opp på fyrtårnet for fotosession i solnedgang.
Nydelig sted med massevis av små holmer og skjær, og ekstra pluss for varme og sol. Ja, altså helt til vi stod der oppe på fyrtårnet og alt snudde og vinden plutselig skrudde seg på fra alle kanter.
Kapteinen slo mannskapet så inderlig i backgammon før køya ble funnet. Egentlig ble det spilt om hvem som skulle måtte ligge i gummien (gummibåten altså), men heldigvis fikk mannskapet ligge inne likevel 😅.
